Tirsdag morgen ble det kjent at Russlands president Vladimir Putin tyr til «delvis mobilisering» i sin angrepskrig i Ukraina – 300.000 reservister kalles inn.

NUPI-forsker Julie Wilhelmsen mener Putin vil strammer inn grepet på militærtjeneste overfor befolkningen.

– Det kommer trolig på plass et nytt og strengere regelverk som gir rett til å mobilisere, og gi høye straffer for å unngå tjeneste – i en krig som mange russere ikke er interessert i, sier Wilhelmsen, som mener Putins mellomposisjon med «delvis mobilisering» vil gå hardt utover sivilbefolkningen i Ukraina.

Les også: Ekspert: – Den russiske middelklassen trekkes inn i krigen

– Russlands eskalering vil først og fremst ramme Ukraina. Vi har sett bombing av dammer og infrastruktur den siste uken. Også for vanlige russere er dette et mareritt. Det går mot et strengere militærregime internt i Russland, og de kan bli tvunget til å sende sine sønner inn i krigen, sier hun.

Russlands president Vladimir Putin mobiliserer reservestyrkene og truer Vesten med atomvåpen. Se hele talen hans i videoen over - og les reaksjonene på talen på Nettavisen.no.

– Mareritt

Wilhelmsen påpeker at det er for tidlig å si om Putin vil endre metode for å mobilisere.

– Det vi har sett hittil er at den russiske ledelsen på alle mulige vis prøver å få menn inn i krigen, rekruttert som kontrakts-soldater fra fattige områder, fra minoritetsgrupper og til og med fra fengslene. I hvor stor grad denne metoden fortsatt vil brukes, og i hvilken grad det regulære militære mobiliseringssystem vil brukes, gjenstår å se.

Med å varsle «delvis mobilisering» forsøker Putin å sikre seg begge sider, både de som ønsker å vinne krigen med en aggressive nasjonalistisk posisjon, og for befolkningen er kritiske til krigen i Ukraina.

En delvis mobilisering er en mellomposisjon, som egentlig ikke vil tilfredsstille noen av dem. Så gjenstår det å se hvordan dette vil gjennomføres i praksis, mener Wilhelmsen.

– Med sitt hasardiøse prosjekt i Ukraina har han både oppildnet til en veldig aggressiv nasjonalistisk posisjon i Russland, som har hevet røstene sine den siste tiden og som ønsker en full mobilisering, for å unngå nederlag. Samtidig har den russiske befolkningen den siste uken kritisert krigen. De har ikke lyst til å sende sine sønner inn i krigen, sier hun.

– Nazistiske Ukraina

Samtidig forsøker Putin fremdeles å mobilisere retorisk rundt en fortellingen om at Vesten og at NATO forsøker å omringe og nedkjempe Russland gjennom sin hjelp til det «nazistiske» Ukraina.

– I flere år før invasjonen har man forsøkt å mobilisere retorisk internt i Russland rundt denne fortellingen. I andre verdenskrig mistet millioner av russere og sovjeter sine liv i kampen mot nazismen. Det er et triks å dra opp det traumet, når man skal mobilisere til kamp. Med det fungerer ikke så godt. De fleste russere finner ikke fortellingen om ukrainerne som nazister troverdig.

Øker dette faren for en atomvåpen-konflikt? Her er ekspertenes dom

Tror reservesoldatene trenger tid

Tom Røseth er stabslærer ved Forsvarets høgskole.

Han tror det kan ta tid før de 300.000 reservesoldatene som Putin har varslet at han vil kalle inn, kan være klare til å delta på slagmarken. Mange av dem er i førtiårene, sier han.

– Mange av dem har kanskje glemt treningen de fikk i førstegangstjenesten, og vil trenge ny trening, sier Røseth til Nettavisen.

– Hvor lang tid kan det ta?

– Jeg tror vi snakker nyttår før de er organisert og fullt på plass. Noen av dem med mye erfaring vil kunne rekrutteres raskt til fronten, men jeg tror det vil ta noen måneder før vi ser en militær effekt, sier han.

– Medfører ikke den samme risikoen

Røseth tror at Putin har valgt å gå for en delvis mobilisering fordi det er en tryggere og mildere løsning for presidenten og Kreml.

– Det berører færre russiske menn og gir ikke de samme samfunnsmessige konsekvensene i Russland, sier han.

– Er Putin desperat nå?

– Dette er en mildere form for mobilisering, som ikke får de samme konsekvensene om full mobilisering, og ikke medfører den samme risikoen, svarer Røseth.