Gå til sidens hovedinnhold

Forskere knytter covid-19 til neandertal-gener

Arven fra våre forfedre påvirker hvordan vi reagerer på koronaviruset.

Mens noen mennesker bare får milde symptomer når de har blitt smittet av koronaviruset, utvikler andre mennesker svært alvorlige symptomer som gjør at de kan dø.

Noe av forklaringen er mengden smitte, altså antall virus, som en person får i seg ved smitte. Samtidig gir høy alder og andre underliggende sykdommer en økt risiko for alvorlig sykdom. Men det er også genetiske forklaringer på hvorfor noen blir mer syke enn andre.

Les også om neandertalernes utfordrer til som vår nærmeste slektning: «Dragemannen» kan være vår ukjente bror

Selv om neandertalerne døde ut for 40.000 år siden, lever litt av dem igjen i mange av oss. I gjennomsnitt har mennesker fra Asia og Europa to prosent neandertal-DNA i seg.

Forskere har knyttet nettopp disse genene til både positive og negative effekter i møte med covid-19.

Genene i kromosom 3

Denne første studien ble ledet av Hugo Zeberg og Svante Pääbo ved Karolinska Institutet i Sverige og Institutt for Evolutionary Anthropology i Leipzig i Tyskland.

Nettavisen har også tidligere skrevet om Svante Pääbos forskning på neandertal-DNA: Genforsker: Kvinner er mer neandertalere enn menn

Først fant forskere at personer med neandertal-gener har større sjanse for å bli alvorlig syk av koronaviruset. Denne studien publisert i forskertidsskriftet Nature, knytter en genklynge på kromosom til økt risiko for respirasjonsvikt ved infeksjon av koronaviruset.

Les også: Nei, de bodde ikke i huler

Studien, som ble gjort av 3199 innlagte pasienter med covid-19 og kontrollpersoner, viste at denne genklyngen er den viktigste genetiske faktoren for alvorlige symptomer etter SARS-CoV-2 infeksjon og sykehusinnleggelse.

Disse genene er arvet fra neandertalere og bæres av cirka 50 prosent av befolkningen i Asia og 16 prosent av befolkningen i Europa. I mennesker fra Bangladesh fant man disse genene i 63 prosent av befolkningen. For disse er dødeligheten ved covid-19 dobbelt så høy som blant mennesker fra Storbritannia.

Genene i kromosom 12

De samme forskerne har nå funnet en ny gruppe gener - denne gangen i kromosom 12 - som har den motsatte effekten.

De som innehar dette genet har en 22 prosent mindre risiko for å bli alvorlig syk med covid-19.

Også dette genet har vi arvet fra neandertalerne, og er til stede i omtrent halvparten av alle mennesker utenfor Afrika, skriver forskerne i denne rapporten publisert i tidskriftet PNAS.

Genene i dette området er viktige for kroppens immunforsvar. De koder proteiner som aktiverer enzymer som angriper RNA-virus som entrer kroppen. RNA-virus er den vanligste typen virus som gjør mennesker syke. Disse virusene kan bruke alle typer biologiske organismer som verter. SARS-CoV-2 (koronaviruset) er et RNA-virus.

Annen DNA-påvirkning

Om neandertal-genene jobber for deg eller mot deg i møte med koronaviruset, kommer an på hvilke av genene du har arvet.

Studiene av disse genene i kromosom 3 og 12 viser nemlig at ikke alle med neandertal-gener har arvet alle genene.

For eksempel viser studiene at 30 prosent av japanerne har arvet de «gode» genene i kromosom 12, så har nesten ingen japanere arvet de «dårlige» genene i kromosom 3, skriver forskertidsskriftet EurekAlert!.

Nå skal det sies at det ikke bare er neandertal-gener som påvirker hvordan koronaviruset blir mottatt i kroppen. Den siste studien nevnt i denne artikkelen, bygger på en britisk studie fra desember 2020, som samlet inn gener fra 2244 personer i Storbritannia som hadde utviklet alvorlig covid-19. Den britiske studien fant ytterlige fire genetiske områder i fire kromosomer, som påvirker hvordan mennesker blir påvirket av koronaviruset.

Neandertalerne

Neandertalerne var en type menneske som i tusenvis av år levde i Europa og Asia, side om side med Homo sapiens (altså oss, det moderne menneske).

Neandertalerne stammet, i likhet med Homo sapiens, fra menneskerasen Heidelbergensis. Forskere tror at denne menneskearten hadde lært seg å temme ild, og derfor kunne bosette seg i kaldere klima, altså nord for Afrika.

Neandertalerne utviklet og spredte seg utenfor Afrika. Kvinner og menn var i gjennomsnitt 153 og 165 centimeter høye. Det var høyde med datidens Homo sapiens. Sammenlignet med Homo sapiens, var de kraftigere i kroppen, hadde større neser og kortere lemmer. Dette gjorde dem bedre rustet for kalde klima: En bred kropp og kortere lemmer holder bedre på varmen og en stor nese varmer opp lufta før den treffer lungene. Hjernen deres var på størrelse med vår hjerne. De var flinke til å bruke ild, lage verktøy av stein, og lege større skader.

Neandertalerne klarte aldri å formere seg, slik Homo sapiens gjorde. De telte aldri mer enn noen titalls tusen individer. De var godt spredd utover Asia og Europa. Det er også påvist at neandertalerne og menneskearten Denisovans også fikk felles avkom. Hvor lenge neandertalerne vandret rundt på kloden, er usikkert. De eldste mulige neandertalbenene er 430.000 år gamle.

De levde et tøft liv. 80 prosent av de som ble 20 år, døde før de hadde fylt 40 år. Arten døde ut for cirka 40.000 år siden. Navnet har rasen fått fra dalen Neandertal nord for Køln i Tyskland, der levninger av arten ble oppdaget i 1856.

Med utviklingen av genforskning, har forskerne altså funnet at neandertalerne lever videre i oss, og har gitt oss DNA som bidrar til dagens mangfold i menneskeheten.