På den nest siste dagen av drapssaken mot Johny Vassbakk (se faktaboks under) tok bistandsadvokat for de etterlatte foreldrene til Birgitte Tengs, Karin og Torger, ordet med noen avsluttende ord i sin sluttprosedyre.
– Foreldrene fikk aldri oppleve at Birgitte flyttet ut av huset fordi hun ble drept som barn, innledet bistandsadvokat John Christian Elden med å si.
– Jeg vil legge inn til at hun var tenkende, smart og sprudlende og at hun var deres eneste barn. For Karin og Torger Tengs går de inn i sin 28. jul i møte uten at de har datteren sin med. De går sin 28. jul uten å ha fått svar på hvorfor det skjedde og hva som skjedde.
Les også: Johny Vassbakk holdt på å drepe psykolog: Strammet snor rund helsen hennes
Fakta om Birgitte Tengs-saken
- Birgitte Tengs (17) ble funnet drept nær hjemmet sitt på Karmøy 6. mai 1995.
- To år senere ble Tengs' da 19 år gamle fetter dømt for drapet på sin kusine. Påtalemyndigheten la til grunn en falsk og manipulert tilståelse. Politiet har i mange år fått kraftig kritikk for metodene som ble brukt.
- Fetteren anket tingrettsdommen og ble året etter frikjent i lagmannsretten, men han ble samtidig dømt til å betale Tengs' foreldre oppreisning i en sivil sak, der det gjelder andre beviskrav. Erstatningskravet er senere ettergitt, men dommen stod ved lag i over 24 år.
- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg dømte i 2003 den norske staten til å betale erstatning til fetteren fordi erstatningsdommen gikk for langt i å forutsette at fetteren var skyldig.
Fredag 4. november 2022 ble den sivile dommen opphevet av Agder lagmannsrett og fetteren ble endelig fullt ut frifunnet.
- Birgitte Tengs-saken ble i januar 2016 den første saken som ble tatt opp av den nye Cold case-enheten i Kripos.
- Politiet pågrep onsdag 1. september 2021 Johny Vassbakk fra Karmøy i Rogaland da han var på ferie i Farsund på Sørlandet.
- 52-åringen Vassbakk ble også siktet for drapet på Tina Jørgensen i 2000, men politiet henla denne saken.
- I april ble det bekreftet at DNA-funnet på Tengs' strømpebukse er likt DNA-et til Vassbakk. Sakkyndigrapporten ble i ettertid godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon.
- Politiet i Stavanger avsluttet etterforskningen av saken 31. august 2022 og sendte saken til statsadvokaten og Riksadvokaten for påtalemessig avgjørelse.
- Mandag 17. oktober omtalte Nettavisen nyheten om at Johny Vassbakk er tiltalt for drapet av Birgitte Tengs.
- Rettssaken er berammet i Haugaland og Sunnhordland fra 7. november 2022.
- Dommen blir avsagt mandag 6. februar.
- Vassbakk, som har en rekke dommer på seg på 1990-tallet og 2000-tallet, var i politiets søkelys i den opprinnelige Tengs-saken.
- Han har i over 27 år nektet enhver befatning med drapet.
- Mandag 6. februar 2023 ble han dømt til 17 års fengsel i Haugaland og Sunnhordland tingrett i Haugesund. Dommen ble anket.
- Ankesak i Gulating lagmannsrett i Stavanger hadde oppstart 5. september 2023.
Kilder: NTB og Nettavisen
Kan måtte betale ved frifinnelse
52-åringen Vassbakk er i Sunnhordland og Haugaland tingrett tiltalt for drapet på Birgitte Tengs natt til 6. mai 1995.
Påtalemyndigheten mener det er bevist utover enhver rimelig tvil at han har begått drapet og la ned en påstand på 17 år i fengsel. De trakk fram at han hadde løyet i avhør, DNA-beviset som er funnet på strømpebuksen til Birgitte Tengs og at han er straffedømt flere ganger tidligere. Én av voldsepisodene dreier seg om at han holdt på å drepe sin egen psykolog i 1990.
Stjerneadvokaten Elden trakk fram at dersom Vassbakk ikke dømmes for å ha drept Birgitte Tengs ønsker ikke foreldrene noen erstatning, slik det ble gjort med fetteren til Birgitte Tengs i 1998.
– Det er ikke ønskelig med en dom på at «vi er nesten sikre» mot en ny mann, var Eldens klare budskap.
I norsk rett kan en tiltalt dømmes til bare å betale erstatning selv om han/hun ikke dømmes til fengselsstraff for handlingen de er anklaget for. Årsaken til dette er at beviskravet for å dømme noen til fengsel er mye høyere enn bare å dømme noen til å betale erstatning.
Retten er ikke bundet av bistandsadvokatens påstand og kan likevel idømme erstatning til etterlatte dersom de mener dette er riktig resultat.
Krever 600.000 hver
Dersom Vassbakk dømmes for å ha begått drapet krever foreldrene oppreisningserstatning på 600.000 kroner hver.
– Beløpet er høyt som et oppreisningsbeløp i en drapssak. Men det er cirka 20.000 kroner i året. Da er det svært lavt.
Vassbakk har vært avhørt en rekke ganger siden 1990-tallet, i hovedsak som vitne, men har hele tiden nektet for å ha noe som helst med drapet å gjøre.
Les også: Johny Vassbakk beklager vold mot tilfeldig kvinne og blotting foran to småjenter
Elden påpekte også at erstatning ikke er viktig for foreldrene. Gjennom rettssaken som startet 7. oktober og fram til nå har foreldrene fortsatt ikke fått svar på hva som skjedde med deres datter og ikke minst hvorfor det skjedde.
– Svaret på dette er langt viktigere enn enhver erstatning. De bytter ut hva som helst.
– Dessverre er det etter bevisførselen etter det som har kommet fram i retten, uansett domsresultat, at foreldrene ikke får svar på hva som skjedde drapsnatten eller hvorfor det skjedde. Det forlenger sorgen. Jeg har fått en aha-opplevelse under denne saken og ser hvilken smerte det bærer med seg uten denne avklaringen.