RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fondssparerne svikter Oslo Børs

Sist oppdatert:
Hvis du tror at penger som pøses inn i aksjefond, vil sende Oslo Børs videre oppover, bør du tro om igjen. Det viser beregninger iMarkedet har gjort
Siden slutten av tredje kvartal har det hver eneste måned vært en solid netto tegning i norskregistrerte aksjefond. Det har altså blitt pøst nye og friske penger inn i aksjefond, som så skal kjøpe aksjer for disse pengene.

Totalt sett er netto nytegning i norskregistrerte aksjefond nesten 5 milliarder kroner fra utgangen av tredje kvartal i fjor.

Mange har pekt på at dette vil bidra til å trekke børsene videre oppover, selv om man ikke lenger synes aksjene er like billige som for ett år siden.

Dette kalles likviditetseffekten.

Totalt sett er det selvsagt riktig, men man kan ikke uten videre ta skrittet videre og si at det vil trekke kursene på Oslo Børs oppover.

En gjennomgang iMarkedet har gjort av statistikk fra Verdipapirfondenes forening viser nemlig at pengene som er puttet inn i aksjefond ikke har gått til fond som overveiende investerer på Oslo Børs.

Norske fondssparere har sendt pengene ut i verden, ikke til Oslo Børs.

For å være nøyaktig er det siden slutten av tredje kvartal i fjor tatt ut netto 56.053 kroner fra aksjefond som overveiende investerer på Oslo Børs.

Disse fondene har altså hatt en ørliten negativ likviditetseffekt på Oslo Børs de siste månedene.

Så er det forbehold: En del fond som ikke klassifiseres som norske, investerer likevel mye på Oslo Børs, for eksempel Skagen Vekst, som har hatt solid tegning.

I tillegg vil globale fond også kunne putte en liten del av pengene sine på Oslo Børs.

Dessuten kan likviditeten komme fra andre hold: Privatpersoner kjøper aksjer direkte, pensjonskasser og livselskaper investerer, og penger fra aksjonærer i oppkjøpte selskaper kan pløyes tilbake på Oslo Børs.

Men bildet er likevel slående, for fond som investerer på Oslo Børs har tradisjonelt stått for en betydelig del av forvaltningskapitalen blant norskregistrerte aksjefond.

Nå går pengene primært ut i verden, og gjerne langt vekk. Fond som investerer i "emerging markets", i Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa, for eksempel, gjør det bra. Det samme gjør globale fond.

Fond som konsentrerer seg om Europa taper derimot. Det samme gjør bransjefond, som investerer for eksempel innen helse eller IT og var solid på moten for noen år siden.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere