Gå til sidens hovedinnhold

Forskere undersøkte barn født under pandemien. Funnene deres er urovekkende

- Sjokkerende lave resultater, sier hovedforfatteren bak undersøkelsen.

Barn som er født under koronapandemien har merkbart reduserte verbale, motoriske og kognitive evner sammenlignet med barn som er født før pandemien.

Det hevder i hvert fall forskerne bak en medisinsk studie gjort ved Brown-universitetet i Rhode Island, skriver avisa The Guardian.

For med stengte forretninger, barnehager, skoler og lekeplasser har livet for de aller minste endret seg betraktelig under pandemien, der mange småbarnsforeldre har måttet kombinere jobblivet med barneoppdragelsen.

Les også: Korona-senskader hos barn uroer helsetopp: - Vi trenger mer forskning

Det ser altså ut til å ha påvirket de minstes evner.

Falt fra 100 til 78

I tiåret før Covid 19-pandemien lå gjennomsnittlig IQ-score ved standardiserte tester for barn mellom tre måneder og tre år på rundt 100. Men for barn som er født under pandemien har samme score falt ned til et gjennomsnitt på 78, ifølge undersøkelsen, som riktignok enda ikke er blitt fagfellevurdert.

– Med begrenset stimulering hjemme og mindre interaksjon med verden utenfor, ser «pandemibarna» ut til å score sjokkerende lavt på tester designet for å vurdere den kognitive utviklingen, sier hovedforfatteren bak studiet, professor Sean Deoni ved Brown-universitetet.

– Det er ikke på noen som helst måte subtilt. Du ser vanligvis ikke slikt utenom ved store kognitive lidelser, hevder professoren.

Les også: Verste smitteuke i løpet av hele pandemien

– Stressede foreldre er hovedårsaken

I studien ble 672 barn fra staten Rhode Island undersøkt. Av disse var 188 født etter juli 2020 og 308 var født før januar 2019. De resterende 176 var født mellom januar 2019 og mars 2020. Barna som ble testet var alle født ved termin og hadde ingen utviklingshemming. De aller fleste barna var hvite.

Ifølge Deoni er den største årsaken til de fallende IQ-poengene sannsynligvis mangelen på stimulering og interaksjon hjemme.

– Foreldre er så stressede og svimle at samspillet de vanligvis får med barna har sunket betraktelig, sier han.

Les: Studie: Koronavaksiner svekkes merkbart over tid

– Muligheten til å korrigere faller med årene

Hvorvidt de lave poengsummene vil ha en langsiktig effekt, er fortsatt uklart. Det som er sikkert, er at de første leveårene legger fundamentet for de kognitive evnene. Deoni sammenligner det med å bygge et hus – det er enklere å legge til rom og gjøre huset stødigere når fundamentet er lagt skikkelig.

– Muligheten til å korrigere blir mindre, jo eldre barnet blir, sier Deoni.

Professor i barnehelse ved University College London, Sir Terrence Stephenson, sier ifølge The Guardian at undersøkelsen er interessant ettersom mye har blitt skrevet om koronapandemiens betydning for barn i skolealder, mens det er gjort langt færre undersøkelser på hvilken effekt pandemien har hatt på nyfødte.

Les: Ny studie: Pfizer-vaksinen klart mindre effektiv enn Moderna

Norge: Barn og unge savner sosialt miljø

Her hjemme la Folkehelseinstituttet (FHI) i januar fram en hurtigoversikt som viste konsekvenser av Covid 19-pandemien på barn og unge. Rapporten viste at mange barn og unge savnet venner og det sosiale miljøet på skolen, men at noen også opplevde en lettelse ved mindre stress og mindre sosialt press.

Les rapporten her: Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse

Den kanskje største bekymringen ved denne oversikten var at mishandling av barn og unge ikke ble fanget opp under pandemien.

– Funnene antydet en betydelig nedgang i innmeldte saker om mishandling av barn. Dette kan tyde på at det under nedstengningen var mange barn og unge som ikke ble fanget opp av tjenestene og som mottok nødvendig hjelp, sa forsker Heidi Nøkleby ved Folkehelseinstituttet.