Gå til sidens hovedinnhold

FN advarer om en nært forestående landeplage

- Hvis vi ikke stanser svermene nå, kan det ende med rødt farenivå, sier norsk ekspert.

Flere land i Øst-Afrika og Sør-Asia er rammet av gresshoppeinvasjoner som fortærer alt de kommer over av matavlinger. Ørkengresshoppen formerer seg i rekordfart og kan potensielt utgjøre en enorm trussel dersom de fortsetter å formere seg.

- Hver gang de formerer seg, øker bestanden med 20 ganger. En bestand på 20 vil øke til 400, deretter 8000, 160.000, 3.2 millioner, 64 millioner, 1.28 milliarder og så videre, sier avdelingsdirektør ved Avdeling for skadedyr ved Folkehelseinstituttet, Preben Skrede Ottesen, til Nettavisen.

Les: FN: Nesten 700.000 drevet på flukt i Syria

Så langt har både Somalia og Pakistan erklært nasjonal krise, og flere land står for tur dersom det ikke kommer inn nok penger til å stanse «landeplagen». Frykten er at det også kan bryte ut gresshoppeinvasjon i land som Kenya, Sør-Sudan, Etiopia og Uganda.

FNs ernærings- og landbruksorganisasjon (FAO) mener gresshoppeinvasjonen mangler sidestykke i både omfang og skadepotensial.

Utbruddet anses å være det verste på mange år, og enda verre kan det bli.

- Mest ødeleggende landeplagen

Leder for FNs humanitære innsats (OCHA), Mark Lowcock, sier til Associated Press at utbruddet kan «utvikle seg til å bli den mest ødeleggende landeplagen med gresshopper som vi kan minnes i vår levetid, hvis vi ikke minker problemet raskere enn vi gjør for øyeblikket».

- Er det snakk om en landeplage, Ottesen?

- Ja, det er det for så vidt. Det er snakk om noe man ikke ønsker. Man sier at skadedyr per definisjon er et dyr som konkurrerer om våre matfat. Sånn sett er det en pest og en plage, sier han.

Les: Samler inn penger til «veldedig organisasjon» ingen har hørt om

FN anslår at det kan være 500 ganger så mange gresshopper til sommeren hvis omverden mislykkes med å stanse ørkengresshoppene fra å formere seg ytterligere i regionen.

For øyeblikket er det stille før stormen. I Somalia er neste generasjon med gresshopper fortsatt så små at de ennå ikke utgjør noen trussel. Men når de vokser seg store, kan de true matforsyningen til millioner av mennesker i regionen som allerede lider av matmangel og fattigdom.

- Verden trenger å vite at det var her det startet. I løpet av de neste tre-fire ukene vil disse nymfene, som vi kaller dem, utvikle vinger, sier talsperson for FAO, Alberto Trillo Barca, til Associated Press.

- Nesten umulig å stanse dem

Ottesen sier det er helt avgjørende å ta knekken på gresshoppene før de vokser seg store og får vinger.

- Hvis de først begynner å sverme, er det nesten umulig å stanse dem. De kan bevege seg 150 kilometer per dag. Det sier seg selv at man ikke kan følge etter dem med fly, helikopter eller lastebil, sier han.

- Den direkte konsekvensen er at de spiser opp matavlinger, enten før eller under innhøstning. De snaubeiter beiteområder for kyr og andre dyr, slik at de som driver med kvegdrift må flytte dyrene til andre områder der de ikke har beiterettigheter, og da kan det oppstå konflikter. Så konsekvensene er hungersnød for både mennesker og dyr, sier Ottesen.

Les også: FN-ekspert kaller fattigdommen i Spania for grusom

Ber om internasjonal bistand

FAO etterlyser nå økonomiske midler til å håndtere problemet. Midlene skal gå til direkte bekjempelse av dyrene mens de ennå er små og vingeløse, erstatte dyrefôr som går tapt som følge av gresshoppeinvasjonen, nødhjelp til mennesker som er rammet av matmangel og kartlegging av områder med gresshopper.

