Gå til sidens hovedinnhold

Forskere: Frp gjør det vanskeligere å være høyreradikal i Norge

Setter lys på trykkokereffekten.

I år er det ti år siden terroraksjonene mot regjeringskvartalet og Utøya. Tidligere denne måneden samlet norske forskere seg på et seminar, for å svare på spørsmålet: Hvordan ligger vi egentlig an i kampen mot høyreekstremisme?

Det er forskning.no som omtaler saken onsdag morgen, og norske forskere er samstemte: I de europeiske landene som har større høyreekstreme miljøer, og som opplever betydelig mer høyreekstrem vold, som Sverige, Tyskland og Storbritannia, har det siden starten av 90-tallet vært et relativt høyt innvandringstrykk, kombinert med en noe mer restriktiv innvandringsdebatt.

Les også: Nær 50 politibetjenter i Frankfurt var med i ekstremist-chatterom

I Norge har man på sin side et stort politisk parti som er innvandringskritisk.

– Selv om Frp ligger helt i randsonen i den høyreradikale partifamilien, har de satt innvandringskritikk på agendaen i Norge, sier Jacob Ravndal, forsker ved Senter for ekstremismeforskning, til forskning.no.

Trykkokereffekten

Den såkalte trykkokereffekten går ut på at folk med ytterliggående meninger som ikke føler seg hørt, til slutt bikker over og tyr til vold.

– Frp har gjort, og gjør det fremdeles, vanskeligere for de høyreekstreme å hevde at deres sak ikke er representert, sier Ravndal.

Les også: Lippestad om 22. juli-oppgjør: – Man kan ikke sette Breivik-stempelet i pannen på dem

Lars Erik Berntzen er forsker ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen. Han er enig med Ravndal om at Frp kan ha hatt en dempende effekt på høyreekstrem vold, men er samtidig usikker på hvor stor effekten er. Han peker på at andre faktorer, som landet historie, kan ha vel så mye å si. I Sverige og Tyskland har man for eksempel hatt høyreekstreme miljøer i lang tid.

Terroraksjoner

Samtidig kommer mesteparten av den dødelige, høyreekstreme volden fra enslige aktører, eller einstøinger, som Breivik, Manshaus og New Zealands Brenton Tarrant. Når man er preget av saker som ikke er knyttet til hjemlandet er det ikke sikkert at et politisk parti har hatt så står påvirkning.

– Det er mye her som ikke forklares av nasjonale forhold. De tar del av en transnasjonal subkultur på nett og påvirkes av ting som foregår i mange ulike land, sier Berntzen til forskning.no.

Les også: Norsk borger overførte penger til IS-kriger: Nå er han dømt til fem års fengsel

Berntzen mener også at økt oppslutning om høyreradikale partier kan føre til mer vold, og trekker frem Trump og stormingen av Kongressen som et konkret eksempel.