Gå til sidens hovedinnhold

Forskere: 1100 personer dør hvert år fordi Tyskland faser ut atomkraft

Folk ble livredde for atomkraft. Nå dør de i stedet av luftforurensning.

I mars 2011 traff en 13-15 meter høy tsunami atomkraftverket i Fukushima.

Historiens nest verste atomulykke var et faktum fordi anlegget bare var bygget for å tåle en bølge på 10 meter.

Ulykken gjorde at frykten spredde seg kraftig i Tyskland. Folk tok til gatene i titusentall, og Angela Merkel tok grep: Halvparten av atomkraften skulle stenges ned over natten, og resten skulle stenges innen 2022.

I 2010 var det 16 kraftverk i Tyskland. I 2017 var det 7 igjen. Siden er enda flere stengt.

En forskningsrapport fra forskere ved Berkeley- og Carnegie Mellon-universitetene i USA, har sett nærmere på hvilke konsekvenser utfasingen av atomkraftproduksjonen i Tyskland så langt har ført til.

Ren strøm er erstattet av CO2-versting

Rapporten har analysert strømproduksjonstall time for time i perioden 2011-2017, for å se på hvilke strømkilder som har måttet kompensere at kjernekraften fases ut.

- Den tapte kjernekraftproduksjonen ble primært erstattet av kullkraft og strømimport. Den sosiale kostnaden av denne overgangen fra kjernekraft til kullkraft er beregnet til omtrent 12 milliarder dollar årlig. Over 70 prosent av dette kommer av økt risiko for å dø av lokal luftforurensning som følge av brenning av fossile brennstoff, skriver de i sitt sammendrag.

12 milliarder dollar utgjør 108 milliarder kroner. Til sammenligning planlegger Equinor å bruke rundt 50 milliarder kroner fordelt over 10 år på å elektrifisere norsk sokkel.

- Selv med de aller høyeste anslagene for kostnader knyttet til atomkraftulykker og avfallshåndtering, er dette langt mindre enn 12 milliarder dollar, påpeker forskerne.

Kraftig økning av CO2-utslippene

Tyskland har satset mye på utbygging av vind- og solkraft de siste årene, med den hensikt å kutte landets CO2-utslipp kraftig. Men fremfor å bruke den fornybare kraften til å fase ut den svært forurensende kullkraften, har de prioritert å fjerne kjernekraftproduksjonen som ikke har noen utslipp.

Fra et klimaperspektiv er endringen svært lite heldig: CO2-utslippene økte årlig med rundt 36 millioner tonn som følge av avviklingen av halvparten av atomkraften.

Dette er rundt 70 prosent av alle norske CO2-utslipp.

Les også: Dette er klima og CO2-tallene som sjelden blir snakket om

3 dødsfall hver eneste dag

Ifølge rapporten er det likevel den menneskelige kostnaden som virkelig er enorm.

- Utfasingen har resultert i mer enn 1100 ekstra dødsfall per år på grunn av økte konsentrasjoner av SO2, NOx og svevestøv. Økt produksjon fra kullkraft er den primære driveren her, skriver de.

Dette utgjør omtrent tre dødsfall hver dag.

Dødstallene etter Fukushima-ulykken er omstridt. Ingen skal ha omkommet som følge av akutt stråleskade etter ulykken, men seks arbeidere omkom. Evakueringen var derimot kaotisk, og det ble året etter rapportert om 573 «ulykkesrelaterte» dødsfall. Andre har rapportert fire ganger så høye tall.

Mener folk ikke forstår risiko

I sin rapport diskuterer forskerne om hvorfor støtten til utfasing er stor i Tyskland, selv om både den økonomiske og menneskelige kostnaden er svært høy.

Les også

Det finnes en løsning på klimakrisen. Den hater vi mer enn klimakrisen

De tror årsaken er at frykten for atomulykker rett og slett føles mer ekte enn risikoen med luftforurensning.

- Kunnskapen om de skadelige effektene av luftforurensning blir tydeligere dag for dag. Det er likevel liten forståelse i befolkningen for omfanget av helseproblemene som kommer av forurensningen. Det kan være fordi det er vanskelig peke ut ett enkelt dødsfall som en konsekvens av utslippene fra ett enkelt kullkraftverk. Luftforurensningen et resultat av en lang rekke utslippskilder, og økt luftforurensning øker risikoen dødsfall over en stor, eksponert befolkning.

- En atomulykke er derimot svært synlig, og selv om sannsynligheten er lav, kan et dødsfall tydelig lenkes tilbake til én synder. Dette kan føre til at både politikere og folk flest overvurderer både sannsynligheten for at noe vil skje, og konsekvensene av det.

- Må vise frem kostnaden

Forskerne bak rapporten mener derfor at tyskerne til dels motarbeider sine egne ønsker:

- Uansett hva som er årsaken, er det klart at tyskere bryr seg mye om klimaendringer, men at de likevel er klare motstandere av kjernekraft. Det gjør at man står overfor en vanskelig avveining: På den ene siden argumenterer klimaeksperter for at kjernekraft er en nødvendig del av skiftet bort fra karbonintensiv kraftproduksjon - og velgerne er villige til å betale betydelige kostnader for å redusere klimaendringene. Samtidig er det mange av de samme velgerne som er uvillig til å støtte atomkraft på grunn av frykt for ulykker og håndtering av avfall.

- Grunnet politisk press velger land over hele verden å velge bort atomkraft, selv om det medfører betydelig økte kostnader og mer forurensning. Dette understreker behovet for politikere og akademikere å vise frem den relative kostnaden av klimaendringer og luftforurensning, sammenlignet med ulykker, konkluderer de.

Kommentarer til denne saken