På den nest siste dagen av rettssaken mot Johny Vassbakk la påtalemyndigheten ned påstand om at han skal dømmes til 17 års fengsel.
De mener det er hevet utover enhver rimelig tvil at den 52-årige Karmøy-mannen har begått drapet på Birgitte Tengs natt til 6. mai 1995 (se faktaboks under).
Birgitte Tengs ble funnet voldtatt og drept og med store skader cirka 400 meter fra sitt eget hjem ved grusveien Gamle Sundsveg på Karmøy i Rogaland.
Les også: Vil ha 1,2 millioner kroner i erstatning dersom Johny Vassbakk blir dømt for drapet
Fakta om Birgitte Tengs-saken
- Birgitte Tengs (17) ble funnet drept nær hjemmet sitt på Karmøy 6. mai 1995.
- To år senere ble Tengs' da 19 år gamle fetter dømt for drapet på sin kusine. Påtalemyndigheten la til grunn en falsk og manipulert tilståelse. Politiet har i mange år fått kraftig kritikk for metodene som ble brukt.
- Fetteren anket tingrettsdommen og ble året etter frikjent i lagmannsretten, men han ble samtidig dømt til å betale Tengs' foreldre oppreisning i en sivil sak, der det gjelder andre beviskrav. Erstatningskravet er senere ettergitt, men dommen stod ved lag i over 24 år.
- Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg dømte i 2003 den norske staten til å betale erstatning til fetteren fordi erstatningsdommen gikk for langt i å forutsette at fetteren var skyldig.
Fredag 4. november 2022 ble den sivile dommen opphevet av Agder lagmannsrett og fetteren ble endelig fullt ut frifunnet.
- Birgitte Tengs-saken ble i januar 2016 den første saken som ble tatt opp av den nye Cold case-enheten i Kripos.
- Politiet pågrep onsdag 1. september 2021 Johny Vassbakk fra Karmøy i Rogaland da han var på ferie i Farsund på Sørlandet.
- 52-åringen Vassbakk ble også siktet for drapet på Tina Jørgensen i 2000, men politiet henla denne saken.
- I april ble det bekreftet at DNA-funnet på Tengs' strømpebukse er likt DNA-et til Vassbakk. Sakkyndigrapporten ble i ettertid godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon.
- Politiet i Stavanger avsluttet etterforskningen av saken 31. august 2022 og sendte saken til statsadvokaten og Riksadvokaten for påtalemessig avgjørelse.
- Mandag 17. oktober omtalte Nettavisen nyheten om at Johny Vassbakk er tiltalt for drapet av Birgitte Tengs.
- Rettssaken er berammet i Haugaland og Sunnhordland fra 7. november 2022.
- Dommen blir avsagt mandag 6. februar.
- Vassbakk, som har en rekke dommer på seg på 1990-tallet og 2000-tallet, var i politiets søkelys i den opprinnelige Tengs-saken.
- Han har i over 27 år nektet enhver befatning med drapet.
- Mandag 6. februar 2023 ble han dømt til 17 års fengsel i Haugaland og Sunnhordland tingrett i Haugesund. Dommen ble anket.
- Ankesak i Gulating lagmannsrett i Stavanger hadde oppstart 5. september 2023.
Kilder: NTB og Nettavisen
– Gruoppvekkende handlinger
Onsdag var iste dag av rettssaken og Vassbakks forsvarere Stian Bråstein og Stian Kristensen argumenterer for hvorfor han er uskyldig og at han skal frifinnes.
– Dette er en svært spesiell sak. Vi går til oppsummering med ydmykhet og respekt for nærstående og etterlatte. Dette er fremdeles livets kamp for Johny Vassbakk. Han er utsatt for svært alvorlige anklager, sa Bråstein i sin innledning.
– Det er ingen grunn om at det var gruoppvekkende handlinger som skjedde på Gamle Sundsveg natt til 6. mai 1995.
Domsavsigelsen er planlagt til 24. februar 2023, men det kan bli endringer på dette. Partene blir varslet i god tid.
Les også: Bonde fant Birgitte Tengs drept med store skader: – Det var helt jævlig
- Jeg har ikke drept noen
I retten har det gjennom de drøyt seks ukene saken har vart vært et stort tema at Vassbakk er straffedømt flere ganger tidligere. Hans tidligere psykolog på begynnelsen av 1990-tallet, Jorunn Øpsen, fortalte i et dramatisk vitnemål at hun holdt på å bli drept av Vassbakk da han oppsøkte hennes hjem da han fortsatt var pasient hos henne. Nesten-drapet skjedde ved at han kvalte henne med en snor.
Han har også beklaget vold mot en annen kvinne han slo en rekke ganger med en sykkelpumpe da Vassbakk selv var 15 år.
– I 486 dager har jeg sittet i et mareritt for noe jeg ikke har gjort og hørt det ene og det andre om meg selv. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg har gjort. Jeg har måttet lide for gamle episoder, avsluttet Vassbakk med å si.
