Gå til sidens hovedinnhold

Forskere mener Pfizer-vaksinen kan rulles ut mye raskere

Hevder det kan spare tusenvis av liv å gi dosene på en annen måte.

Kan man rulle ut Pfizers vaksine mye raskere enn man i dag gjør?

Ja, det er mulig, hevder to kanadiske forskere som har gjennomgått dokumentasjonen til Pfizer. De har fått sine utregninger gjengitt i anerkjente The New England Journal of Medicine.

Utfordringen med alle vaksinene som så langt er godkjent er at de må gis i to doser. For Pfizers vaksine viser dokumentasjonen at den er 52 prosent effektiv etter første dose, og 95 prosent effektiv etter andre dose, som skal settes tre uker senere.

Får man 1 million doser, er det bare nok vaksine til 500.000 mennesker.

Les også: Oxford-studie kan føre til mye raskere vaksinering

Mener effekten reelt er mye høyere

Men forskerne mener å ha funnet en svakhet i utregningene til Pfizer, og at effekten etter første dose reelt er mye høyere:

- I sine kalkulasjoner har de inkludert data fra de to første ukene etter første dose, i perioden vi vet immuniteten bygger seg opp. Vi har brukt data som er gitt til amerikanske FDA for å se på effektiviteten av vaksinen fra og med to uker etter at første dose er satt. Selv før andre dose, var BNT162b2 svært effektiv, med en effektivitet på 92,6 prosent - tilsvarende det man har sett etter første dose med Modernas vaksine, skriver forskerne.

Dette mener de har store konsekvenser:

- Med så høy beskyttelse etter første dose, vil fordelene en kan få i situasjon med begrenset tilgang til vaksiner være stor hvis man utsetter andre dose til alle i de prioriterte gruppene har fått tilbud om første dose, mener forskerne.

Alt tyder på at tilgangen til vaksine vil bli bedre over tid. Dette er i praksis strategien Storbritannia har innført.

Les også: Høie: Ny EU-avtale sikrer Norge betydelig flere vaksinedoser

- Kan unngå tusenvis av dødsfall

- Det kan være usikkerhet om varigheten på beskyttelsen fra én dose, men å gi en andre dose innen en måned tilbyr små ekstra fordeler på kort sikt, når personer i høyrisikogrupper kunne fått sin første vaksine i stedet, skriver forskerne.

- Gitt dagens begrensede tilgang på vaksiner, er det å utsette andre dose et spørsmål om nasjonal sikkerhet. Hvis dette ignoreres, vil resultatet bli tusenvis av covid-19-relaterte sykehusinnleggelser og dødsfall i USA, noe som kunne vært unngått med en første dose, skriver de.

Pfizer: - Det er opp til myndighetene

I et kort svar til forskerne, svarer Pfizer at alternative strategier for deres vaksine ikke er grundig studert. Dermed kan de ikke gå god for effekten av en slik endring, men de advarer heller ikke mot dette:

- Avgjørelsen om å implementere alternativer kan tas av helsemyndigheter, men vi i Pfizer mener det er kritisk at helsemyndighetene gjennomfører overvåkning av slike strategier for å forsikre at vaksinene tilbyr maksimal beskyttelse, skriver legemiddelgiganten.

Les også: Hva sier egentlig FHIs beregninger av vaksinestrategi?

FHI: - Vurderer hele tiden justeringer

Overlege Sara Viksmoen Watle i Folkehelseinstituttet melder at de hele tiden følger med på det som kommer av ny kunnskap:

- Vi vurderer hele tiden justeringer av våre anbefalinger basert på kunnskapen som til enhver tid er tilgjengelig. Vaksinene vi har, og vil få tilgang til i Norge på kort sikt, er vaksiner vi foreløpig har begrenset erfaring med når det gjelder blant annet effekt over tid, skriver hun i en e-post.

- Dataene fra de kliniske studiene for vaksinene fra BioNTech/Pfizer og Moderna tilsier at de gir en beskyttelse på rundt 90 prosent 2-4 uker etter første dose, men det er en del begrensninger i disse dataene, påpeker hun:

  • Nesten alle deltagere fikk 2 doser vaksine og immunresponsen er ikke optimal før etter andre dose, og derfor vet vi ikke hvor lenge beskyttelsen fra bare en dose varer.
  • Beskyttelse mot sykdom er vist å være rundt 95 prosent 1-2 uker etter andre dose, og den er også vist å være god blant eldre over 65 år og blant personer med underliggende sykdommer. Analysene på vaksineeffekt etter første dose er gjort for hele aldersgruppen samlet der gjennomsnittsalderen er under 60 år og i en gruppe der rundt 25 prosent hadde underliggende sykdommer. Dvs. at vi ikke vet hvor god beskyttelsen etter den første dosen vil være og hvor raskt den vil synke for de eldste og de med alvorlige underliggende sykdommer, som er de som er prioritert for vaksinasjon nå i første omgang i tillegg til helsepersonell.

Hun påpeker at de har gjort denne typen vurderinger for AstraZeneca-vaksinen, som opprinnelig ble godkjent med et mellomrom 4-12 uker mellom første og andre dose:

- Vaksinen fra AstraZeneca har vist å gi god beskyttelse allerede 3 uker etter første dose, og denne beskyttelsen holder seg frem til i alle fall 12 uker. For denne vaksinen var immunresponsen kraftigere og beskyttelsesgraden høyere etter andre dose hos personer som hadde et langt intervall mellom dosene. Derfor anbefaler vi et intervall på 9-12 uker mellom dosene for denne vaksinen, og gjerne i den øvre delen av dette intervallet, sier hun.

Ønsker å holde seg til godkjente strategier

- Så langt det er mulig er det ønskelig å kunne tilby to doser vaksine med det intervallet som det foreligger data for og som anbefales fra regulatoriske myndigheter. Vi mener at ut fra dagens kunnskap er dette tryggest for å sikre beskyttelse av de med høyest risiko for alvorlig forløp av covid-19. Verken EMA, FDA eller produsentene anbefaler å forlenge intervallet mellom dosene utover godkjennelsen. WHO sin rådgivningsgruppe SAGE anbefaler heller ikke dette for mRNA-vaksinene bortsett fra i spesielle situasjoner, og da ikke et intervall over 6 uker, påpeker hun.

- I situasjoner med høyt smittepress, høy belastning på helsevesenet og samtidig mangel på vaksiner, kan det allikevel være et alternativ. Blant annet har de valgt å forlenge intervallet mellom dosene i Storbritannia av denne årsaken.

Les også: FHI kommer trolig med ny og revidert vaksinestrategi om et par uker