Tirsdag hevdet separatistene i Donetsk og Luhansk, samt de russiskstøttede styresmaktene i de okkuperte områdene i Kherson og Zaporizjzja, at det skal avholdes folkeavstemninger mellom den 23. og 27. september om å slutte seg til Russland.
Det har fått mange til å reagere, deriblant Det hvite hus og Nato-sjef Jens Stoltenberg.
Ekspert etter russisk tilbaketrekning på Krim: – Det er en viktig endring
– Vil aldri anerkjennes
I en uttalelse fordømmer Det hvite hus folkeavstemnings-planene. President Joe Bidens sikkerhetsrådgiver uttalte seg om saken tirsdag, og han omtaler disse folkeavstemningene som «tullevalg».
– USA vil aldri anerkjenne Russlands krav til noen påstått annekterte deler av Ukraina, sa Sullivan ifølge The New York Times.
Videre sa sikkerhetsrådgiveren at Russland nå forter seg med å gjennomføre disse folkeavstemningene som et svar på Ukrainas fremgang på slagmarken.
Russerne mistet moderne stridsvogn: – En gave til vestlig etterretning
Stoltenberg: – Ytterligere eskalering
Stoltenberg er heller ikke nådig i sin dom over de russiske planene om å gjennomføre folkeavstemning i de annekterte, ukrainske områdene.
– Disse folkeavstemningene vil ikke ha noe legitimitet og endrer ikke synet på Russlands angrepskrig i Ukraina. Dette er en ytterligere eskalering av Putins krig. Det internasjonale samfunnet må fordømme dette åpenbare bruddet på folkeretten og må trappe opp støtten til Ukraina, skriver Stoltenberg på Twitter.
Til NRK sier Stoltenberg at man må legge til grunn at Russland gjør dette for å legitimere en ytterligere militær opptrapping i Ukraina.
– Vil ha størst betydning innad i Russland
Oberstløytnant ved Forsvarets høyskole, Geri Hågen Karlsen, sier til Nettavisen at å gjennomføre folkeavstemninger i de russisk-okkuperte- og annekterte regionene i Ukraina, først og fremst vil ha noe å si innad i Russland.
– Ingen ville ha stolt på en folkeavstemning, og den ville jo vært totalt rigget fra a til å. Russerne har så langt utsatt disse folkeavstemningene. Hvis de gjennomfører en vil det være med hensikt om å legitimere det de driver med i Ukraina. Men det er klart at det vil jo størst betydning innad i Russland. Ingen i vesten eller Ukraina ville stolt på en slik avstemming, men det kunne funke overfor egen befolkning, sier Karlsen til Nettavisen.
Da Russland annekterte Krimhalvøya i 2014, benyttet Putins Russland seg av noe av de samme metodene. Først gikk titusenvis av soldater inn i regionen og tok kontroll, før det etter en stund ble avholdt en såkalt folkeavstemning. Folkeavstemningene ble aldri anerkjent av verdenssamfunnet for øvrig.