Friske meninger

Forskningsbasert frihetskamp

Shabana Rehman/Morten Guldberg:

Shabana Rehman og Morten Guldberg fra organisasjonen Født Fri.

Shabana Rehman og Morten Guldberg fra organisasjonen Født Fri.

Gjør man barna tilstrekkelig opplyst om hvilke lovpålagte friheter de har, kan de altså selv fungere som endringsagenter overfor sine egne foreldre.

Shabana Rehman og Morten Guldberg er daglig leder og organisasjonssekretær i Født Fri.

Sosial kontroll begrenser menneskers evne til å leve frie liv. I sine verste former medfører det at liv ødelegges. Kjønnsorgan kuttes i for å kontrollere en kvinnes seksualitet. Eller hun giftes bort under tvang, som i realiteten kan bety å dømmes til daglige voldtekter til sine dagers ende. I sin ytterste konsekvens fører det til at liv går tapt. Enten man tas av dage av sine nærmeste eller drives til å ta sitt eget liv, alt for å gjenopprette familiens ære.

Gjennom våre konferanser og møteplassene vi skapte i vårt etableringsår hørte vi mange sterke personer fortelle sine historier. Hvor disse elementene gikk igjen. Vi fikk høre om voldtektene. Om kjønnslemlestelsen. Tvangen og fornedrelsen. Følelsen av å være fanget. Å måtte lystre og adlyde, og sette slekten eller klanens status foran seg selv.

Og vi fikk høre om veien ut av kontrollen. Om friheten som ventet på den andre siden. Om hvorfor den var verdt å kjempe for. Hvorfor det er verdt å kjempe for at andre skal kunne ta del i den.

Men mens vi hørte på disse historiene visste vi ikke noe om hvor mange som var rammet. Hvor mange som fikk sin frihet begrenset.

Mørketall

”Feltet er preget av mørketall.” Dette har vært et mantra de fleste av oss som har vært involvert i debatten om sosial kontroll og beslektede tema har måtte se oss nødt til å gjenta de siste 20 årene. Det har nemlig vært vanskelig å finne tallmateriale som viser hvor utbredt visse problemstillinger har vært i samfunnet, og hvilke årsakssammenhenger det kan være som ligger bak.

Dette har gitt grobunn for uheldige dynamikker, med store muligheter for å fylle inn de manglende delene av kartet med det som best passer ens eget verdensbilde. Noen har benyttet anledningen til å overdimensjoner problemene, og antyde at ting er langt verre stilt enn man tror. Mens andre har forsøkt å nedtone eller bortforklare dem, selv når dette helt åpenbart har virket feilaktig.

Overdrevet av media

På slutten av 2018 avholdt Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger (SEIF) sitt 20-års jubileum. Under gjennomgangen av deres historie kom det frem at mange hadde vært kritisk både til dem, og til den første handlingsplanen mot tvangsekteskap da den ble sluppet i 1998. ”Folk sa at dette kom til å gå over av seg selv, og at det ikke var noen grunn til å bruke krefter på det”, uttalte SEIF-grunnlegger Gerd Fleischer.

Også Røde Kors var til stede på markeringen, og poengterte det samme rundt opprettelsen av deres Hjelpetelefon for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse: ”Omfanget var overdrevet i media” var omkvedet i kritikken. Telefonen skulle opprinnelig bare være aktiv i 3 år. Den finnes fortsatt i dag. Problemene gikk altså ikke over av seg selv. Og kanskje var det ikke bare media som overdrev.

Målrettet innsats

Av disse grunner er vi i Født Fri, en stiftelse opprettet for å motvirke sosial kontroll og æreskultur, spesielt glade for at IMDi og FAFO nå har tatt grep for å få tallfestet hvor mange som rammes, og hvilke utslag det gir. Med slike tall tilgjengelig kan både debatten føres mer presis, og avsporinger forhindres, samtidig som vi som arbeider med tematikken kan gjøre innsatsen mer målrettet.

Vi skal her se nærmere på noen av de mest relevante funnene, og gi våre betraktninger om hvordan utfordringene de representerer best kan møtes.

Barnas rettigheter

I rapporten fremkommer det at ”...29 prosent av jenter med pakistansk bakgrunn i Vg1 i Oslo og Akershus oppgir at det stemmer veldig godt eller ganske godt at foreldrene deres ikke vil at de skal «være sammen med noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at det er voksne tilstede». Graden av foreldrerestriksjoner er direkte knyttet til foreldrenes kulturelle orientering og grad av religiøsitet.”

Denne type avgrensing av unges frihet til å omgås jevnaldrende av begge kjønn er ikke forenlig med de grunnleggende prinsippene et likestilt samfunn er tuftet på. At nesten hver tredje jente med pakistansk bakgrunn hevder å oppleve denne slags restriksjoner viser at det må gjøres en større innsats på dette feltet.

