*Nettavisen* Nyheter.

Pernille Huseby

Folkehelsa er for dyrbar for avgiftskutt

DYREST I EUROPA: Norske alkohol- og tobakkpriser er desidert dyrest i Europa.

Avgiftskutt på alkohol vil gå utover folkehelsa. Derfor tar vi avstand fra Høyres forslag. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Høyres programkomité foreslår å redusere avgiftene på sukkerholdige produkter, øl og vin for å skape flere arbeidsplasser i en koronapresset økonomi. Det er dårlig nytt for folkehelsa.

Derfor tar Actis avstand til dette forslaget, sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Diabetesforbundet, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke og Rådet for psykisk helse. Vi jobber alle med å fremme god folkehelse.

Konsekvensen av forslaget om avgiftskutt, er at de viktigste kildene til dårlig helse, sykdom og tidlig død, blir billigere. Da er det vår oppgave å sette ned foten. Kjell-Magne Rystad mener, i motsetning til oss, at høye alkoholavgifter gir svært skadelige konsekvenser. Der tar han feil.

Les også: Høyre-forslag om alkohol: Avholdsindustrien går som vanlig i vranglås

Gode valg

Ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, kronisk lungesykdom og psykiske lidelser, står for to av tre dødsfall i Norge.

Dette utgjør hele 87 prosent av sykdomsbyrden.

Fellesnevneren for sykdommene er at de påvirkes av levemåten vår, der sukker, alkohol og tobakk, sammen med lite fysisk aktivitet, utgjør de viktigste risikofaktorene.

Les også: Høyre vil ha billigere sprit og vin - møter sterk motstand: - Ikke riktig tidspunkt midt i en koronapandemi

Actis er opptatt av at folk skal kunne ta gode valg. I den sammenheng er avgifter et godt og effektivt virkemiddel.

Erfaringer fra Finland

Pris og tilgjengelighet påvirker forbruket av alkohol, på samme måte som med alle andre varer.

Vi trenger ikke å se lenger enn til naboen vår Finland.

De senket avgiftene på alkohol med 33 prosent i 2004. Da steg konsumet med 10 prosent i løpet av ett år - og holdt seg stabilt på dette nivået de neste årene.

Tre år etter avgiftslettelsen var det en økning i alkoholrelaterte dødsfall på 31 prosent, sammenlignet med årene før.

Les også: Nettavisen har spurt alle partiene: Dette sier de om taxfree-ordningen

Forbruket steg mest hos de med lav inntekt og de som allerede hadde et høyt forbruk. Dermed bidro avgiftsreduksjonen til økte sosiale helseforskjeller.

I Storbritannia ble det dokumentert 2000 flere alkoholrelaterte dødsfall over en syvårsperiode, etter at avgiftene ble satt ned i 2012.

Bremsekloss

I Norge er det en bred politisk enighet om en restriktiv og solidarisk alkoholpolitikk.

Mange av oss kjenner noen som sliter med egen eller andres alkoholbruk. De begrensningene vi som fellesskap aksepterer, som regulerte salgstider, alkoholavgifter og skjenkebegrensninger, fungerer som bremsekloss for de som sliter med overdreven bruk eller avhengighet.

Les også: Oversikt for hele Europa - så mye dyrere er det i Norge

Det er god samfunnsøkonomi å sørge for at færrest mulig blir avhengig, utvikler andre sykdommer eller faller utenfor arbeidslivet.

Kutt kvota i stedet

Det er forståelig at Høyres programkomité ønsker å demme opp for grensehandel og beskytte norske arbeidsplasser. Men vi trenger ikke å velge mellom arbeidsplasser og folkehelse.

Les også: Høyre vil senke alkoholavgiftene - det viktige er å fjerne all taxfree-handel

Om Høyre i stedet velger å redusere eller fjerne innføringskvoten på alkohol vil vi få redusert grensehandel, bedre folkehelse og økte inntekter til staten.

Reduserte avgifter derimot vil være et tapsprosjekt på sikt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.