Gå til sidens hovedinnhold

Forstår dere ikke begrepet «beredskap», byråd?

Covid 19-beredskap:

Beredskap betyr i utgangspunktet «å være beredt», altså å være forberedt på en situasjon. Det brukes spesielt om å være forberedt på å møte kritiske situasjoner.

Av James Stove Lorentzen (H), talsmann i Helse- og sosialutvalget i Oslo bystyre

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Vi leser fortsatt om ventetider for å bli testet for Covid-19-viruset. Byrådet varsler selv at det vil ta uker før kapasiteten er på plass.

I Trondheim uttaler ansvarlig for legetjenester og smittevernarbeid: «Dette kom veldig brått på oss».

Manglende storby-beredskap

Lignende har vi hørt fra Bergen og Oslo. Med andre ord hadde ingen av storbyene beredskap. Tvert imot reagerer de etter at den kritiske situasjonen har oppstått. Dette var forståelig i februar, men ikke når har vi har levd med Covid-19 i seks måneder.

Les også: Siv Jensen langer ut mot Oslo-byrådet: - Ironisk at de må reddes av private

De styrende politikere har hatt plenty av tid til å bygge opp beredskap for den forventede oppblomstringen av smitte vi nå opplever. Det viser seg at kapasiteten for testing og laboratorietjenester i Norge er stor, løsningen er derfor åpenbar:

Kommunene bør inngå avtaler med private leverandører. Da er problemet løst i løpet av noen dager, ikke uker.

Oslo ser ut til å prioritere å bygge opp egen kommunal kapasitet, til dels ved å omdisponere personell fra annen virksomhet. Det er ikke spesielt klokt, for det vil gå ut over andre grupper.

- Ikke veldig klokt

Selv byråd Inga Marte Thorkildsen har indirekte kritisert sitt eget byråd for å svekke andre tjenester ved å flytte ansatte rundt på denne måten. Byrådet ser også ut til å ville øke antall ansatte. Det er heller ikke veldig klokt for en aktivitet som vil variere mye over tid.

Vi ser det samme i andre sektorer. Da flyktningstrømmen økte kraftig i 2015 var det privat kapasitet som løste kapasitetsutfordringene. Når kommunen ikke klarer å håndtere økning i krevende barnevernssaker som krever institusjonsplassering, er det de private som tilbyr ekstra kapasitet.

Når krisebehovet melder seg

Når vi har et kraftig hopp i behovet for testing for et virus er det de private som kan ta unna det ekstra behovet. Det bør være åpenbart at det offentlige ikke kan ha ledig kapasitet stående uvirksom i lange perioder for å kunne håndtere en drastisk økning av behovet ved kriser.

Les også: Koronatesting: Raymond Johansens dobbeltmoral

De private tilbyr en kostnadseffektiv fleksibilitet til høy kvalitet. De private er en del av løsningen, ikke problemet.

I fjor ble Ap-leder Jonas Gahr Støre så beskjemmet da det viste seg at han gjennom et fond satt med aksjer i et av de ledende private omsorgsselskapene i Norden at han solgte seg ut.

Private avtaler i boks

«Jeg forstår godt at han ikke vil ha penger i fond som i investerer i kommersielle selskaper, som har til formål å tjene store penger på velferd», uttalte byrådsleder Raymond Johansen i sakens anledning. Selv gikk han enda lenger, og krevde at Oljefondet skulle trekke seg ut av store private omsorgsselskap.

Etter at det gjennom media er grundig dokumentert at testkapasiteten for Covid-19 i Oslo har vært for lav, noe både helsebyråd Robert Steen og byrådslederen har innrømmet, har byrådet endelig inngått avtaler med flere private aktører.

Blant annet et selskap som eies av de samme som eide selskapet Jonas Gahr Støre ikke ville ha aksjer i.

- Prinsippløst

Raymond Johansen driver med andre ord valgkamp mot private omsorgsselskap den ene dagen, og kjøper seg ut av problemer ved å bruke dem dagen etter.

Det er helt prinsippløst. Jeg har alltid sett på Arbeiderpartiet som et stødig, pragmatisk parti som styrer basert på fakta og rasjonelle løsninger.

Det ser jeg dessverre ikke lenger.

Reklame

Comfyballs tømmer lageret: Halv pris på alle boksere

Kommentarer til denne saken