Før døde like mange av selvmord som i trafikken. Nå er ikke tallene til å kjenne igjen

Antallet drepte i trafikken er redusert med 66 prosent siden 1970. Selvmord har økt med 75 prosent.

04.12.14 07:54
HTML EMBED

I 1970 ble 560 personer drept på norske veier. I 2013 var antallet redusert til 187. Altså en reduksjon på hele 66 prosent i løpet av 43 år. Tilsvarende tall for selvmord viser at 325 tok sitt eget liv i 1970, mens 569 tok selvmord i fjor. En økning på hele 75 prosent.

1977 var det første året hvor det var flere som begikk selvmord enn som ble drept i trafikken, 460 selvmord mot 442 drept i trafikken.

Fra slutten av 1960-årene til slutten av 1980-årene ble selvmordsraten fordoblet hos både menn og kvinner, til 24 per 100.000 hos menn og ni per 100.000 hos kvinner. Mens i perioden 1991 til 2005 falt forekomsten av selvmord hos menn, før den flatet ut. Blant kvinner har raten vært konstant de siste 20 årene.

Helsetilsynet regner med at mellom 3500 og 7500 personer årlig forsøker å ta sitt eget liv.

- Enorm utvikling siden 1970

Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, sier det er vesensforskjell på å skulle forebygge trafikkulykker og selvmord.

- Vi som jobber med trafikksikkerhet rår over en rekke virkemidler av fysisk karakter for å redusere antallet ulykker. Da tenker jeg for eksempel på å bygge nye og bedre veier, lage og oppfordre til kjøp av sikrere biler, utvikle bedre føreropplæring, bygge mer midtrekkverk og sikre sideterreng, samt utvikle og kjøre ulike holdningskampanjer. Det har skjedd en enorm utvikling av kunnskap og mulige virkemidler og tiltak innenfor trafikksikkerhetsområdet siden 1970, sier Guro Ranes til Nettavisen.



- I tillegg er den akuttmedisinske kompetansen og muligheten til å rykke raskt ut blitt betydelig bedre. Summen av alt dette har bidratt til at antallet trafikkdrepte har gått ned. Reduksjonen av antall drepte i trafikken er et resultat av et systematisk, langsiktig og kunnskapsbasert arbeid.

Saken fortsetter under bildet.

212 mennesker omkom i trafikken i 2009. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)


Bilbelte har reddet mange

Bilbeltebruk er trolig en av faktorene som har gjort mest for å få ned antallet trafikkdrepte. Fra og med 1971 skulle alle nyregistrerte biler ha bilbelte i forsetet. Fra 1975 ble det påbudt å bruke bilbelte i forsetet i alle biler der sikkerhetsbelte var montert, fire år etter kunne du få bot hvis du ikke brukte det. Fra 1984 måtte alle nye biler ha bilbelte i baksete også. Året etter var det bruksplikt.

- Det er klart at bilbelte har reddet mange liv. De som skal forebygge selvmord sitter ikke på slike virkemidler. De kan ikke på samme måte bygge eller regulere seg ut av problemet. Mens en bilbeltekampanje er noe som potensielt kan hjelpe alle, må selvmordsforebygging i mye større grad klare å treffe eller identifisere de rette individene. Det er veldig annerledes og mye vanskeligere, sier Ranes.

Saken fortsetter under bildet.

- Mens en bilbeltekampanje er noe som potensielt kan hjelpe alle, må selvmordsforebygging i mye større grad klare å treffe eller identifisere de rette individene, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen. Foto: Knut Opeide

- Fjerner du en selvmordsmetode, finnes en annen

Forsker Finn Gjertsen ved Folkehelseinstituttet forklarer det på denne måten:

