*Nettavisen* Nyheter.

Forsvarstale for en parasitt

Foto: Fotograf:LEFTERIS PITARAKIS (AP)

Nettaviser er parasitter som lever på andre, eller er det en litt for enkel sannhet?

29.10.09 12:10

KOMMENTAR: Lørdag den 24.oktober skrev Dagsavisens kommentator Helge Ulstein om en trist uke for norske medier (du kan lese den her). I denne kommentaren påstås det at «foreløpig opererer det store flertallet av nettmedier som parasitter.»

En parasitt er, etter et raskt søk på nettversjonen av Store Norske leksikon en «organisme som lever på eller i en annen levende organisme og ernærer seg på dets bekostning».

Det vil si slik som avisene som i dag overlever på grunn av pressestøtten, som var bakgrunnen for kommentaren. Dagsavisen er en slik pressestøtteparasitt, den overleverer på «bekostning» av deg og meg. Støttet av langt flere enn antall leserne man har (på nettsidene til Dagsavisen er dette visstnok 115 000 lesere, fra et opplag på litt under 30 000 (2008)). I tillegg til rundt 19 000 lesere på nett hver dag, som muligens kan være en eller flere av de samme. Akkurat tellemåter skal jeg ikke gå inn på, for dette er en parasitts forsvarstale. Ikke et angrep på en seriøs, tung og svært ofte god avis.

Kampen mot tilværelsen
Det hele dreier seg selvfølgelig om Dagsavisens kamp for tilværelsen. Avisen er avhengig av pressestøtte for å overleve. Hva er så egentlig denne pressestøtten? Den første delen er enkel. Dagsaviser har mva-fritak(momsfritak) på det de gjør. Del to er produksjonsstøtte - som er den vanskelige biten, mens den tredje - muligens mest skjulte delen - er statsannonsene som avisene får.

Produksjonsstøtten er regulert etter Forskrift om produksjonsstøtte for dagsaviser. Her heter det blant annet at en avis skal «ta reell betaling for abonnement, løssalg og annonser etter en offentlig tilgjengelig prisliste» og «ikke sende ut gratiseksemplarer ut over det som tillates etter retningslinjer fastsatt av Medietilsynet.» Det betyr i praksis at den avisen du leser nå faller utenfor. Vi gir den nemlig bort hver eneste dag.

Når det gjelder momsfritaket så gjelder det «Aviser som utkommer regelmessig med minst ett nummer ukentlig.» Tolkningen av aviser er som over, og nettaviser og nettpublikasjoner havner igjen utenfor.

Retningslinjene for statens kjøp av annonser sier det samme som «ta reell betaling for abonnement, løssalg og annonser etter offentlig tilgjengelig prisliste. »

Det finnes ikke nettaviser i Norge som tar penger av brukerne for nyhetsinnholdet. En av grunnene til at nettaviser ikke får pressestøtte er altså at du slipper å betale oss for å lese våre nyheter. Likevel, dette er ingen nidvise for å få pressestøtte til Nettavisen eller andre nettaviser. Som sagt, det er en forsvarstale.

Klikk på bildet for å forstørre.

Ekstremtabloide Dagsavisen
I Dagsavisens ekstremtabloide framstilling av hva man finner på en nettavis så er det utenkelig at vi driver undersøkende journalistikk og skriver heller om «eksploderende brystimplantater og en hund som har gått amok i en hønsegård.»

Hvis Hege Ulstein hadde lese Nettavisen i høst ville hun fått med seg vår serie om uføretrygdede (eksempelvis denne saken), eller kanskje Side2s fokus på vold fra kvinner. Muligens hadde også Ulstein fått med seg våre gjesteredaktører som sendte løpeballer i de fleste retninger for å drive undersøkende journalistikk. Tre eksempler av utrolig mange, og du vil finne like mange på andre nettaviser.

«Det store flertallet av nettmedier opererer som parasitter. Klipp-og limaktivitetene er like utbredt som i en hvilken som helst formingstime på barneskolen. De lever i stor grad på de sakene redaksjonene i papiravisene skaper.»

- Hege Ulstein, Dagsavisen 24.oktober

Ser man på Gallups toppliste så må Ulstein mene VG.no, Dagbladet.no, Aftenposten.no, Nettavisen.no og ABCnyheter.no, som er de største nettavisene i Norge. Av disse er kun de to siste kun på nett, og dermed må være nettmediene som er parasitter. De tre første er tross alt noen gigantiske papirredaksjoner sammen med nettredaksjoner som må få lov til å leve på hverandre som de ønsker.