- FAO har bedt om å få 80 millioner dollar for å bekjempe utbruddet. De har så langt fått inn 20. Norge har bidratt indirekte gjennom krisefond, men ikke med direkte øremerkede midler, sier Ottesen.

Regnskyll førte til flere gresshopper

De pågående utbruddene på Afrikas Horn og Sør-Asia skyldes sykloner som skylte innover Den arabiske halvøy for snaut to år siden.

- Dette startet i mai 2018. Da kom det to sykloner med kraftig regnskyll innover den sørlige delen av Den arabiske halvøy. Dette er et område hvor det ikke bor noe folk og hvor det ikke er noe næringsvirksomhet. Denne gresshoppen lever i tørre ørkenområder, men når det kommer regn og det blir grønt, formerer de seg, sier Ottesen.

- Etter hvert som de blir mange, ligger det i deres natur at de svermer ut av et område til nye områder med mat. Og da flyr de stort sett med vinden. Og vinden gikk på den tiden i retning av Iran og Jemen. Og da var veien kort til Afrikas Horn, sier han.

Les: Norge skjerper klimamålet for 2030 til minst 50 prosent

Braket løs etter syklon

Ottesen sier situasjonen var tilsynelatende under kontroll på tampen av fjoråret. Men så skjedde et værfenomen som snudde alt på hodet.

- FAO følger situasjonen nøye. De er for så vidt vant til sånne lokale utbrudd med gresshopper, og de trodde de ville få kontroll på situasjonen. Men på Afrikas Horn kom det ved årsskiftet 2019-2020 nok en syklon med regnskyll, og da braket det løs med en ny oppformering. Nå har de (gresshoppesvermene red.anm.) fulgt vinden nedover mot Kenya, sier han.

- Kan man knytte dette opp mot klimaendringer, Ottesen?

- Nei, det tror jeg ikke. Disse oppblomstringene av gresshopper har skjedd i tusenvis av år og er nevnt både i Bibelen og Koranen, blant annet som én av landeplagene i Egypt.

Les også: Norsk banebrytende klimateknologi kan gi millioner av arbeidsplasser: – Enormt

Nærmer oss rødt farenivå?

Ottesen sier det fortsatt er tid til å bremse utviklingen, men understreker at det haster og at det vil kreve enorm innsats.

- Dette har blitt omtalt som en full krise. Det er det faktisk ikke. FAO operer med fire farenivåer: grønt, gult, oransje og rødt. Nå er vi på oransje. Men hvis det ikke gjøres stor nok innsats for å bekjempe svermene, frykter FAO at vi havner på rødt farenivå, sier han.

Ottesen sier at farenivået vil rykke opp til rødt farenivå dersom gresshoppene i Kenya og på Afrikas Horn får mulighet til å formere seg igjen.

- Da vil man få en re-infestasjon i områder som er rammet fra før. Det vil også kunne spre seg videre til andre land i Afrika, men også til India.

Ottesen har lang erfaring med bekjempelse av insekter, og har blant annet samarbeidet med FAO i en tiårsperiode på 1980- og 1990-tallet om gresshoppeproblematikken.

Lovløse konfliktfylte områder

Ottesen sier det er utfordrende å bekjempe denne typen gresshopputbrudd i konfliktrammede områder som Somalia og Jemen. I tillegg er dette ofte områder som mangler infrastruktur og veinett.

- Det er vanskelig. De landene det gjelder er heller ikke så flinke til å samarbeide. FAO står overfor en del problemer.

I Kenya, Somalia og Etiopia er det igangsatt omfattende sprøytning med innsektsmidler fra fly som skal ta knekken på gresshoppene, men bruken av innsektsmidlene er omstridt ettersom giften også kan ramme økosystemet. Det er også snakk om å eksperimentere med en type sopp som kun rammer gresshoppen.

Kommentarer til denne saken