Forskerne har undersøkt 43 koronapasienter som har opplevd midlertidige problemer med hjernen, slag og nerveskader, ifølge Reuters.
Studien er publisert i tidsskriftet Brain.
Nyhetsstudio: Alt om koronapandemien
– Vi vet ikke hva langtidseffektene av korona kan være. Leger må være oppmerksomme på mulige nevrologiske effekter ettersom tidlig diagnose kan forbedre utfallet for pasienten, sier Ross Paterson, som er blant forskerne som står bak studien, ifølge NTB.
- Min bekymring er at vi har millioner av mennesker med covid-19 nå. Og hvis vi om et års tid har 10 millioner som har blitt friske igjen og disse har kognitive mangler ... da vil det påvirke deres evne til å arbeide og deres evne til å leve et aktivt liv, sier en annen av forskerne bak studien, Adrian Owen fra Western University i Canada, ifølge Reuters.
Les også: Eksplosiv smittebølge fortsetter i USA - Trump vil gjenåpne skoler
Covid-19 og sykdommens alvorlighet
Covid-19 kan forløpe alvorlig hos noen. Den klart største andelen får mild sykdom, og noen får nesten asymptomatisk sykdom, skriver Folkehelseinstituttet i sin siste risikovurdering 1. juli.
Barn får svært sjeldent alvorlig sykdom. Ungdom, unge voksne og middelaldrende kan få alvorlig forløp. Sykdommen er betydelig farligere for eldre. Også personer med hjerte-sykdom, lungesykdom, kreft og diabetes ser ut til å rammes hardere.
Samlet letalitet (dødelighet) er rundt 0,4 – 0,8 prosent av de smittede, men sterkt alders-avhengig, viser Folkehelseinstituttets beregninger. Dersom intensivavdelinger blir overbelastet, kan letaliteten forverres. Hittil har nesten 90 prosent av dødsfallene skjedd i gruppa over 70 år. For personer over 80 år ser sykdommen ut til å være svært farlig.
- Vi regner med at rundt 2 prosent av alle smittede (ikke bare av de syke) vil ha behov for sykehusinnleggelse, og at rundt en firedel av disse vil ha behov for mekanisk pustehjelp, skriver Folkehelseinstituttet.