Gå til sidens hovedinnhold

Forsvarsminister om Auschwitz: - Viser hva som kan skje når vi lar hatet styre

- Vi skal ikke la hatets språk stå uimotsagt, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen under holocaustdagen og 75-årsminnet for frigjøringen av Auschwitz.

AKERSHUSKAIA, OSLO (Nettavisen): - Auschwitz-Birkenau er det fremste symbolet på hva som kan skje når vi lar hatet styre, når vi glemmer at mennesker har samme verdi, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i en tale under minnemarkeringen for holocausts ofre på Akershuskaia mandag.

- Antisemittismen var en av grunnsteinene nazismens ideologi var bygget på, sa Bakke-Jensen, men understreket at lista over folk og grupper som ble ansett som fiender, som ble lagt for hat og ble sett ned på, var lang: Det var jøder, romfolk, utviklingshemmede, funksjonshemmede, homofile og motstandere av den nazistiske ideologi.

- Særlig Øst-Europas folk ble hardt rammet, rammet av en katastrofe som blir enda mer uforståelig når man forsøker å tallfeste den; seks millioner jøder ble drept av nazistene og deres medløpere, nesten ti millioner sovjetiske sivile og krigsfanger, nesten to millioner polske sivile, over 300.000 serbiske sivile, 250.000 mennesker med utviklingshemming eller nedsatt funksjonsevne, like mange roma, titusenvis som følge av religiøs eller politisk overbevisning, tusenvis av homofile, sa Bakke-Jensen og advarte mot å la hatet få styre:

- Vi skal være bevisst våre valg og vi skal bevisst våre verdier. Vi skal huske at våre handlinger har betydning. Vi skal ikke la hatets språk stå uimotsagt, sa forsvarsministeren.

Les også

75 år siden frigjøringen av Auschwitz: Rolf husker lekekameratene som forsvant

Snakket om nazistenes medløpere

Han kom også inn på hvordan nazistenes medløpere og den tause majoritet bidro til at folkemordet kunne skje:

- Det var norske politimenn som planla og gjennomførte aksjonene som førte til at nesten 800 norske jøder ble sendt til Auschwitz, der kvinner og barn ble sendt rett i gasskammeret, sa Bakke-Jensen.

Statsministeren i Polen

Mens forsvarsministeren talte der norske jøder ble tatt om bord i lasteskipet «Donau» i 1942, var statsminister Erna Solberg på sin side i Polen og deltok sammen med flere andre statsledere under markeringen i Oswiecim, byen som på tysk fikk navnet Auschwitz. Holocaustdagen 27. januar markeres hvert år. I år er det 75 år siden nazistenes dødsleir i Polen ble befridd av sovjetiske soldater nettopp på denne dagen.

Les også: Statsledere og overlevende til Auschwitz for å minnes frigjøringen

Taler og bønnesang

På Akershuskaia ble dagen markert med tekster ved jødiske ungdommer, taler av nevnte forsvarsminister, Oslos ordfører Marianne Borgen, direktør Guri Hjeltnes ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Massimo Dhal (for romfolket), Kristin Skogen Lund (for politiske fanger) og Ervin Kohn (Det Mosaiske Trossamfund i Oslo). Det hele ble avslutet med bønnesang, «El Maley Rakhamin», ved kantor Tal Cohen.

- Viktig at vi viser vår sympati

HL-senterets direktør Guri Hjeltnes hadde på forhånd oppfordret folk til å komme seg ut og ta del i en minnemarkering:

- Det er viktig at vi viser vår sympati og solidaritet med ofrene for det grufulle overgrepet Holocaust var, og deres etterkommere, lød oppfordringen.

På Akershuskaia var det mange som hadde fulgt oppfordringen. Oppmøtet var uvanlig stort, regnvær til tross. Det er HL-senteret som er ansvarlig for den offisielle nasjonale markeringen på Akershuskaia i Oslo.

Du kan se opptak fra markeringen på Akershuskaia i Oslo på web-tv fra HL-senteret:

- Mer enn en minnemarkering

Mona Levin, som ble reddet fra jødedeportasjonene i Oslo da moren flyktet over grensen til Sverige, hadde etter minnemarkeringen samtale med tre generasjoner jøder på et arrangement på Akershus festning.

- For meg er 27. januar mer enn en minnemarkering. Det er en internasjonal erkjennelse av at Holocaust ikke bare er en fortelling om grusomhet, men en grusom virkelighet som drepte millioner av uskyldige mennesker, uttaler Levin ifølge HL-senteret.

- I vår egen tid tror mange at dette ikke skjedde, men det skjedde midt i hjertet av Europa – og det skjedde her i Norge. Nå er det vår plikt aldri å glemme dette historiske og veldokumenterte faktum, sier Levin.

Reklame

Er dette årets beste påskeegg?

Kommentarer til denne saken