Murmansk fylke (oblast) grenser til Norge ved Finnmark og deler av Finland, og har i mange år vært et område med mye militær tilstedeværelse. Ifølge Store norske leksikon er det militære nærværet i fylket «betydelig». Her ligger blant annet Nordflåten, som er en del av den russiske marinen, og det er flere militære flyplasser i området.

Les også: Forsvarssjefen om helikopterskandalen: – Helt sikkert ikke bra for omdømmet vårt

Med sin plassering i nærheten til Norge er det derfor av stor interesse for Forsvaret å følge med på russisk militæraktivitet, spesielt etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar. Murmansk har også en spesiell forbindelse til Norge på grunn av nærheten, og nylig bestemte Utenriksdepartementet å stenge generalkonsulatet midlertidig.

– Rammene som generalkonsulatet i Murmansk har til å fremme norske interesser, har over tid blitt snevret kraftig inn. Vi kan ikke ha vanlig drift når det er så godt som ingen aktivitet. Vi skal derfor stenge generalkonsulatet midlertidig, men vil åpne igjen så snart situasjonen tillater det. Det er få utsikter til at situasjonen vil bedre seg. Stengingen kan derfor bli langvarig, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en pressemelding i forrige uke.

– Murmansk er en spesiell region med et sterkt militært nærvær. Dette preger både forholdene i regionen og rammene for arbeidet, skrev Utenriksdepartementet også.

Har sendt omtrent «rubbel og bit»

Nå har det gått nesten fire måneder siden Russland gikk til angrep på Ukraina, og Forsvaret kan se en tydelig omdisponering av styrkene i nordområdene.

– Det har vært mindre aktivitet på Kolahalvøya enn det jeg hadde forventet, både under Cold Response som ble gjennomført i mars og i tiden etterpå. Noe av forklaringen er at Russland har sendt veldig mye, spesielt av landstyrkene sine, til krigen i Ukraina, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Nettavisen.

Se et lengre intervju med forsvarssjefen om temaet her:

Russland har også plassert kjernefysiske ubåter på Kolahalvøya, nær den norske grensen.

– I en tilspisset situasjon som vi er i nå, opplever Russland et behov for å beskytte disse. Det er en tilnærming vi er kjent med og har sett ved tidligere anledninger med økt spenning, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i midten av mars.

Store tap

Allerede drøye to uker ut i Ukraina-konflikten ble det opplyst om at russiske militæravdelinger, som vanligvis holder til ved norskegrensa, var tungt involvert i invasjonen av Ukraina.

– De har vært involvert i harde kamper i Kharkiv, sa oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høgskole.

Hågen Karlsen opplyste da om at russerne hadde gått på «betydelige tap». Disse tapene har bare blitt større, ifølge forsvarssjefen.

Les også: Skandale-helikopteret: – Jeg holdt på å ramle av stolen da jeg hørte prisen

– Det russiske maskineriet har lidd betydelige tap. De har mistet titusenvis av soldater som er enten drept eller skadd. Og nok en gang ser vi at Russland ikke ser på Nato som en trussel, siden de har flyttet veldig mye materiell til Ukraina som de også har mistet mye av, sier Kristoffersen.

Han forteller også at krigen har gått over i en annen fase nå.

– Det vi ser av krigen nå er at den har tatt en mer statisk form. Det betyr at russerne graver seg ned i forsvarsstillinger, og at det går på offensiven i en mindre lomme i Donbas. Og så forsvarer ukrainerne seg heltemodig og er i stand til å gjennomføre mindre motangrep. Det har blitt mer og mer statisk, og vi ser at det kan bli en langvarig krig, poengterer forsvarssjefen.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram forklarte nylig hvorfor Forsvarsdepartementet sa opp milliardkontrakt: