*Nettavisen* Nyheter.

Forskning: velger sunnere med trafikklys-merking

Foto: (Colourbox)

Men i Norge er man skeptisk til denne matvareordningen.

26.01.14 16:32

(SIDE2:) Å merke mat- og drikkeprodukter med rødt, gult eller grønt gjør at man velger sunnere, også på sikt. Det viser en undersøkelse gjort av Anne Thorndike og hennes forskerteam ved Massachusetts General Hospital og Harvard Medical School, skriver forskning.no.

Sunnere forbrukere

Trafikklys-merkingen går ut på at de ulike produktene får et rødt merke om det klassifiseres som usunt, gult merke indikerer midt på treet og grønt merke betyr at dette er et sunt produkt.

Forskergruppen testet ut trafikklys-merkingen i en sykehus-kafé som fungerer både som kantine for de ansatte og som kafeteria for besøkende. De sunneste produktene som for eksempel frukt, grønnsaker, magert kjøtt og fettfattig fisk ble merket med et grønt trafikklys-merke.

Mindre sunne varer fikk et gult trafikklys, og produkter med liten eller ingen ernæringsmessig verdi fikk et rødt merke.

Hensikten var at alle enkelt kunne forstå hva som var sunt og usunt uten å måtte lese og forstå den detaljerte varedeklarasjonen på emballasjen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (Thinkstock.com)

Før selve forsøksperioden med trafikk-lysmerkede produkter ble satt i gang hadde kassene i kaféen registrert alt som ble solgt og om dette var et rødt, gult eller grønt produkt. Deretter fikk varene sine ulike fargeetiketter og etter tre måneder ble også innholdet i diskene flyttet slik at de sunneste produktene sto der det var mest sannsynlig at kundene ville se og velge dem.

De første resultatene fra forsøkene kom i mars 2012, og viste at programmet førte til klare endringer.

Kaféen solgte flere grønne produkter og færre rødmerkede varer.

Salget av de grønne produktene økte med tolv prosent sammenlignet med før merkingen ble innført. De røde produktene solgte 20 prosent mindre enn før. De endrede vanene holdt seg for alle grupper av ansatte, og totalsalget i sykehuskafeteriaen var stabilt gjennom de to årene.

- Forstås av alle

Ifølge Thorndike viser deres resultater at trafikklys-merking fører til klare endringer i kjøpsmønstre hos forbrukeren.

- Disse siste funnene viser at merking og produktplassering kan fremme sunne valg som holder seg på lang sikt, sier Anne Thorndike.

Hun mener at man nå må videreføre effektive måter å fremme sunne valg på til andre arbeidsplasser, kantiner, institusjoner og i dagligvarebutikker.

Thorndike sier resultatene viser at det er mulig å få folk flest til å spise sunnere uten at man trenger å tape penger.

- Mange næringsdrivende er redde for at de røde etikettene vil redusere det samlede salget. Men i virkeligheten så vi bare en forskyvning i typen valg, mens totalsalget holdt seg stabilt, forklarer forskeren.

Thorndike påpeker samtidig at hun er i tvil om den norske nøkkelhullsmerkingen virker like godt. Hun tror at trafikklysmerkingen er spesielt effektiv forde de fargekodede symbolene forstås av alle.

- Mange merkeordninger peker bare ut de sunne valgene, og derfor vil kundene fortsette å kjøpe usunne valg uten det lille dyttet som påvirker dem til ikke å velge det produktet, mener hun.

Ikke positive til en slik ordning

Seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet er ikke enig i at Nøkkelhullet ikke er effektivt. Til forskning.no sier Steen at matvareindustrien er positive til denne merkeordningen og at forbrukerundersøkelser også viser at kundene har stor kjennskap til Nøkkelhullet og stor forståelse for hva merket står for.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Linn Bøhler (Side2)

Steen forklarer at symbolmerker i stil med Nøkkelhullet nå dukker opp i stadig flere land.

- Vi har ikke kunnskap til å si at det ene merket fungerer bedre enn det andre. Trolig kan begge måter fungere, men vi har gode erfaringer med Nøkkelhullet, sier seksjonssjefen.

Administrerende direktør Helge Hasselgård i Dagligvareleverandørenes Forening er heller ikke enig i at en trafikklysmerking vil virke bedre. Han mener at Nøkkelhullet er enkelt og lettforståelig samtidig som det lærer opp forbrukerne til å velge sunt.

Hasselgård er også skeptisk til hvordan man skal sette opp kriterier for trafikklysmerker. Han legger heller ikke skjul på at den norske næringsmiddelindustrien ikke er noe særlig begeistrert for å muligens få sine egne produkter merket med rødt lys.

- Hva innebærer for eksempel et gult lys? Det er ikke sunt nok til grønt, og ikke usunt nok til rødt. Bør jeg spise det? Hvor går grensedragningene? Dette blir utrolig komplisert. Nei, her må alle gode krefter jobbe sammen, og for at det skal lykkes, må vi ha ting som faktisk kommuniserer med konsumenten og gjør merket enkelt å forholde seg til, sier Helge Hasselgård.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.