Gå til sidens hovedinnhold

FN legger fram ny klimaoversikt: - Jeg er stadig mer bekymret når jeg ser hva som faktisk skjer

FNs klimapanel legger fram ny rapport om status i klimaendringene. - Dette er alvorlig for verden allerede, sier norsk bidragsyter.

FNs klimapanel (IPCC) la fram første delrapport av IPCCs sjette hovedrapport mandag klokken 10.00. Dette er første gang på hele syv år at FNs klimapanel presenterer en samlet oversikt som viser status i klimaforskningen.

Over 700 av verdens mest ledende klimaforskere fra 90 land har bidratt i den sjette hovedrapporten, og 250 klimaforskere har bidratt i den første delrapporten som legges fram mandag.

- Denne første delrapporten er en problembeskrivelse for klimaendringer. Det handler om det som rent fysisk skjer. Hvor varmt det har blitt, hva som skjer med nedbør, is og havnivå, og hva som kan skje framover avhengig av hvor mye klimagasser som slippes ut, sier seniorforsker Bjørn Hallvard Samset i Cicero - senter for klimaforskning til Nettavisen mandag formiddag.

Les også: Ny flom i Kina – 80.000 evakuert

- Jeg er stadig mer bekymret

Samset er én av 250 bidragsytere i den første delrapporten. Delrapporten offentliggjøres etter en sommer med voldsomme naturkatastrofer som har preget avisoverskriftene.

Temperaturrekorder i Canada, skogbranner i California og Sibir, flomkatastrofer i Tyskland og Kina, hetebølger på den nordlige halvkule og nå sist kraftige skogbranner i Hellas, er bare noen av hendelsene som tilskrives menneskeskapte klimaendringer.

Samset erkjenner at han er bekymret for utviklingen.

- Jeg er stadig mer bekymret når jeg ser hva som faktisk skjer rundt oss. Det er det ingen tvil om. Samtidig er dette såpass tett opp på det som klimaforskere har sagt er i gang og som vil fortsette å skje. Selv om hver enkelt hendelse er en overraskelse, som for eksempel flommen i Tyskland i sommer, så er ikke utviklingen en overraskelse, men en forsterkelse av det vi allerede har sett, sier Samset.

Les også: Store deler av småby i California har brent ned

- Dette er alvorlig for verden allerede, og det vil bli enda mer alvorlig. Det er den negative siden. Den positive siden er at vi har fortsatt en god mulighet til å unngå de verste konsekvensene, sier han.

- Kan fortsatt nå to-graders-målet

- Tror du det er reelt å nå to-graders-målet?

- Det er forskere som oppsummerer hele tiden hva som vil være konsekvensene hvis vi holder det vi har lovet i dag. Dersom de største løftene holdes nå, så begynner vi å nærme oss å kunne holde to-graders-målet. Men de løftene er litt som løftene til en utrent person som skal løpe maraton, at det avhenger av viljestyrken, sier han.

Det var på klimatoppmøtet i Paris i 2015 FNs medlemsland vedtok målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader – og helst under 1,5 grader.

Les også: Hellas kjemper mot «marerittbrann» utenfor Aten

Første delrapport som legges fram i dag (mandag), omhandler i første rekke de fysiske klimaendringer og det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget.

- En ting som vi nesten kan beklage overfor leserne, er at det ikke kommer så mye i rapporten om hvordan klimaendringene påvirker samfunn og natur. Det er tema for neste delrapport som kommer til våren, sier Samset avslutningsvis.

- Ingen er trygge

Den danske økonomen Inger Andersen, som er direktør for FNs miljøprogram (UNEP), var én av dem som kom med en kraftig advarsel innledningsvis på pressekonferansen i Genève klokken 10.00.

- Dere (klimaforskerne red.anm.) har fortalt oss i over tre tiår om farene ved å tillate oppvarming av planeten. Verden lyttet, men hørte ikke etter. Verden lyttet, men handlet ikke kraftig nok. Og som et resultat er klimaendringer et problem som vi opplever her og nå. Ingen er trygge. Og det forverres stadig raskere. Vi må håndtere klimaendringer som en umiddelbar trussel, sa Andersen på pressekonferansen.

- Dette gjør meg livredd!

Partileder i MDG, Une Bastholm, har følgende kommentar til FNs klimarapport.

- Dette gjør meg livredd! Koronapandemien er ingenting mot konsekvensene klimakrisa får for dagens unge. Ekstremvær med flom, hete og brann er den nye normalen i Europa, og nå sier FN at det blir enda verre. Millioner av mennesker må flykte, og hele økosystemer kollapser. Det haster mye mer enn vi tidligere har trodd, og Norges neste statsminister er den siste som har sjansen til å bidra til å få stanset det, sier Bastholm i en uttalelse.

Bastholm sier at rapporten er en sterk påminnelse om risikoen og faren ved norsk oljepolitikk.

- Dette er en påminner om hvor livsfarlig norsk oljepolitikk er. Med olja er vi verdens syvende største eksportør av klimagasser, og vi har til og med tjent oss rike på det. Det er til å grine av at Erna og Jonas lukker øynene for dette og nekter å ta stilling til hvor lenge vi skal holde på med den galskapen. Nå må de svare: Hvor lenge skal Norge tjene seg rik på å ødelegge framtida til barn over hele verden? Når er det nok?

- MDG blir kalt for radikale og ekstreme når vi sier vi må slutte å hente opp mer olje, gjøre det dyrere å forurense og lettere å velge miljøvennlig. Men det ekstreme er å fortsette med dagens politikk, legger hun til.