Noen hundre journalister
Jeg skal ikke snakke for Startsidens nyhetstjeneste, men fokusere på oss selv. Nettavisen er eid av A-pressen og Egmont (som igjen også eier Hjemmet Mortensen). Sammen med disse har vi et samarbeid med rundt 50 lokalaviser, alt fra Vestby Avis til Malvik-Bladet og Arbeidets Rett. I tillegg har vi et samarbed med Klikk.no, som er samleporten for alle magasinene til Hjemmet Mortensen. Den totale redaksjonelle kraften er en av de aller største i Norge.

Vi skriver om stort sett helt andre ting enn eksploderende bryster (et kort nettsøk på akkurat den saken ga meg for øvrig forskning.no som en av de første svaren, jeg fant førøvrig ikke en slik sak hos oss).

«Å klikke på papir er sikkert morsomt, men det fungerer dårlig.»

Nettavisen siterer andre medier, som de fleste nyhetsaviser i Norge. Enten det er The Sun da vi fikk kommentar om en ny kontrakt for United-spilleren Magnus Eikrem eller vår samarbeidspartner Bergensavisen da vi skrev om truslene mot Søfteland skole. Det vi gjør i disse sakene er en ting man ikke får gjort i en papiravis - vi lenker til originalkilden. Å klikke på papir er sikkert morsomt, men det fungerer dårlig.

Myten om kopijournalistikken får lov til å leve videre. Ikke minst fordi det passer utrolig godt for papirjournalister og etablerte media. Avisen som kaller oss en parasitt hadde forøvrig sin lørdagsutgave 18 saker på de første 16 sidene som ikke var produsert av redaksjonen, men klippet og limt fra NTB og ANB.

Klikk på bildet for å forstørre.

Er en nettjournalist en dårlig journalist?
Det er ingenting med hvordan man publiserer en sak som skulle tilsi at journalistikk er god eller dårlig. Det blir i hvert fall å dra det enormt langt hvis det er påstanden, selv om det kanskje kan virke slik i endel retorikk.

Hvis det er slik at man med hånda på hjertet og med fingrene tett knyttet rundt fyllepennen mener dette så blir det mer enn søkt. På vei hjem fra jobb har jeg de siste dagene lest New York Times i en digital utgave på leserbrettet mitt fra Amazon. Det finnes ikke en papirbit i nærheten av min lesing, men sakene er fortsatt like gode, dype og undersøkende.

«For en nettjournalist er nyheten en nyhet når den er ferdig. »

Det er nesten slik at argumentasjonen fra enkelte hold skulle tilsi at nettjournalister i utgangspunktet er dårligere journalister enn de som skriver for papir. Det er ingenting annet enn feil. Nettjournalister lever kanskje i en annen tidsregning enn papirjournalister hvor man ikke må forholde seg til deadline for trykking, og hvor saker ikke må vente på forsider til dagen etter. For en nettjournalist er nyheten en nyhet når den er ferdig.

Motargumentet er at det ikke gir tid nok til nok «graving.» Det vil si at tidspresset som legges på nettjournalistene fører til at disse ikke har mulighet til å drive nok undersøkende journalistikk. Problemet er at det pekes på feil ting. Tid er ikke poenget, penger er det. Selvfølgelig nok jobbes det med saker over flere dager også i nettmedier, og selvfølgelig nok ville det vært enda mer jobbing med dette om man hadde hatt større økonomisk ryggrad.

Uansett hvilken vei man snur timeglasset så finnes det knapt en journalist som ikke vil skrive den beste mulige saken. Uansett om man hakker inn saken på en steintavle, hogger ned trær for å bruke trykksverte eller publiserer saken digitalt.

Klikk på bildet for å forstørre.

Kommentarer
Dagsavisen er blant avisene som er gode til å trekke inn kommentarer, folk med meninger og «stemmer» som man gir spalteplass. Akkurat «stemmer» mener vi i Nettavisen er viktig også, og har derfor lansert Blogglisten - hvor 7000 stemmer høres kontinuerlig, og Twitterlisten, som samler opp det som skjer blant norske twitrere. I tillegg lar vi alle som ønsker det kommentere våre saker med sine innspill og meninger.

