Gå til sidens hovedinnhold

Følgene av vold vi altfor sjelden tenker over

77 år gamle Mohammad Iqbal ble hyllet som helt etter at han overmannet Philip Manshaus i moskeen i Bærum i fjor. Nå kommer det fram at også heltedåder har store kostnader.

Heldigvis har de fleste av oss bare erfaring med alvorlige voldshendelser fra mediene og fra Netflix eller andre strømmetjenester.

Her kan vi til gjengjeld daglig bli fôret med skurker og helter, politi og røvere, mordere og redningsmenn. Men bare sjelden får vi innblikk i de egentlige kostnadene ved voldshendelser. Særlig gjelder det de psykiske langtidsvirkningene.

LES MER: 77-åringen var med og overmannet terroristen. - Han kom for å drepe

Derfor er de detaljerte referatene fra saken som nå pågår i Bærum Tingrett nyttig lærdom. Mandag fortalte 77 år gamle Mohammad Iqbal om heltedåden vi alle husker.

Det var Iqbal som klarte å ta våpenet fra Manshaus, i et basketak der tiltalte avfyrte to skudd med haglegeværet. Han traff ikke, men det var nære på: Iqbal kjente at det flagret i buksebeinet.

Vi andre kan jo bare forestille oss: Når du kjenner det flagre i buksebeinet er du ganske nær døden.

- Jeg tok fra ham det ene våpenet og slo ham i hodet med det, forklarte Iqbal rolig i retten.

Men Manshaus var ikke bevisstløs, og Iqbal vurderte å slå en gang til. Men da tenkte han på hva politiet kom til å si. Og han var redd for at slagene kunne bli fatale.

- Han kunne dødd, sa 77-åringen.

Så langt kunne skrekkbildene fra terrorangrepet på Al-Noor islamic Centre i Bærum i fjor vært hentet fra en TV-serie. Det kunne også bildene fra dagene etter, der Iqbal og kameraten Mohammad Rafiq ble hyllet på politihuset i Oslo.

Men i retten fikk helten også spørsmål om hvordan hendelsen har påvirket ham i etterkant, og det er da vi blir minnet om det vi bare så altfor sjelden tenker over.

77-åringen forklarte at det gikk sterkt inn på ham. I tre uker dro han ikke hjemmefra, men holdt seg bare inne. Han fortalte barna sine at han var redd.

Og det verste:

I dag, hele ni måneder etter hendelsen, er angsten der fremdeles. Han har søvnvansker, og han har sluttet å gå ut alene. Sønnen hans, som også vitnet, fortalte at faren har forandret seg og at helsen er blitt merkbart dårligere.

Les flere kommentarer av Erik Stephansen

Dette skjer altså selv om det var Iqbal som «vant». Det var jo han som nedkjempet terroristen, og ble nominert som Årets navn 2019 av blant annet Nettavisen.

Likevel likner reaksjonene på de som fortelles fra voldsofre på gata, de som blir ranet, eller slått ned - eller utsatt for terrorliknende vold fra ungdomsgjenger.

Vold virker, heter det. Derfor er det så viktig at også ettervirkninger av vold blir dokumentert, slik at også de blir tatt med når straffen til gjerningsmannen skal utmåles - i tillegg til selve terroren.

Slik også frykten må tas med. Frykten udåden skaper hos allmenheten, særlig blant muslimer eller adopterte og andre som ikke er hvite nok i huden for nazister av Manshaus' type.

Kommentarer til denne saken