Frp: - Vi må involvere Kina

Terje Halleland, som er energi- og miljøpolitisk talsperson i Frp, sier at rapporten understreker viktigheten og behovet for å få kullforbruket i Asia ned.

- Vi hadde ventet at det var dette som skulle komme i rapporten, altså en bekreftelse på de utfordringene vi står overfor. Utfordringen nå er å tilpasse seg en tøffere natur og de endringene som kommer, sier Halleland til Nettavisen.

- Rapporten viser at dette er et globalt problem som må løses globalt. Det Europa og Norge gjør er positivt og bra, men vi er ikke i nærheten av å oppnå resultater hvis vi ikke klarer å involvere Asia og spesielt Kina i å redusere utslippene. Vi er nødt til å få kull på dagsorden, sier han.

- Norske miljøvernorganisasjoner slåss om å få redusert norsk gassproduksjon, men problemstillingen er ikke der nå. Vi må finne løsninger på hvordan det fortsatt kan være vekst i Asia samtidig som vi får redusert utslippene. Veldig dyre tiltak i Vesten, og spesielt i Europa, gir veldig liten effekt sammenlignet med hva man kunne oppnådd ved å bruke de samme pengene til å redusere utslipp andre steder. Pengene kunne blitt brukt til veldig lavt hengende frukt andre steder, sier Halleland og viser til det økende kullforbruket i Asia.

Økt risiko for farlige vippepunkter

1,5 grader passeres i samtlige hovedscenarioer i den nye rapporten fra FNs klimapanel. Det betyr mer ekstremt vær og økt risiko for farlige vippepunkter.

Etter en sommer preget av ekstreme hetebølger, skogbranner og dødelig flom har FNs klimapanel (IPCC) presentert første del av sin nye hovedrapport. Bildet som tegnes, er dystert.

Den globale oppvarmingen blir trolig høyere enn 1,5 grader i samtlige utslippsscenarioer som forskerne har funnet grunn til å vurdere. Selv om utslippene kuttes drastisk, er det stor risiko for at dette klimamålet ryker.

- Klimaendringene påvirker allerede samtlige regioner på jorda på flere måter. Endringene vi opplever, vil øke med ytterligere oppvarming, fastslår Panmao Zhai, en av forskerne som har ledet arbeidet med rapporten.

Verst tenkelig scenario

Omfanget av endringene er helt avhengig av størrelsen på de globale klimautslippene, ifølge IPCC. Scenarioene i rapporten viser hva som trolig skjer ved store, middels eller ingen utslippskutt.

Selv med massive og svært raske kutt vil den globale oppvarmingen trolig nå 1,6 grader rundt 2050. Ett lyspunkt er at temperaturen deretter kan synke under 1,5-gradersgrensen igjen mot slutten av århundret.

I scenarioet med størst utslipp kan oppvarmingen i verste fall passere katastrofale 5 grader innen 80 år.

Uansett hvilken retning vi er på vei, er det svært mye å vinne på å kutte utslipp. Utslippskutt vil uansett bremse den globale oppvarmingen – og konsekvensene av den.

- Vi må bremse den så raskt og så kraftig vi klarer, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

Ikke lenger tvil

Etter mange tiår med klimaforskning gjenstår fortsatt noen spørsmål som forskerne er usikre på. De kan ennå ikke si helt sikkert hvor mye varmere det blir som følge av en gitt mengde utslipp.

Men på ett viktig punkt feies tvilen til side i den nye IPCC-rapporten: Forskerne er nå helt sikre på at menneskeheten har varmet opp kloden.

IPCC kommer med oppdaterte anslag for temperaturøkninger i ulike deler av verden, nedbørsendringer, issmelting og stigende havnivå. Samtidig advarer forskerne om at situasjonen kan bli verre enn antatt.

Ett eksempel er havnivåstigningen. Den vil trolig bli på mellom 30 centimeter og 1 meter innen 2100.

Men IPCC kan ikke utelukke en kraftigere stigning på opptil 2 meter. Da vil store bebodde områder mange steder i verden bli oversvømt.

Havstrømmer svekkes

Én kilde til usikkerhet er risikoen for såkalte vippepunkter. Uttrykket brukes om situasjoner der utviklingen gradvis når en terskel og deretter endrer seg raskt og dramatisk.

I Atlanterhavet vil systemet av havstrømmer som kalles AMOC – og som er knyttet til Golfstrømmen – høyst sannsynlig svekkes. IPCC tror ikke havstrømmene plutselig kollapser, men advarer samtidig mot konsekvensene hvis dette likevel skjer.

Da blir det brå endringer i klimaet og været blant annet i Europa.

Selv om klimaendringene fortsetter mer som ventet, kan konsekvensene bli dramatiske. IPCC spår stadig mer intense hetebølger, mer styrtregn, kraftigere orkaner og mer tørke i noen regioner – blant annet rundt Middelhavet.

Stigningen i havnivået ventes å fortsette i århundrer eller årtusener, uansett hvor mye utslipp vi kutter nå. Det skyldes delvis den kraftige oppvarmingen i Arktis og issmeltingen på Grønland.

- Må bli dødsstøtet for fossile energikilder

FNs generalsekretær António Guterres beskriver IPCC-rapporten som et kraftig varsku for menneskeheten. Guterres mener verdens land må avslutte all leting etter fossilt brensel. I tillegg mener han subsidier som i dag går til fossil energi, må flyttes over mot fornybar energi.

- Denne rapporten må bli dødsstøtet for kull og fossile energikilder, før de ødelegger planeten vår, sier han i en uttalelse.