*Nettavisen* Nyheter.

Forsker: 2020 er året for å bekymre seg for atomvåpen

Førsteamanuensis Målfrid Braut-Hegghammer ved Institutt for statsvitenskap .

Førsteamanuensis Målfrid Braut-Hegghammer ved Institutt for statsvitenskap (UiO). Foto: Uio

En norsk atomforsker har fått publisert en analyse i storavisen The Washington Post hvor hun advarer om økt atomfare i 2020.

08.01.20 15:11

Målfrid Braut-Hegghammer, som forsker på sikkerhetspolitikk, kjernevåpen og ikke-spredning, trekker fram tre punkter i analysen som kan øke atomfaren og utfordre verdensfreden i 2020: en eskalering i konfliktnivået med Iran og Nord-Korea, økt press for atomspredning og frafallet av våpenkontroll.

Les også: Dette er USAs venner og fiender i en fryktet storkrig: - Det blir ikke en tradisjonell krig

- Vi ser nå at konflikten mellom Iran og USA blusser voldsomt opp etter dette attentatet mot general Qasem Soleimani. Samtidig ligger det en vedvarende konflikt mellom USA og Nord-Korea. Nord-Korea har signalisert ganske klart at de ikke lenger kommer til å la være med tester av raketter og muligens kjernevåpen, noe de gjorde i en periode, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Målfrid Braut-Hegghammer, til Nettavisen.

Iran har truet med kraftige gjengjeldelser etter at USA likviderte general Suleimai, som anses å være landets nest mektigste person, i et droneangrep på fredag. President Donald Trump, som beordret drapet på generalen, har igjen truet med å angripe 52 iranske mål dersom iranerne gjennomfører et hevnangrep.

Eskaleringen i konflikten har blant annet ført til at Iran har truet med å trekke seg helt ut av atomavtalen JCPOA, som ble framforhandlet mellom Iran og flere stormakter i 2015. Avtalen hadde til hensikt å hindre Iran fra å anskaffe kjernevåpen. USA valgte å trekke seg fra avtalen i 2017, og eksperter mener at de siste hendelsene i Midtøsten innebærer at avtalen så å si har kollapset.

Les også: Iran setter USA på terrorliste

Braut-Hegghammer skriver i analysen i The Washington Post at «selv om Iran tilsynelatende ikke har gjenopptatt atomvåpenprogrammet sitt, så har de åpenbare insentiver til å gjøre det nå».

Klikk på bildet for å forstørre. Konflikten mellom USA og Nord-Korea kan raskt blusse opp igjen dersom sistnevnte gjenopptar rakettester og atomprøvesprengninger. Bildet viser landets leder Kim Jong-un.

Konflikten mellom USA og Nord-Korea kan raskt blusse opp igjen dersom sistnevnte gjenopptar rakettester og atomprøvesprengninger. Bildet viser landets leder Kim Jong-un. Foto: Kcna Kcna (Reuters)

- Begynner å bli virkelig farlig

På andre siden av kloden har Nord-Koreas leder Kim Jong-un igjen begynt å rasle med sablene. Nord-Korea har hatt en midlertidig stans i testoppskytninger av raketter og atomprøvespenninger etter toppmøtene mellom Trump og Kim. Det ble aldri forhandlet fram noen forpliktende avtale om atomnedrustning på Den koreanske halvøya, og nå fremmer atommakten signaler om å oppheve den midlertidige stansen og utvide landets atomarsenal.

- Dette er to veldig farlige situasjoner. Man kan forsøke å overtale Iran til å overholde atomavtalen fra 2015 (JCPOA). Men nå eskalerer situasjonen med USA så raskt at det begynner å bli virkelig farlig, sier Braut-Hegghammer.

Les også: Iran river fra hverandre ny del av atomavtalen

- Mitt inntrykk er at denne atomavtalen nå i praksis er død, fordi USA har trukket seg ut av den og at de har drept denne svært sentrale figuren i det iranske regimet. Det gjør det vanskelig å finne noen diplomatiske veier ut av denne situasjonen, sier hun.

- Situasjonen i Iran holder på å blusse opp, og situasjonen i Nord-Korea kan også fort eskalere. Trump-administrasjonen omtaler fortsatt Nord-Koreas atomvåpenprogram som at de har lyktes politisk, men det har de ikke. Hvis Nord-Korea begynner å teste raketter og kjernevåpen igjen, blir det åpenbart at de ikke har lykkes. Og da vil Trump kanskje være nødt til å foreta seg noe, slik at det ikke fremstår som at han er blitt lurt. Det er to veldig farlige situasjoner, sier Braut-Hegghammer.

Les også: Kim Jong-un truer med nytt hemmelig våpen og «sjokkerende handlinger»

Klikk på bildet for å forstørre. Bildet viser en journalist midt i ruinene i Hiroshima etter atomvåpenangrepet i 1945, og er en sterk påminner om ødeleggelsene kjernevåpen forårsaker.

Bildet viser en journalist midt i ruinene i Hiroshima etter atomvåpenangrepet i 1945, og er en sterk påminner om ødeleggelsene kjernevåpen forårsaker. Foto: Stanley Troutman (AP)

- Økt press for atomspredning

Det andre punktet som Braut-Hegghammer nevner i analysen, er økt press for atomspredning. I år er det 50-årsjubileum for ikkespredningsavtalen NPT. Den internasjonale traktaten forbyr atommakter å hjelpe andre nasjoner med å gå til anskaffelse av kjernevåpen. Avtalen forbyr også andre nasjoner, som ikke har kjernevåpen, å skaffe seg kjernevåpen. Enkelte land har i det siste mer enn antydet at det er urettferdig at noen land får beholde sine kjernevåpen, i henhold til avtalen, mens andre land igjen nektes å skaffe dem.

- Det internasjonale samfunnet har jobbet i mange tiår med å redusere spredningsfaren. Det har man til dels lykkes med og det er relativt få land som har kjernevåpen. Men nå ser vi at flere land, som Tyrkia og Saudi-Arabia, snakker åpent om at det er urettferdig at de ikke har kjernevåpen. Det betyr ikke nødvendigvis at disse landene vil skaffe seg kjernevåpen, men det gjør at kjernevåpen blir en mer sentral del av den internasjonale debatten, sier Braut-Hegghammer.

Les også: Trump har et problem: 50 atombomber i Tyrkia

- Frafallet av våpenkontroll

Atomnedrustningsavtalen INF ble inngått mellom USA og Russland under Den kalde krigen og forbyr amerikansk og russisk utplassering av landbaserte, kjernefysiske mellomdistanseraketter. Både USA og Russland har nylig trukket seg fra avtalen. New Start, som er den eneste gjenværende atomnedrustningen mellom verdens største atommakter - USA og Russland - står også i fare for å forsvinne, ifølge Braut-Hegghammer.

Det tredje punktet i analysen er frafallet av våpenkontroll.

- Da tenker jeg på avtalene New Start (som utløper februar 2021) og INF (avtale om mellomdistanseraketter som nylig kollapset) som har eksistert mellom USA og Russland og som har overlevd Den kalde krigen. I New Start har de lagt begrensninger for hvor mange kjernevåpen landene skal ha. Hvis denne avtalen ikke blir videreført neste år, da bør man begynne å bekymre seg for et atomkappløp hvor begge landene har insentiver til å utvikle flere kjernevåpen, sier Braut-Hegghammer.

- Det er dessverre liten grunn til å tro at New Start-avtalen vil bli videreført i 2021. USA har gitt uttrykk for at Kina også bør være med i avtalen. Russland og USA har cirka 6000 kjernevåpen hver, mens Kina har 280 kjernevåpen. Kina sier de ikke vil slutte seg til avtalen fordi de har langt færre kjernevåpen enn Russland og USA.

Per i dag er det ni atommakter i verden: USA. Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, India, Pakistan, Nord-Korea og Israel.

Les også: - Større enn å drepe Osama bin Laden

- En rød tråd

President Trump sitt mantra har vært «Amerika først». Presidenten har vært soleklar på at han ikke er noen tilhenger av internasjonale avtaler, og Braut-Hegghammer mener dette også kan komme til syne i atomvåpenpolitikken.

- Det som kan være en rød tråd, er at mye av det vi nå ser er at USA ikke lenger er interessert i å støtte opp om internasjonale avtaler, særlig avtaler som legger begrensninger for hva USA kan og ikke kan gjøre. Det vil få store konsekvenser for denne typen avtaler (New Start og INF red.anm.). Dette er noe vi virkelig vil komme til å se dette året. Hvis disse avtalene forsvinner, vil det få store internasjonale konsekvenser, sier Braut-Hegghammer.

Klikk på bildet for å forstørre. Irans president Hassan Rouhani avbildet på det iranske kjernekraftverket i Bushehr. Iran vil kunne skaffe kjernevåpen i løpet av ett år dersom de gjenopptar atomvåpenprogrammet.

Irans president Hassan Rouhani avbildet på det iranske kjernekraftverket i Bushehr. Iran vil kunne skaffe kjernevåpen i løpet av ett år dersom de gjenopptar atomvåpenprogrammet. Foto: Mohammad Berno (AP)

Bare to dager etter droneangrepet på general Suleimaini uttalte Iran at de ikke lenger vil forholde seg til atomavtalens begrensninger på anrikning av uran og kjernefysisk utvikling. I verste fall kan det bety at landet for alvor gjenopptar ambisjonene om å bli en atommakt.

- Hvor lang tid vil det ta før Iran har kapasitet til å utvikle kjernevåpen, Braut-Hegghammer?

- Så lenge Iran er medlem av NPT (ikkespredningsavtalen), vil det være vanskelig for Iran å ta steget fullt ut. Men dersom Iran melder seg ut av NPT-avtalen, er det fordi de har ambisjoner om å utvikle kjernevåpen på ganske kort sikt. Dette vil i så fall ta neppe mer enn ett år. Det som burde være fokuset nå, er å holde Iran innenfor denne avtalen, sier hun.

Klikk på bildet for å forstørre. FFI-forsker Halvor Kippe

FFI-forsker Halvor Kippe

- Iran trenger ett år

Atomforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Halvor Kippe, sier også at iranerne trenger minst ett år på seg til å bli en atommakt, dersom atomavtalen (JCPOA) kollapser og Iran velger å trekke seg fra ikkespredningsavtalen NPT.

- Grensene som JCPOA har satt for anrikningskapasiteten til Iran, er valgt slik at Iran skal trenge minst ett år fra de tar en beslutning om å lage kjernevåpen til de har en nødvendig mengde våpenuran til ett våpen, sier Kippe til Nettavisen.

NATO- og USA-ekspert Svein Melby skriver i en Twitter-melding at Trumps politikk har økt sannsynligheten for at Iran vil gjenoppta ambisjonene om å skaffe atomvåpen.

«USAs hovedmålsetning overfor Iran må være å hindre at landet skaffer seg atomvåpen. Trumps politikk har økt sannsynligheten for at Iran vil forsøke å få slike våpen, og samtidig økt nødvendigheten for bruk av amerikansk militærmakt for å hindre dette,» skriver Melby.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.