FNs nye bærekraftmål vedtatt

Børge Brende, Erna Solberg og Tine Sundtoft på vei ned 2nd avenue til FNs hovedkvarter på Manhattan før de skal inn og høre Pave Frans tale i hovedforsamlingen.

Børge Brende, Erna Solberg og Tine Sundtoft på vei ned 2nd avenue til FNs hovedkvarter på Manhattan før de skal inn og høre Pave Frans tale i hovedforsamlingen. Foto: Johannes Worsøe Berg (NTB scanpix)

Statsminister Erna Solberg (H) var blant de mange lederne som fredag banket gjennom FNs nye bærekraftmål under åpningen av høynivåuka i FNs hovedforsamling.

25.09.15 18:21

Utryddelsen av ekstrem fattigdom er det viktigste blant de nye bærekraftmålene, mener statsministeren.

– Får vi utryddet ekstrem fattigdom, har vi kommet langt, sa Solberg til NTB like før hun skulle delta på plenumsmøtet der bærekraftmålene ble vedtatt.

– Dersom vi ikke når bærekraftmålene, vil vi se en verden med flere konflikter, mer sult og færre muligheter for de unge. I Norge har vi allerede sett litt av de konsekvensene det kan få for oss, med flyktningkrisen i Europa, sier hun.

– Mer radikal politikk

Men det er andre mål som kan komme til å kreve de største politiske endringene i Norge. Ifølge forskere innebærer FNs nye bærekraftmål at Norge må føre en mer radikal politikk, ikke minst når det gjelder klima.

– Vi trenger en mer radikal politikk enn vi har i dag, særlig når det gjelder å redusere forbruk og klimautslipp, mener forsker Svein Erik Stave ved forskningsstiftelsen Fafo, som sammen med kollega Arne Backer Grønningsæter har sett nærmere på hva FNs nye bærekraftmål vil bety for Norge.

De tidligere tusenårsmålene handlet spesielt om fattige land og hva rike land kunne gjøre for å bidra til utvikling. De nye bærekraftmålene er annerledes ved at de er retningsgivende for utvikling av nasjonal politikk i alle FNs medlemsstater

Mindre forskjeller

Blant andre mål som kan bli utfordrende for Norge, er målet om at de 40 prosentene med lavest inntekt heretter ha en større inntektsøkning enn resten, mens trenden med økende ulikhet må snus. I tillegg er Norge forpliktet til å redusere både forbruket, avfallsmengden og klimautslippene.

Men hvordan det skal skje, er foreløpig uklart.

– Vi har ikke helt klare planer for hvordan vi skal følge opp målene, innrømmer statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet.

I 2019 skal Norge avgi rapport til FN om hvor langt vi er kommet i å oppfylle bærekraftmålene. Ambisjonen er at målene skal være oppfylt innen 2030.

Mørkt bakteppe

Med borgerkrigen i Syria, flyktningkrisen og klimaendringene som bakteppe er verdens ledere nok en gang på plass i FNs hovedkvarter for å finne felles løsninger på verdens utfordringer.

Også utenriksminister Børge Brende (H) mener at det viktigste bærekraftsmålet er kampen mot ekstrem fattigdom, og også han trekker fram flyktningenes situasjon.

– Jeg var selv i Libanon på tirsdag. Der så jeg hvordan syriske flyktninger ikke har tilgang til skoler. Sånn kan det ikke fortsette. Vi kan ikke være overrasket over at disse menneskene ønsker å flykte derfra, sier han.

Bedre samarbeid?

Det er duket for en rekke møter mellom verdens mektigste ledere, og Brende håper FNs høynivåuke kan føre til et bedre samarbeid mellom stormaktene.

– Det er veldig viktig at FN samler stormaktenes ledere. Jeg håper særlig møtet mellom Barack Obama og Vladimir Putin kan føre til et bedre samarbeid og en bedre forståelse dem imellom, sier Brende til NTB.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) mener at Norge har en unik mulighet til å drive miljøkamp under FNs hovedforsamling.

– Denne uken skal jeg ha møter med ledere fra verdens største utslippsland. Det gir oss en god mulighet til å påvirke disse i en mer miljøvennlig retning, sier Sundtoft til NTB og peker blant annet på hvor viktig det er at Kina kommer til New York med løfter om nye klimatiltak. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.