Av Jonas Bakken, Karoline Fengsrud, Christian Randen og Oda Matilde Hovland Nortvedt, 10. klassinger fra Vollen Ungdomsskole

Dette er resultatet av et skoleprosjekt. Det gir uttrykk for skribentenes meninger.

Helt siden 2013 har en alvorlig krise utviklet seg i Den sentralafrikanske sepublikk. Konflikten startet først mellom lederne muntlig, men skiftet raskt til ekstremt voldelige forhold. Dette har gått på bekostning av befolkningen, som nå lever under totalt umenneskelige forhold.

Les også: Norge gir ytterligere 390 millioner til kriserammede i Sahel

Farlige forhold for hjelpearbeidere

Selv om denne krisen er såpass ekstrem, er det mye komplikasjoner rundt hva hjelpeorganisasjoner, som Leger Uten Grenser, kan gjøre.

Dette er fordi Den sentralafrikanske republikk er et av de farligste landene i verden for hjelpearbeidere å jobbe i. Bare i 2017 ble 16 helsearbeidere drept under arbeid i Den sentralafrikanske republikk, noe som viser skalaen av fare som er lagt over de som prøver å hjelpe.

Sikkerhetssituasjonen for arbeiderne er for ustabil, og hjelpeorganisasjoner har flere ganger måtte trekke seg ut på grunn av trusler om angrep. Dog, selv om dette er utrolig farlig for hjelperne, så er dette hverdagen til mange av de som bor der.

Les også: Flere land har svært lite utstyr til intensivbehandling

Lys i mørket

Som et lyspunkt i alt dette mørket, kom det faktisk et fremskritt i 2019.

En av flere fredsavtaler ble da iverksatt, noe som minsket volden betydelig. Likevel er det langt fra over, ettersom konflikter fortsatt pågår, og mange trenger hjelp. Faktisk er landet innbyggermessig på størrelse med Norge.

Da skjønner vi enda mer omfanget når halvparten av landet har behov for humanitær hjelp.

For selv om landet har offentlig helsehjelp, er den veldig usikker, og landets helsetilbud er for dårlig i forhold til situasjonen de er i. I tillegg er det ikke mange sykehus, og de som finnes har ofte lange og farlige veier. Mange har også flyktet fra sine bosteder på grunn av volden og konfliktene, noen bare til andre steder i landet, andre har flyktet helt ut.

Les også: Nonne drept i Den sentralafrikanske republikk

Mange på flukt

Langt over én million mennesker er på flukt, hvorav 687.000 er på flukt i eget land. Ofte prøver de å finne steder med bedre forhold hvor de kan slå seg ned uten å forlate landet, men hele landet er preget av krisen.

Helseutfordringene som er mest utbredt i Den sentralafrikanske republikk er blant annet:

• Seksuelle overgrep og utrygg abort
• Sykdommer som malaria og meslinger
• Hiv og aids
• Mødrehelse
• Voldsskader
• Korona-pandemien

Alle disse nevnt over er dagligdagse ting for hjelperne der, og korona-situasjonen gjør det bare verre. Grunnet den allerede økende mangelen på helsearbeidere har ikke sykehusene kapasitet til å behandle alle syke når også korona-smitten blir en helserisiko.

Utrygg abort er en stor helseutfordring

Leger uten grenser tok blant annet i mot en 19 år gammel jente. Hennes navn var Laura. Hun måtte gjennomgå en akutt operasjon på fødeklinikken deres da hun kom dit.

Dette var fordi hun tidligere hadde utført en utrygg abort. Den eneste måten for det medisinske teamet å redde Laura sitt liv på var å fjerne livmoren hennes, som betyr at hun aldri kan få et barn igjen.

Likevel blir Laura sett på som heldig, hun overlevde noe som ikke er tilfelle for alle.

En tredjedel av kvinnene de mister er unge, friske damer som dør som følge av utrygg abort. Dette er en stor tragedie. I tillegg til å ha gjennomført en utrygg abort blir mange påført store komplikasjoner. Hvis det er en ung kvinne som fremdeles går på skole kan det føre til at hun sliter med å gjennomføre studiene sine, eller å gå inn i nye forhold.

Les også: FN-helikopter krasjet i Den sentralafrikanske republikk

Traumer og sosialt tabu

På grunn av de fysiske komplikasjonene etter inngrepet, kan lokalsamfunnet og familien finne ut om aborten - og deretter isolere kvinnen.

Kvinnene blir også traumatisert av sosialt tabu. Grunnen til dette er frykten for at avgjørelsen de har tatt når det gjelder abort skal komme ut i lokalsamfunnet og føre til stigmatisering. Disse traumene kan føre til at kvinnene trekker seg ut av samfunnet og sliter med skyldfølelse.

På toppen av alt dette får det også konsekvenser som går utover hele samfunnet. 43 prosent av kvinnene som kommer inn etter å ha utført en utrygg abort har allerede barn. De er mødre som av en eller annen grunn ikke vil gjennomføre et nytt svangerskap. Når mødre mister livet, vil barnet deres miste en forelder, og da lider hele samfunnet.

De glemte krisene

Dette er en krise som har pågått i mange år, og vi tenker det er på tide at den endelig får oppmerksomhet.

For denne oppmerksomheten er ikke bare fortjent, den er nødvendig. Vi, under prosjektet «Glemte kriser» fra Leger Uten Grenser, håper å spre budskapet slik at denne krisen raskere kan ta slutt.

For mange mennesker har lidd for lenge, og ved hjelp fra folkets engasjement kan vi kanskje gjøre en forskjell. For færre dør når flere vet.