- En ulykke er et fenomen ingen ønsker skal skje. Det kan skje fordi vi ikke mestrer en situasjon, noe går galt og vi kan bli skadet eller til og med drept. På noen områder, som trafikk, er vi villige til å gå veldig langt i å regulere vår adferd for å forbygge ulykker. Vi godtar at vi ikke kan kjøre bil når vi har drukket alkohol og vi godtar at vi ikke kan kjøre i 80 km/t forbi en skole. Dessuten godtar vi at vi blir bøtelagt hvis vi gjør dette. Det er mulig å regulere hardt for å få ned skadeomfanget, sier han til Nettavisen og fortsetter:

Finn Gjertsen forsker ved Folkehelseinstituttet mener det er på tide å se på om tiltakene innen selvmordsforebygging faktisk har hatt en effekt. Foto: Folkehelseinstituttet

- Det er mye mer håndterbart å få ned ulykkestallene, sammenlignet med en situasjon der personen ønsker at det skal skje en skade. Selv om en kan skifte mellom ønsket om å leve eller dø, er den en grad av intensjon om å skade. Fjerner du en metode for selvmord, for eksempel forbyr skytevåpen i Norge, så finnes det alltid en annen metode. Derfor er det ikke slik at hvis en satser like mye penger på selvmordsforebygging som på forebygging av trafikkulykker, at selvmordstallene nødvendigvis går like mye ned.

Må få hjelp tidligst mulig

Psykolog og førsteamanuensis, Erlend Mork ved Universitetet i Oslo, mener alle som jobber med selvmordsforebygging har mye å lære av arbeidet med veitrafikken.

- De har jobbet systematisk for å se hvor systemet svikter. En av tingene vi har vært opptatt av de siste årene er å få på plass et kartleggingssystem når det gjelder selvmord innen psykisk helsevern og iverksette mer målrettede systemer innen pasientsikkerhet, sier han til Nettavisen.

Han sier mye tyder på at behandling hjelper.

- Men en god del strever med depresjoner, selvmordstanker og livskriser uten å være i kontakt med hjelpeapparatet. Vi må få en økt innsats for å nå ut til folk som trenger det på et tidligst mulig tidspunkt. Blant annet ønsker vi å få psykisk helse og mestring inn i skoleverket, sier han til Nettavisen.

Har tiltakene hatt effekt?

Myndighetene har ifølge Helsedirektoratet de siste tiårene lagt ned en betydelig innsats for å forebygge selvmord og var blant de første landene i verden til å innføre nasjonale tiltak for å forebygge selvmord tidlig på 1990-tallet.

Tidligere i år kom det en ny handlingsplan for selvmordsforebygging. Gjertsen savnet ett punkt i planen. Han understreker at dette er hans personlige mening og ikke nødvendigvis Folkehelseinstituttets:

- Jeg savner at det stilles spørsmål ved effekten av tiltakene som har vært iverksatt i lang tid. Den første planen kom i 1994, så tiden er kanskje moden for å se om noen av tiltakene har hatt effekt. Har noen av tiltakene hatt effekt, bør vi satse mer på disse konkrete områdene, i stedet for å spre midlene.

10 prosent av ulykkene er selvmord

Trolig skjuler det seg flere selvmord i statistikken for antall trafikkdøde. Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper anslår at rundt ti prosent av alle dødsulykker i trafikken er selvmord. Mange møteulykker mellom personbil og trailere på rett vei er selvmord, ifølge Folkehelseinstituttet.

Statens vegvesen har tatt et initiativ for å etablere bedre rutiner rundt identifisering av selvmord i trafikken.

- Vi samarbeider med helsemyndighetene for å kunne etablere et bedre regime rundt hva som skal klassifiseres som selvmord i trafikken. I dag er det gjerne lokalt politi som tar avgjørelsen. Da kan det bli litt for tilfeldig hva som blir vektlagt. Vi ønsker at en sentral nasjonal gruppe, med blant annet relevant helsefaglig kompetanse, skal avgjøre om det er snakk om en selvvalgt ulykke eller ikke, siersier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen til Nettavisen.

Stortinget har vedtatt en nullvisjon hvor ambisjonen er at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken. Ett delmål er at maks 500 skal bli hardt skadd eller drept i trafikken i 2024.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.