RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

For ett år siden løp Fredrik fra politiet - siden har ingen funnet ham


ETT ÅR SIDEN: 1. januar er det ett år siden Fredrik Lie forsvant. Foto: Arne Ristesund (Bergensavisen)/Privat
ETT ÅR SIDEN: 1. januar er det ett år siden Fredrik Lie forsvant. Foto: Arne Ristesund (Bergensavisen)/Privat
Den første morgenen i det nye året forsvant Fredrik Johannessen Lie. I ett år har foreldrene ventet på at sønnen deres skal komme hjem igjen.

(Bergensavisen): Tidlig om morgenen 1. januar kjører to biler av veien ved Ekerhovd på Sotra. To gutter forsøker å få dem på opp fra grøften igjen, inn på busslommen de skulle stoppe ved. Før de rekker det, kommer politiet, som har blitt informert om en utforkjøring og mistenker ruspåvirket kjøring.

Da løper den ene sjåføren sin vei, 18 år gamle Fredrik Johannessen Lie. Politiet finner ham ikke. Familien finner ham ikke. Letemannskapene, vennene og lokalsamfunnet finner ham ikke.

Det går dager, uker og måneder. Første nyttårsdag har det gått et år siden noen sist så Fredrik.

Fredrik hadde to biler han brukte mye tid på. Den ene snør ned på gårdsplassen, uten skilter og uten sjåfør. Foto: ARNE RISTESUND (Bergensavisen)


28. desember 2015

Utenfor familiens hus på Lie snør en avskiltet Volvo 940 ned. Den er registrert i Fredriks navn, og har bare stått der etter at eieren forsvant.

– Ikke får vi nye skilter på den, og ikke får vi solgt den. Den bare står og forfaller, sier Karl Martin Lie stille, mens han tråkker i fem centimeter dyp snø.

Det er den første julen etter at Fredrik forsvant for resten av familien. Etter forholdene har den vært fin, sier faren, men det har vært stillere enn ellers.

Det pleide å være Fredrik som dekket huset med julelys. I år hengte de bare opp halvparten.

– Det har vært tøft de siste månedene. Vi har vært klare over at ting ville komme opp igjen, at påkjenningen ville gå hardere innpå oss i julen, og vi har forberedt oss på det. Men det er grenser for hva du kan forberede deg på.

Familien forsøker likevel å leve normalt, og skal feire nyttårsaften med det samme venneparet som i fjor.

– Dét blir som det alltid har vært, konstaterer Karl Martin.

Imponert over hjelpen

– Status i saken er at han er antatt omkommet, sier lensmann Helge Stave når BA ringer.

Fredrik Lie avbildet i 10. klasse. Foto: Privat

Faren forteller at de har snakket lite med politiet siden i sommer, og innrømmer at det er vanskelig å se at letemannskapene reduseres samtidig med sannsynligheten for å finne sønnen i god behold. I mellomtiden har familien fortsatt å lete, med god hjelp fra både Fredriks venner og lokalsamfunnet på Lie. Ikke minst søkte Røde Kors sine hundepatruljer etter gutten deres lenge. Men ikke nå lengre.

– Det er selvfølgelig tungt, men jeg skjønner det jo. Det søket du ikke får gjort i sjøen første dag, er håpløst senere. Og første dagen lette vi jo på land. Det var jo det mest naturlige, sier han. Det blir stille et øyeblikk.

– Det føles som om han sprang inn i mørket og gikk i oppløsning.

– Jeg er helt ekstremt imponert. Alle som hadde tilgang til båt hjalp til, og da de ellers ville dratt på søndagstur, dro de i år for å lete etter Fredrik. Det viste hvor mange som brydde seg om ham, sier faren.

Kanskje har det å gjøre med at Fredrik selv var enkel å be når noe skulle gjøres. Hjelpsomheten er det første faren kommer på når han tenker på sønnen, enten det var ham selv eller naboen som trengte hjelp.

– Han var godt kjent, og godt likt.

– Jeg kjører ikke forbi en vik, sier far Karl Martin Lie, som fortsatt har et håp om å finne sønnen. Men han innser at sjansene etter hvert er små. Foto: ARNE RISTESUND (Bergensavisen)


Post til Fredrik

Etter et siste dronesøk for cirka en måned siden, er letingen nå avsluttet.

– Frem til nå har året vært veldig travelt. Det er vel først nå jeg egentlig får satt meg ned og tenkt over dette.

Verken han eller moren har gitt opp at gutten deres en dag kan komme hjem igjen, men Karl Martin erkjenner at sjansene for det er uhyre små etter et helt år. Men det blir ikke flere leteaksjoner nå.

– Men det er jo klart; er jeg på sjøen, så er jeg på sjøen. Jeg kjører ikke forbi en vik, sier han. For det er ikke å vite hva som har skjedd, som er det verste for ham.

– Du får aldri slått deg til ro med noe, men går konstant og tenker og grubler.

Fra tid til annen kommer det post til Fredrik, om skatt og andre ting.

– Det er tungt når slikt kommer i postkassen. Vi får ikke avsluttet ting, sier faren, som jobber som tømrer. Å jobbe har gått greit. Da er han opptatt med arbeidet. Det er verre når han kommer hjem om kvelden.

– Da tenker og grubler jeg på svar vi aldri har fått. Og som vi antakelig aldri vil få.

Les flere saker fra BA.no her!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere