Dette er del 2 av serien Klimadilemmaet. Del 1 kan du lese her: Det finnes en løsning på klimakrisen. Den hater vi mer enn klimakrisen.
Prisen på fornybar energi har stupt de siste årene. Både sol og vind er i ferd med å bli konkurransedyktig - også uten subsidier - hvis man ser på kostnad per kWh produsert.
Dette blir brukt som et av de sterkeste argumentene mot utbygging av atomkraft - som heller ikke har CO2-utslipp.
Men vind og sol har en bakside som de aller færreste snakker om. Det blir heller ikke regnet inn i prisen.
Produserer for lite og for mye
I mai i år nådde California en milepæl av det spesielle slaget: I løpet av måneden måtte de skru av fornybar kraftproduksjon tilsvarende 223 GWh - 223.195.000 kWh.
Årsaken var at det i perioder blir produsert langt mer strøm enn det var behov for i strømnettet. Vanligvis er det andre typer kraftverk, for eksempel vannkraft, som må justere produksjonen for å tilpasse seg etterspørselen fortløpende, men på et eller annet tidspunkt er det ikke mer å justere ned.
Og siden strømnettet ikke kan ta imot mer strøm enn det brukes, må strømmen forkastes. Det aller meste av dette var solkraft.
Dette var nok strøm til rundt 400.000 gjennomsnittlige husholdninger i delstaten.
Enorme forskjeller i strømproduksjonen
Utfordringen med vind- og solkraft er at mengden kraft som produseres varierer svært mye - både fra minutt til minutt, og dag til dag.
Mens vannkraft nesten er som å benytte et batteri, der man henter ut strøm ved behov - er det sol- og vindforhold som avgjør hvor mye strøm som kommer fra nettopp sol- og vindkraft.
Og svingningene er enorme:
Vanlige solceller har den klare fordelen at strømproduksjonen i stor grad følger strømbehovet fra aircondition-anlegg i varme land.
Men ulempene er derimot store:
- På en vindstille kveld/natt/morgen produseres det ikke noe strøm fra verken sol eller vind, noe som betyr at man er 100 prosent avhengig av å kunne få strøm fra andre steder når produksjonen faller ut
- Samtidig kan man få veldig høy strømproduksjon når det egentlig ikke er behov for strømmen. Kraftig fønvind på vinteren øker for eksempel vindproduksjonen, mens oppvamingsbehovet går ned
- Variasjonene er ikke bare store i løpet av døgnet, men fra minutt til minutt, noe som gjør det utfordrende å holde spenningen i strømnettet jevn
Bellona-grunnlegger skal lede kamp mot vindmøller
Ønsker å lage mye større overproduksjon av strøm
Vårmånedene ser ut til å være spesielt utfordrende for California. Ifølge Los Angeles Times anser eksperter andelen forkastet strøm som ganske liten sett under året som ett, men den er kraftig økende:
På ett år er andelen økt fra under 2 prosent til opp mot 4 prosent - og California skal bygge langt mer fornybar energi i årene som kommer for å få ned klimagassutslippene.
Men fordi energilagring er så dyrt, var det nylig en rapport som argumenterte for at det burde bygges ut mye mer solkraft selv om en måtte forkaste masse av strømmen. Hensikten var å få tilstrekkelig med strøm også når det var overskyet.
Dermed må enda mer strøm forkastes, og resultatet er at prisen for den benyttede strømmen går betydelig opp.
Kurven som bekymrer de som drifter strømnettet
En annen betydelig utfordring med ustabil fornybar produksjon, er at man er helt avhengig av alternativ strømproduksjon som kan fylle på når sol- og vind ikke er tilstrekkelig. Og ikke minst må produksjonen tilpasse seg behovet - til dels svært raskt.
California ISO publiserte i fjor en rapport om utfordringen netteiere har med et fenomen som ble kalt «The Duck Curve». I praksis viser den at når solen står opp på morgenen faller behovet for strøm fra alle andre kraftkilder. Disse må derfor justeres ned eller skrus av.
Utfordringen kommer derimot på ettermiddagen: Samtidig som solen blir svakere, kommer man til perioden av døgnet da behovet for strøm er høyest. Da må alle de andre strømkildene plutselig produsere veldig mye mer.
Jo mer solkraft som puttes ut i nettet, jo mindre er behovet for andre kilder - og midt på dagen er det betydelig risiko for overproduksjon. Samtidig skal man i løpet av få timer erstatte all produksjonen og øke totalproduksjonen.
Før mye av produksjonen igjen må skrus av når natten kommer.
Mangler god regulering
Vindkraften kan man ikke satse på at skal slå inn når behovet er der, og atom- og varmekraftverk trenger tid på å justere effekten sin.
Se for deg at du skal fyre opp i i en kald kakkelovn, og trenger maksimal varme umiddelbart: I det øyeblikket ovnen blir varm, skal den slutte å varme. Det er utfordrende.
- Fordi systemoperatørene kontinuerlig må balansere tilbud og etterspørsel, må steg tas for å håndtere risikoen for overproduksjon, skriver California ISO.
De mener situasjonen vil føre til større strømbrudd.
- En studie viser at i perioder med lavt forbruk og høy fornybar produksjon, kan så mye som 60 prosent av energiproduksjonen i 2020 komme fra fornybar produksjon som presser ut konvensjonell produksjon - og samtidig verktøyene vi har for å håndtere frekvensen i nettet. I disse situasjonene kan det hende nettet ikke vil være i stand til å unngå frekvensfall som følge av bortfall av en stor konvensjonell generator, forklarer de, og viser til at det kan bety strømbrudd.
I Norge er fenomenet nær et ikke-problem fordi vi har så mye fleksibel vannkraft. Slik er det ikke i resten av verden.
Dermed må det etableres nye løsninger for å håndtere ulempene til sol- og vind.
Mer om det i del 3.
