Av Amund Trellevik, journalist i Nordlys

Denne kommentaren ble først publisert i Nordnorsk Debatt. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Diplomater som jobber med Russland sier det nå rett ut: Ut over et par selvsagte ting som forvaltning av torsk i Barentshavet og søk- og redningstjenester til havs, er det få ting Norge og Russland i dag er enige om. Landene er stort sett uenige om det meste, enten det handler om Krim, Donbass, Syria, menneskerettigheter, valget i Hviterussland og Nato i nord.

Les også: Lukasjenko til Russland for å møte Putin

Og siden Norge deler denne «uenigheten» med de fleste andre allierte land, vil et mer anstrengt forhold mellom viktige europeiske land og Russland smitte direkte over på Norges allerede anstrengte forhold til Russland.

De siste par ukene har vi sett at vestlige ledere trapper opp sin retorikk overfor Moskva. Bakteppet er forgiftningen av den russiske politikeren og korrupsjonsjegeren Aleksej Navanlyj. Navalnyj, en av president Vladimir Putins sterkeste kritikere og Russlands eneste reelle opposisjonsskikkelse, ble akutt syk på et fly mellom Sibir og Moskva 20. august. Aktivister fraktet ham etter hvert til Tyskland for behandling.

Les også: Russisk politi vil følge Navalnyj-etterforskningen i Tyskland

Med Navalnyj fremdeles liggende på sykehus i Berlin rasler nå den tyske utenriksministeren Heiko Maas med sablene: Tyske myndigheter mener Navalnyj er blitt forsøkt drept med den militære nervegiften novitsjok. Landet varsler derfor at de kan bli «tvunget til å revurdere» den tysk-russiske gassledningen Nord Stream 2 etter manglende bidrag fra Moskva i Navalnyj-saken.

Dette er nye og hardere toner fra Europas største økonomi, som også er en viktig partner for Norge. Tyskland har satt sin prestisje i å bygge Nord Stream 2, mot sterke protester og sanksjoner fra USA. Et stopp i prosjektet vil ramme tysk industri og arbeidsplasser hardt. Det vil også ramme den russiske statseide gassgiganten Gazprom - som eier 51 prosent i prosjektet - og da direkte Kreml.

Det er vanskelig å tolke uttalelsene annerledes enn at vestlige statsledere er lei av måten Kreml behandler sine egne borgere, både i Russland og utenlands. Kritikk og fordømmelse følges nå av økonomiske konsekvenser.

Les også: Kvinnelig kosmonaut (83) bak forslaget som sikrer Putin 16 år til ved makten

Russland har en stor del av ansvaret for at den sikkerhetspolitiske situasjonen i dag er mer usikker enn på mange tiår. I 2014 forsynte verdens største land i areal seg av et naboland med militærmakt. Annekteringen av Krim satte en støkk i flere, inkludert Norge, som på tross av en avklart lande- og havgrense med Russland i framtiden kan stå overfor en russisk utfordring på Svalbard.

Det går selvsagt ikke an å vurdere et norsk-russisk forhold isolert fra et vestlig-russisk forhold. Norge er på alle mulige praktiske og formaliserte måter integrert i den vestlige sfære sikkerhetspolitisk, kulturelt og økonomisk.

Men den norske retorikken har ikke bidratt til å roe situasjonen. På noen felt har klønete uttalelser fra den norske regjeringen bidratt til unødig å forsure et allerede anspent forhold. Forsvarsministeren mente blant annet at Putin måtte gjøre seg fortjent til å bli invitert til Norge for å markere seieren over Nazi-Tyskland. Sovjetunionen var det landet som tok de største ofrene for å bekjempe Hitler med sine 27 millioner falne soldater og sivile.

Les også: Amerikanske påtalemyndigheter: Russland og Qatar kjøpte stemmer for å få VM i fotball

Det er nok av «hendelser» som har ført til at forholdet mellom Russland og Vesten har gradvis forverret seg. Her er noen av de viktigste: I 2006 ble en av Russlands mest kjente journalister Anna Politkovskaja likvidert i heisen i sin egen boligblokk sentralt i Moskva. Ingen er tatt for å ha bestilt drapet. I 2015 ble Russlands mest kjente opposisjonelle Boris Nemtsov skutt og drept noen hundre meter fra Kreml. Ingen er tatt for å ha bestilt drapet.

I 2018 ble den tidligere dobbeltagenten Sergej Skripal forsøkt drept med nervegift i England. Alle spor peker mot Russland, men Russland samarbeider ikke.

I tillegg blir opposisjonelle og kritikere av det russiske regimet med jevne mellomrom utsatt for attentat, enten det skjer i Wien, Berlin eller London.

Europeiske statsledere vil heller aldri glemme at alle spor peker mot Russland etter at et passasjerfly fra Malaysia Airlines ble skutt ned over Øst-Ukraina den 17. juli 2014. 298 mennesker mistet livet. Russland nekter all involvering.

Les også: Russland med kraftig advarsel til Tyskland i Navalnyj-saken

Forgiftningen av Navalnyj er et foreløpig nytt bunnpunkt og er saken som fikk begeret til å renne over. Vestlige ledere aksepterer ikke lenger Russlands oppførsel. En hardere konfrontasjon er ventet. Det vil bety at Norges forhold til Russland nå blir skikkelig ille.