Folkehelseinstituttet er bekymret for cocktail-effekten

Sprøytemidler er trolig det første mange tenker på når man nevner miljøgifter, men det finnes i lufta, vannet og ikke minst i produkter som klær og kosmetikk. 

Sprøytemidler er trolig det første mange tenker på når man nevner miljøgifter, men det finnes i lufta, vannet og ikke minst i produkter som klær og kosmetikk.  Foto: (Colourbox)

- Ikke gode nok systemer for å vurdere helserisikoen.

Det er i dag forholdsvis gode systemer for å undersøke effekten av forskjellige former for kjemikalier og miljøgifter. Det har derimot knapt vært forskning på hvordan forskjellige kjemikalier og miljøgifter fungerer i kroppen når de kombineres.

I enkelte miljøer har dette blitt omtalt som «cocktail-effekten» - der totaleffekten av miljøgiftene er større enn summet av hvert enkelt stoff.

Forsker: - Ren mat fins ikke og detox-kurer er bortkasta penger

Svært mange nye stoffer

Og utfordringen er at det er svært mange nye stoffer som kommer til på markedet.

- Antallet kjemikalier som blir registrert har økt ekstremt. Bare i 2014 ble det registrert flere kjemikalier enn fra hele perioden mellom 1965 til 1990, skriver Folkehelseinsituttet (FHI) i forbindelse med Folkehelserapporten 2018.

Det internasjonale CAS-registeret har nå registrert hele 142 millioner ulike stoffer, og dette er stoffer som kan finnes i både mat, luft, vann og i forskjellige produkter som klær og kosmetikk.

Forsker og kjemiker Trine Husøy. Foto: Foto: fhi.no

- Jeg er ikke så glad i dette cocktail-effekt-uttrykket, men det betyr at vi blir utsatt for flere kjemikalier samtidig til daglig. Både forskere, myndigheter og mange andre er interessert i dette. Bekymringen ligger i at det er mange flere kjemikalier som blir registrert, og vi vet ikke nok om alle sammen. Det gjøres helsevurderinger på ett og ett stoff, men vi trenger metoder for å vurdere den samlede effekten, sier Trine Husøy, seniorforsker i avdeling for toksikologi og risiko i FHI, til Nettavisen.

- Uoversiktlig situasjon

- Dagens situasjon er uoversiktlig. Før ble vi utsatt for færre miljøgifter, men i større mengder enn i dag. Etter hvert har vi fått mye kunnskap om og bedre kontroll på de eldre klassiske miljøgiftene, som inkluderer blant annet tungmetaller og PCB-er. Halveringstiden for mange av disse kjemikaliene i kroppen er ofte lang, sier seniorforsker i avdeling for toksikologi og risiko, forklarer hun.

- Situasjonen i dag er at vi blir utsatt for veldig mange flere kjemikalier enn tidligere, og som vi ofte har mindre kunnskap om. Mange av disse oppholder seg i kroppen i kort tid. Dette gjør det utfordrende å knytte eksponeringen til helseeffekter.

Les også: Ny forskning viser at økologisk mat er en krise for miljøet

Ikke kjemisk rekaksjon mellom stoffene som bekymrer

- Mange kjenner til farene ved å blande klorin og salmiakk; har dere noen eksempler på at cocktail-effekten er farlig i kroppen?

- Det som skjer med klorin og salmiakk er en kjemisk reaksjon i vaskebøtta, og det er ikke det samme som skjer i kroppen. I kroppen er det ikke nødvendigvis snakk om en kjemisk reaksjon mellom kjemikaliene, men for eksempel at stoffer kan virke på biologiske mekanismer som fører til samme helseeffekt, og at de da kan øke effekten av hverandre, sier Husøy.

Dette kan gjelde flere helseeffekter av kjemikalier, som for eksempel kreftutvikling og hormonhermende effekter, og ifølge Husøy kan det være stor avstand i tid mellom eksponering for miljøgifter og eventuell helseskade.

Forskes mer på kombinasjoner

Hun sies det nå jobbes aktivt med å finne nye metoder for å se på hvordan stoffer kan virke sammen. Flere forskningsprosjekter ved Folkehelseinstituttet er i ferd med å kartlegge hvilke kjemikalier vi blir utsatt for, blant annet EU-prosjektene Helix og EuroMix.

- Vi jobber med å finne nye og raskere metoder for å undersøkelsene mulige helseeffekter, med spesiell fokus og bedre screeningmetoder, og det er stor fokus på det i EU og forskningen generelt, sier Husøy.

Hun understreker at det høye antallet stoffer som registreres, ikke i seg selv betyr at vi utsettes for større fare.

- Det er ikke slik at de 142 millionene stoffene i CAS-registeret per definisjon er farlig, men når det er så mange nyeså er det vanskelig å få oversikt. Jeg er kjemiker, og synes ikke at kjemi i utgangspunktet er farlig, men økningen av nye kjemikalier er en utfordring, sier Husøy.

Les også: FN advarer mot stadig mer jordforurensing

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.