For det er en ny verden, en verden hvor det er mye enklere å komme med sin mening og komme fram med den. Det er ikke lenger slik at det bare er en utvalgt elite som kan mene og bli hørt. Bloggere kan jobbe uavhengig av enhver spesialinteresse, eller med nettopp en spesialinteresse i ryggen, for å komme med sin sak.

«Hvorfor kan ikke en knakende god blogger motta støtte på et eller annet vis?»

En annen ryggmargsrefleks som kommer fra den gamle verdenen er at kommentarer på saker er en forferdelig uting. Leserne kan selvfølgelig få lov til å ytre sine meninger, men da i velpoengterte og gode leserbrev som publiseres etter gjennomlesning av redaksjonen. Da helst i god tid etter at den originale artikkelen har vært publisert.

I den digitale verdenen blir dette annerledes. Leserne inviteres til umiddelbart debatt, og umiddelbar interaksjon med journalisten. Det er spennende, interessant og utfordrende - og en ny verden. Som kan være vanskelig å skjønne om man fortsatt mener at grammofonen er en ny og spennende oppfinnelse.

De unge tar feil
Det er ikke noe nytt at de «gamle» skylder på de «unge,» sannsynligvis synes de første steinaldermenneskene at de unge tølperne som tøffet seg med hjul og ild var noen uforskammede og opsternasige parasitter.

For de verste parasittene er barn i seg selv. De lever av, på og med sine foreldre. Ofte glemmer barna det å takke sine foreldre nok for det de har fått, og det skal vi gjøre. Tusen takk for den jobben gamle printaviser trykket på døde trær har gjort i svært mange år med god og gjennomtenkt journalistikk. Det har vært banebrytende og viktig.

Likevel, skal det virkelig ha noe å si at journalistikk trykkes på papir eller ikke om vi, som tross alt er den norske staten, skal gi støtte til det ikke? Direkte, eller indirekte? Bør ikke leserne, vi som betaler for Statens pengebruk, få lov til å velge medie selv?

Forslag
Jeg overhørte en gang en far si til sin sønn «har du ikke noe positivt å si, så hold kjeft.» Eller, på en annen måte, det å kritisere er veldig enkelt. Å komme med gode forslag er mye vanskeligere. Likevel skal jeg forsøke nettopp på det, hvor gode de er for være opp til leserne.

1.

For det første bør vi ikke ha et lite gjennomtenkt og gammeldags momsfritak. Et momsfritak som skyter på dekket til et synkende skip med en full sjømann som styrer både skute og kanon. Blant annet fører denne antikvariske ordningen til at et norsk leserbrett med norske bøker blir momspålagt, mens kjøper du en fra USA kan du kjøpe momsfritatte digitale bøker. At denne reguleringen er overmoden for gjennomgang er det ingen tvil om. Selvfølgelig, min syke tante synes også at det hadde vært helt greit med momsfritak for nettaviser og nettpublikasjoner slik de døde trærne har også.

2.

Det andre forslaget er rent logisk. I dag leser flere mennesker nyheter på nett enn på avispapir. At Staten, vi, selvfølgelig nok bør skyve sin pott av statlig annonsering over på nett er ingenting annet enn logisk. Bakgrunnen er rent samfunnsmessig. For det første lønner det seg alltid å informere der man treffer flest, og for det andre er det slik at vi i dag har en oppvoksende generasjon som knapt løfter en trykket avis (med hederlige, og gode unntak for en god del lokale og regionale aviser).

3.

Hva så med pressestøtten? Eller produksjonsstøtten (siden dette er min kommentar kaller jeg det for «trykkestøtte»). Vel, det er satt ned et utvalg som skal se på nettopp dette, og hvordan dette skal løses framover (jeg unnlater å bruke ordet i fremtiden, siden det stort sett betyr «aldri.» Jeg skal ikke si annet enn at det ekstremt ulogisk å la mediets publiseringsform styre noe som helst.

Uansett, inntil noe skjer - hvis noe skjer, så skal vi i Nettavisen fortsette å gi deg en god avis. Ikke daglig, om morgenen eller ettermiddagen, men hele dagen - 24 timer i døgnet. Nyheter publisert når de er ferdig, ikke gjemt til en papiravis eller et nyhetsprogram klokken 21. Gratis.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.