– Jeg er blitt satt i en bås og er blitt mobbet. Jeg har levd et ensomt liv, men mye av det har jeg skyld i selv. I denne saken har jeg sittet 486 dager i varetekt i en sak jeg er uskyldig i. Det har vært et mareritt i 486 dager.
Vassbakk opprettholdt det han har forklart siden 1990-tallet. At han ikke har noe som helst med drapet å gjøre da han avsluttet. De siste ordene hans var:
– Jeg skammer meg for det jeg har gjort, men jeg har aldri drept noen.
Bråstein kom med en klar advarsel mot å dømme Vassbakk dersom dommerne ikke er helt sikre og at de kan utelukke at det kan være en annen ukjent gjerningsmann. Han trakk også paralleller til saken mot fetteren til Birgitte Tengs som i 1997 ble dømt for drapet, men frifunnet i ankesaken året etter. Han ble dømt til å betale erstatning, men denne dommen er opphevet og han er blankt frifunnet i saken fra 4. november i år.
– Også den gangen var påtalemyndigheten helt sikre i sin sak, sa Bråstein.
Foreldrene til Birgitte Tengs er fortsatt uenige i om Vassbakk kan ha begått drapet eller om det er fetteren. I politiavhør har moren, Karin Tengs, forklart at hun mener bevisene mot Vassbakk er tynne og at de har tatt feil mann.
Les også: Foreldrene til Birgitte Tengs slet i retten – tilståelsen til fetteren ble på nytt lagt fram
– Han er en feiging
Vassbakk har vært avhørt en rekke ganger siden 1990-tallet, i hovedsak som vitne, men har hele tiden nektet for å ha noe som helst med drapet å gjøre.
Stridstemaet er om et Y-DNA fra Vassbakk, som er funnet på strømpebuksen til Birgitte Tengs, er kommet der under draps- og voldtektshandlingene. Birgitte Tengs ble også utsatt for omfattende vold. DNA-funnet er det eneste tekniske beviset mot Vassbakk. Det er også det viktigste og det påtalemyndigheten har omtalt som hovedbeviset i saken.
– Eksperter har advart mot å ha DNA som eneste bevis i straffesaker, sa forsvarer Kristensen tydelig.
Påtalemyndigheten har også brukt mye tid på å gå gjennom Vassbakks seksuelt avvikende atferd og hans fremtreden overfor kvinner. Han har flere dommer på seg for tyveri av damesko og -klær og for å ha onanert foran yngre jenter på 1990-tallet.
Dette mener forsvarer Kristensen er irrelevant for drapssaken han nå står tiltalt i og han mener påtalemyndigheten har brukt altfor mye tid på å svartmale og karakterdrepe Vassbakk. Han er tydelig på at Vassbakk ikke er i stand til å begå et brutalt drap.
– Jeg vil påstå at forholdene han er dømt for nærmest viser det motsatte. At han er en feiging i sin tilnærmelse til jenter. Han gjør det på en klønete måte, sier Kristensen.
Les også: Johny Vassbakk beklager vold mot tilfeldig kvinne og blotting foran to småjenter
– Minst tre personer
Bråstein sa også at de mener det er spor fra en ukjent tredjeperson i det sentrale DNA-beviset i saken.
Bråstein trakk fram hvordan de mener at det i ekstraktet fra Birgitte Tengs strømpebukse, der det eneste DNA-beviset, kjønnskromosomet fra den tiltalte kalt A-12-F, ble funnet, ikke kan utelukke at det også var spor fra flere.
– Vi mener A-12-F er en blandingsprofil med bidrag fra minst tre personer, sa Bråstein.
Advokatkollega Kristensen sa at det var for mye tvil ved påtalemyndighetens eneste bevis i saken, ett funn av Y-kromosomet til den tiltalte. Han viste til at det var ytterst liten mengde celler fra 52-åringen som var funnet i det påtalemyndigheten mener er en blodflekk.
Kristensen trakk også fram mulighetene for at det ikke dreide seg om en blodflekk i det hele tatt, at det var en mulig fare for oversmitte eller en kontaminering av bevismaterialet i etterkant.
– Det er ingen andre funn som leder til den tiltalte. Det er uforståelig at han ikke skal ha avsatt mer gitt hvordan det så ut på åstedet, sa Kristensen.
– Kan dere utelukke alle muligheter for oversmitting og kontaminering i denne saken?, spurte Kristensen.
Allerede i innledningen sådde advokaten tvil om påtalemyndighetens hovedhypotese om at DNA-sporet fra 52-åringen skal ha blitt avsatt på Birgitte Tengs' strømpebukse med en blodig finger etter at han først skal ha slått henne til blods og deretter dratt strømpebuksa ned.
– Det anføres at dette er feilslutning som ikke har dekning i bevisførselen og den feilslutningen bør lede til frifinnelse, sa Bråstein.