Førstkommende søndag starter FNs klimatoppmøte (COP26) som avholdes fra 31. oktober til 12. november i den skotske byen Glasgow. I den anledning skal 192 land melde inn sine klimaløfter og utslippsmål for 2030 og 2050.

COP26 har kunngjort at det svært ambisiøse målet fra Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, må være innen rekkevidde.

- 1,5 grader er det nye 2-gradersmålet, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) på mandag, da han orienterte norsk presse om klimaforhandlingene i Glasgow.

Den ferske klimaministeren gjentok flere ganger at 1,5-gradersmålet vil være «veldig, veldig krevende» å oppnå.

Les også: Biden mangler én stemme for å sikre amerikansk klimaplan

Klima-versting lanserer en «hul» klimapolitikk

Australia, som er én av verdens største eksportører av gass og kull, anses å være en klima-versting. Australias CO2-utslipp er blant de høyeste i verden per innbygger.

Tirsdag lanserte den australske statsministeren Scott Morrison landets nye klimaambisjoner. Planen er å kutte utslippene til netto nullutslipp innen 2050. Det vil si at man ikke slipper ut mer klimagasser enn det man klarer å fange opp.

Australia vil imidlertid ikke endre på sine kortsiktige klimaambisjoner, og vil fortsatt ligge på et mål om en utslippsreduksjon på mellom 26 og 28 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005-nivå. Til sammenligning har land som Norge og USA kunngjort løfter om en halvering i utslippene innen 2030.

Kritikerne mener Australias nye klimaambisjoner, som Morrison kaller «den australske måten», mangler konkrete tiltak til hvordan landet skal oppnå målet om netto nullutslipp i 2050, samtidig som de skal fortsette med fossilt brensel.

Den australske regjeringen viser til at de skal redusere utslippene ved hjelp av «teknologiske gjennombrudd» og «globale teknologiske trender».

Les også: WMO: Nytt rekordnivå for klimagasser i atmosfæren

- Like sterk som en våt papirpose

Brannøkolog ved Murdoch University, Joe Fontaine, sier at den nye klimaplanen til Australia er «like sterk som en våt papirpose.

- Å ta med seg en såpass hul politikk til Glasgow vil bare ytterligere forsterke Australias rykte som en klimasinke og juksemaker, noe som strekker seg helt tilbake til Kyoto i 1997, sier Fontaine i en uttalelse og viser til verdens første forpliktende klimaavtale.

Klimaforsker ved Climate Analytics, Bill Hare, sier det er overhode «ingen sjanse» for at Australias nye klimaplan vil kunne innfri målet om netto nullutslipp innen 2050.

- Det henger rett og slett ikke på greip, sier Hare, ifølge CNN.

FN: - Endeløse lidelser

FN har lagt sammen alle nasjonale klimamål (Nationally Determined Contributions) som foreløpig er meldt inn fra deltakerlandene til klimatoppmøtet i Glasgow. Resultatet er nedslående, skal vi tro en oppdatert FN-rapport. Regnestykket viser en forventet utslippsøkning på 16 prosent fram til 2030, sammenlignet med 2010-nivået.

«De ferskeste funnene til FNs klimapanel (IPCC) viser at en sånn økning, med mindre det endres raskt, kan føre til en temperaturøkning på om lag 2,7 grader ved utgangen av dette århundret,» lyder meldingen fra FN.

- Budskapet til denne oppdateringen er høyt og tydelig: Partene må fordoble klimainnsatsen hvis de skal avverge en global temperaturøkning som overstiger Paris-avtalens mål om å være godt under 2 grader - og ideelt sett 1,5 grader - ved utgangen av dette århundret, sier FNs klimasjef Patricia Espinosa i en uttalelse.

Les også: Er du fortsatt skeptisk? Nå er forskerne 99,9 prosent enige

- En overskridelse av temperatur-målet vil føre til en destabilisert verden med endeløse lidelser, sier hun.

- Vi er ikke i nærheten av der vitenskapen sier vi bør være, sier Espinosa.

- Fryktelig mye verre hvis vi går forbi 1,5 grader

FNs klimapanel har estimert at verdens klimautslipp må reduseres med 45 prosent fra 2010-nivå innen 2030 hvis en skal klare å begrense temperaturøkningen til under 1,5 grader, og 25 prosent reduksjon innen 2030 ved 2 graders økning.

- Selv om vi lykkes med de mest ambisiøse målene fra Paris, at vi faktisk klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader og så går over til en netto nullutslipp, karbonnøytral framtid hvor vi ikke slipper ut mer klimagass enn det vi fanger opp - som jo er et veldig, veldig krevende mål - så er den verden betydelig verre enn den vi lever i akkurat nå. Det er en god del varmer enn 1,11 grader som er cirka der vi er nå, sa klima- og miljøminister Eide på mandag.

- I den verden (ved 1,5 graders økning red.anm.) er det også mye mer skogbranner, flom, jorderosjon, tørke og ekstremvarme. Omfanget av ekstreme værhendelser er større på 1,5 grader oppvarming enn det er på 1,11 grader. Og det er ille nok nå, noe vi så i sommer. Det er bare det at det er så fryktelig mye verre hvis vi går forbi 1,5 grader, sa Eide.

Eide sa på mandag at klimafinansiering blir et viktig punkt på klimatoppmøtet. Hensikten med klimafinansieringen er å hjelpe utviklingsland til å oppnå egne klimamål, samt bistå dem med å tilpasse seg klimaendringer.

- Fra vår side er det viktig å bidra til at klimafinansiering generelt går opp, men også at andel som går til klimatilpasning går opp som andel av det, sa Eide.

Denne uken kom nyheten om at målet der industriland skal stille med 100 milliarder dollar i årlig klimafinansiering, er tre år forsinket.

Leder forhandlingene om kvotehandel

Eide har fått en viktig nøkkelrolle under klimaforhandlingene i Glasgow. Sammen med Singapores minister for bærekraftig utvikling og miljø, Grace Fu, skal Eide lede forhandlingene om artikkel 6 fra Paris-avtalen. Artikkel 6-reglene omhandler blant annet internasjonalt kvotehandel. Målet er at regelboka for kvotehandel skal kunne ferdigstilles i Glasgow.

- Det er ofte sånn at de viktigste spørsmålene er også de som fremstår som mest tekniske og nerdete, sa Eide.

- Norge har et særlig ansvar for det som heter artikkel 6. Det går på handel med kvoter og hvordan man skal forholde seg til gamle og nye kvoter, hvordan man skal rapportere på kvoter, hvordan man kan unngå dobbeltrapportering og sørge for at alle ulike former for kvotehandel knyttes til reelle utslippskutt – at det faktisk representerer reelle utslippskutt, og ikke bare er et slags avlat for å kjøpe seg fri, sa klima- og miljøministeren.