Gå til sidens hovedinnhold

Forskere slakter tiltaket som skulle få asylsøkere raskere ut i arbeid

- Politisk definert og bommer på de utfordringene fagfolkene ser.

Under den store asylkrisen ble «Hurtigsporet» lansert som en mirakelkur som skulle få ressurssterke asylsøkere raskere ut i jobb.

– Vi har i dag påtatt oss et felles ansvar for å etablere et hurtigspor inn i arbeidslivet for de flyktningene som har størst sjanse for å komme i jobb. Myndighetene stiller med virkemidlene og partene skal aktivt bidra med å skaffe tiltaksplasser, sa daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) da tiltaket ble presentert.

- Regjeringen bommer

Universitetet i Tromsø fikk i oppdrag å følge prosjektet, og de melder nå at hele tiltaket har vært skivebom.

Ifølge UiT er problemet at Hurtigsporet er politisk definert og at det bommer på de utfordringene som fagfolkene ser.

- Vi skulle evaluere virkningen av Hurtigsporet som tiltak, men vi merket fort at det var relativt stor usikkerhet rundt hva dette tiltaket egentlig innebærer og hvordan det skiller seg fra den måten det allerede jobbes med flyktninger, forklarer Gunn Elin Fedreheim, postdoktor ved UiT Norges arktiske universitet.

- Gjennom forskningen ser vi at programrådgiverne allerede, lenge før hurtigsporet ble lansert som en ny idé, jobber med å få ressurssterke flyktninger hurtig ut i arbeid og at dette er en gruppe som stort sett kommer seg i jobb uansett, sier Fedreheim.

UiT mener dermed at satsingen var inn mot en gruppe som ikke trengte hjelp.

Les også: «Hurtigsporet» for flyktninger er lite brukt

Skal prioritere flyktninger som kanskje aldri vil være i stand til å jobbe

De mener i stedet at man burde satt inn innsatsen mot de med størst utfordringer.

- Flyktninger uten utdanning, med analfabetisme eller helseutfordringer, får ikke den samme satsingen. Det er nettopp disse som er vanskelig å hjelpe, og som ikke kommer i arbeid uten ekstra tiltak, sier Fedreheim.

Hun mener det er spesielt viktig å ta tak i dette siden Norge nå skal ta imot færre asylsøkere, men satse mer på kvoteflyktninger.

- Noen av kriteriene for å defineres som en kvoteflyktning er at de har utfordringer med helse også videre, og mange av disse vil med stor sannsynlighet aldri være i stand til å jobbe, sier Fedreheim.

Feil virkemidler

I tillegg til at innsatsen har blitt satt inn mot feil gruppe, mener UiT-forskeren at selve hurtigsporet hadde helt feil virkemidler. I Sverige har nemlig det som kalles «Snabbsporet» vært en suksess.

- I Sverige, der de kaller dette for «Snabbspåret», tar de hensyn til kunnskapen du allerede har og tilbyr ulike profesjonsspor for forskjellige yrkesgrupper. Svenskene har rundt 20 ulike spor, de har til og med et eget spor for samfunnsvitere, og i Sverige har «Snabbspåret» vært en større suksess enn det vi ser her, sier hun.

I Norge har ifølge Fredheim programmet bare hatt ett spor, der målet er å komme fortere gjennom et generelt program, uten å ta hensyn til tidligere erfaring.

Les også: Listhaug: - Svenske tilstander ble latterliggjort. Nå er det verre enn noen gang

Kommentarer til denne saken