Denne innsatsen må rettes tosidig, og både involvere holdningsendrende kampanjer overfor foreldregenerasjonen, så vel som opplysningsarbeid til de unge som gjør dem klar over deres rettigheter. Rapporten gir eksempler på at sistnevnte langt på vei oppfyller begge intensjoner:

”Vårt intervjumateriale er også fullt av henvisninger til at de ytre institusjonelle rammene har stor betydning for hvordan konflikter i familiene spilles ut. Det er for eksempel ingen tvil om at frykten for barnevernet har en effekt på familiedynamikken i mange innvandrergrupper. Som en bekymret forelder sa til oss: «Folk er så redde for barnevernet at de ikke engang tør å slå barna sine!».

Mange foreldre var opptatt av hvordan barna deres brukte barnevernet strategisk, som et våpen mot foreldrene og brekkstang for å få lov til ting de ellers ikke ville fått lov til – «Ellers ringer jeg barnevernet!». Disse historiene var gjerne ment for å illustrere hvordan frykten for barnevernet virket lammende på mange foreldre og hindret dem i å utøve sin foreldrerolle på en adekvat måte.


Det er én side av saken. En annen tolkning er at frykten virker helt etter hensikten. Den reduserer bruken av vold mot barn, og den styrker barnas posisjon i familiens indre maktkamper.”

Gjør man barna tilstrekkelig opplyst om hvilke lovpålagte friheter de har, kan de altså selv fungere som endringsagenter overfor sine egne foreldre.

Religion som maktfaktor

  • Fra rapportens hovedfunn fremgår det:
  • Religion generelt og islam spesielt er en konserverende faktor med tanke på holdninger i verdispørsmål og er en gjennomgående viktig faktor for foreldrekontroll.
  • Graden av religiøsitet har stor betydning for holdninger i verdispørsmål også blant unge. Ungdom som tror religion er svært viktig for foreldrene har mange ganger høyere odds for selv å ha konservative holdninger.
  • Folk fra muslimske majoritetsland blir nesten ikke mer liberale med lengre botid. Det er motsatt utvikling enn for andre land.
  • Blant muslimer er jenter langt mer utsatt for foreldrekontroll enn gutter. Jenter med hijab er mer utsatt for foreldrekontroll enn jenter uten.

Dette synliggjør at det er behov for å problematisere rollen religion spiller som virkemiddel når sosial kontroll utøves. Enhver skal selvfølgelig stå fritt til å tro på hva enn vedkommende føler er riktig for seg. Men når religion anvendes for å påtvinge andre mennesker leveregler som begrenser deres frihet, eller påfører dem skade, må det iverksettes mottiltak.

Eksempler på dette kan være å bryte tabu forbundet med å diskutere visse sider ved religion, blant annet relatert til likestilling, valgfrihet og seksualitet. Og tilrettelegge for økt grad av debatt rundt, og kritikk av, religion og religiøse påbud og praksiser, også internt i religiøse miljøer.

Dersom det oppleves som at det bare er sekulære fra majoritetssamfunnet som skal rette pekefinger mot religion forbundet med minoritetsgrupper kan man risikere å oppnå det motsatte av den ønskede effekten. Ved at flere opplever sin tro som å være under angrep, og dermed slutter tettere opp under den.

Født Fri anbefaler derfor at man i større grad fremhever motstemmer i minoritetsmiljø, og støtter dem som snakker ut om ukultur i egen kultur. Endring begynner innenfra, men kan få mye god drahjelp utenfra.

Ta lovverket i bruk

I Født Fri er vi av oppfatningen at det offentlige i større grad må ta lovverket i bruk for å fremskynde endringsprosesser som er nødvendig for å sikre alle de samme rettigheter og samme universelle frihet. Derfor ser vi positivt på at FAFO sin rapport konkluderer med det samme:

”Røykeloven fra 2003 blir ofte trukket fram som et eksempel på at lovendringer tvinger fram holdningsendringer. Mye tyder på at det er slik også på dette feltet, enten det er snakk om oppdragervold eller tvangsekteskap.

En del foreldre som befinner seg «mellom barken og veden» gir dessuten uttrykk for at offentlig regulering kan være en lettelse (både obligatorisk leirskole og forsørgerkrav til familieetablering ble nevnt), ettersom de da ikke behøver å stå ansvarlige ovenfor andre slektninger som presser på.”

Mye kan oppnås via informasjonsarbeid overfor både foreldre og unge, men det er liten tvil om at en del av problematikken forutsetter større grad av handlekraft.

Mens vi driver opplysningsvirksomhet får mange livene sine sterkt begrenset, og i ekstreme tilfeller ødelagt for alltid. Da blir vi nødt til å ta grep som kan hjelpe dem her og nå, og ikke slå oss til ro med at dette vil gå seg til i løpet av en generasjon eller to.

Alle fortjener å være fri. Og det er ingen som skal måtte få høre at deres frigjøring må utsettes mens vi som allerede lever frie og privilegerte liv venter på at ting går seg til.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag