Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt frykter Ukraina-konflikten skal ekspandere geografisk og i intensitet og føre til en storkrig.

– Da snakker vi om titusenvis av drepte og millioner av flyktninger. Jeg må innrømme at dette holder meg våken om nettene. Denne konflikten har ringvirkninger langt utover det lokale. Det kan få stor betydning for sikkerhetssituasjonen i Europa i årene som kommer, sier seniorforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt til Khrono.

– Ved enhver korsvei der Russland har hatt muligheten til å de-eskalere situasjonen, har de isteden valgt å eskalere den, tilføyer han.

Nyhetsstudio: Få siste nytt om konflikten

Åtlands bekymring får støtte fra Gunhild Hoogensen Gjørv. Hun er professor i kritiske freds- og konfliktstudier ved UiT Norges arktiske universitet.

– Jeg skal ikke lyve. Jeg er bekymret. Mange, inkludert meg, trodde ikke Putin ville komme med et så aggressivt inngrep mot Ukraina, sier hun til avisa.

Les også: Putin har satt i gang invasjonen i Ukraina: Flere byer angrepet

Gjørv tror ikke at Russland kommer til å gå videre enn Ukraina, men er ganske sikker på at det blir en langvarig konflikt.

Frykter blodbad

Tormod Heier ved Forsvarets høyskole mener Russland enten må få innsatt et Moskva-vennlig regime i Kyiv raskt – hvis ikke kan det bli en lang krig. FFI-forsker Tor Bukkvoll advarer mot et blodbad i Ukraina.

– Det er det verste scenarioet, ser det ut som. Det er så massivt. Det er langs hele nordgrensa og fra Krim og fra sør og Odesa, sier Bukkvoll.

Les også: Student om situasjonen i Ukraina: - Vi kommer oss ikke ut

– Nå er det gått over fra å være politikk til å være militært. Da må Putin rett og slett nedkjempe det ukrainske militærvesenet, det er et enormt blodbad, sier FFI-forskeren.

Putins fire mål

Oberstløytnant Heier har tidligere vært blant dem som har ment at kostnadene ved en russisk invasjon var så store at den var usannsynlig. Nå er det blitt så kostbart å ikke angripe at Vladimir Putin føler seg presset til å gjøre det, mener Heier.

– Her ønsker Russland fire ting: De ønsker å holde USA på en armlengdes avstand. De ønsker å etablere en buffer fra Hviterussland, Ukraina og ned til Georgia. De ønsker å stoppe all fremtidig Nato-utvidelse i Europa. Gjennom dette får de også gjenreist Russlands status som en stormakt, sier Heier til NTB.

Gunnar Stavrum: Dette er en advarsel Norge ikke kan ta alvorlig nok

Hvis de ikke raskt får innført et Russland-vennlig regime i Kyiv, kan de imidlertid havne i en hengemyr slik USA gjorde i Irak – og Russland selv i Afghanistan, mener Heier.

– Sett med vestlige øyne vil dette føre til et nytt delt Europa, en svekket internasjonal rettsorden og et mye sterkere og mer samlet Nato som igjen får limet tilbake i egen organisasjon. Det vil selvfølgelig skremme Finland, Sverige og Georgia inn i Nato-folden, noe som vil kunne føre til amerikanske soldater i langt flere land enn før, sier Heier.

Store kostnader og et delt Europa

Heier påpeker at krigen kan komme til å komme med en voldsom kostnad både for Europa og for Russland.

– Likevel er det altså nå blitt sånn at det blir vurdert å være mer kostbart for Russland å ikke gjøre noe, sier Heier.

Putin har langt på vei spilt hardt for å forsøke å presse Vesten til å gi store innrømmelser. Det har han ikke fått. Heier advarer mot at konflikten kan prege Europa på lang sikt og altså føre til et nytt delt kontinent.

Les også: Melby: - Han har gjort det utenkelige

FFI-forsker Bukkvoll sier det ser ut som at en full invasjon av Ukraina nå er et mulig scenario.

– Det er blitt advart mot hengemyrskrig, er det fortsatt realistisk?

– Ja, det tror jeg fortsatt er et realistisk scenario. Putin har ikke sagt fryktelig mye om målsettingen med operasjonen, men sagt at han gjør det for å demilitarisere og denazifisere Ukraina, sier Bukkvoll.

– Det betyr at det ikke bare er kontroll over noen flere områder han ønsker, han skal endre dagens Ukraina i sitt bilde, legger han til.

Kan bli langvarig

– Og ukrainerne er innstilt på å kjempe?

– De er allerede i full gang. Nå når det er krig kan man ikke ta noen nyheter for gitt, men jeg så meldinger på en ukrainsk nettside om at ukrainske styrker allerede har tatt tilbake en by i Luhansk fylke, sier forskeren.

Les også: Ukrainas president har beordret militæret til å påføre Russland store tap

Han sier at Ukraina ikke har noen venner som kan komme dem til unnsetning med fysiske styrker eller våpen.

– Unnsetningen fra Nato kommer ikke i form av egne soldater, men jeg regner med at de får full etterretning fra amerikanerne, og det betyr mye. Så er det et spørsmål om hvis dette drar ut over år, så har det vært snakk om at vestlige land kan ta imot styrker i nabolandene, trene dem og sende dem tilbake, sier Bukkvoll.

Russland-ekspert Geir Flikke utelukker ikke at invasjonen av Ukraina ville skjedd uavhengig av diplomatiske samtaler, og at Russland kan okkupere landet.

– På sett og vis, er dette beretningen om en varslet invasjon. Det har vært tegn på at noe har vært i emning over lengre tid. Men det er overraskende, ubehagelig og grusomt når det inntreffer, sier Flikke til NRK.

(©NTB)