*Nettavisen* Nyheter.

Fødte på badegulvet

Foto: Line Finnøy Bakken

Siri Vennatrø fikk beskjed om å ta paracet. I stedet ble det barnefødsel på baderomsgulvet.

Når og hvordan et barn har tenkt å komme til verden er aldri helt forutsigbart. Det fikk trebarnsforeldrene Siri Vennatrø (26) og Reidar Aune (29) erfare med siste medlem i familien.

Pappa Reidar måtte trå til på badegulvet hjemme hos svigermor. Med mobiltelefonen klemt mellom øret og skulderen fikk han forløst samboer Siri på badegulvet. Lille Karoline kom til verden.

Tre uker for tidlig

Dramatikken startet 29. april. Hjemme i Skjelstadmark kjente Siri at de falske riene, kynnerne som hun har hatt mange av i dette svangerskapet, tar til igjen.

- Det begynte i 12-tida om dagen, og da det ble kveld og klokka lei mot 22 fikk jeg streng beskjed av samboeren om å ringe føden. Der sa de at jeg måtte ta to-tre paracet. Jeg tok fire. Tenkte at der visste de hva de holdt på med.

Men smertestillende hjalp ingen verdens ting.

- Selv om jeg er trebarnsmor skjønte jeg ikke at dette var veer - ikke «kynnere». Begge forrige fødslene startet med at vannet gikk. Det var vel derfor. Det var ikke særlig vondt heller, sier Siri Vennatrø.

At det ennå var tre uker igjen til termin gjorde vel også sitt.

Vannet går

- Klokka 03 om natta gikk jeg i dusjen for tredje gang den dagen. Dusjing hjelper også mot kynnere. Mens jeg sto der gikk vannet, og da skjønte jeg jo hva som var på gang, forteller Siri.

Hun løp ned trappa til samboeren Reidar som var temmelig fortumlet.

- Og mens han gikk for å ha voks i håret løp jeg rundt i huset for å lete etter tyggegummi mens jeg holdt opp magen for at ungen ikke skulle komme ut. Dette har vi ledd av etterpå. En blir litt stressa i en slik situasjon og gjør mye rart. Jeg fikk ringt etter ambulanse, vi vekte ungene og fikk satt oss i bilen for å levere de til mora mi som bor i ti minutters avstand til oss.

Der skjønte 26-åringen at de ikke kom lenger.

- Jeg fortet meg inn på badet hvor jeg bare måtte legge meg ned. Da ringte ambulansen og jeg fikk tatt opp mobiltelefonen, men jeg måtte bare legge på. Etter to pressrier var jenta ute. Reidar tok imot henne, og jeg tror det føltes som en evighet for oss begge før babyen skrek selv om det var etter få sekunder, sier Siri.

Lettelse

Alt gikk bra, og det er paret svært lettet over.

- Jeg har epilepsi, og derfor var det litt ekstra risikabelt. Vi ble temmelig stressa alle sammen. Ikke minst Reidar, men nå i ettertid sier også han at det er litt ekstra stas at han har tatt imot henne selv. Det ble en ekstra opplevelse, sier Silje.

- Hva tenker du om at du måtte føde hjemme?

- Jeg har tenkt litt i ettertid på at jeg ikke fikk komme på føden. Jeg hadde vært inne dagen før på ultralyd på grunn av at magen hadde vokst så veldig i det siste. Det ble konstatert at jenta var over 4.000 gram og at jeg allerede da hadde 2–3 centimeter åpning. Noe som jo tydet på at fødselen var i gang, sier Siri Vennatrø, som likevel er mest opptatt av at alt tross alt gikk bra.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.