*Nettavisen* Nyheter.

Forundring i Vietnam

Når du nærmer deg Opium-triangelet i nord, der grensene mellom Kambodsja, Laos, Burma og Vietnam møtes, dukker ofte grupper av etniske minoriteter i sine særegne klær opp langs veien. Foto: Arild Molstad (Reiser & ferie)

Smilene sitter løst i Vietnam, til tross for en historie preget av kriger og okkupasjon.

12.10.12 15:30

HTML EMBED

Vietnamesere er verdensmestere i å legge fortiden i glemmeboken. Deres hemmelighet? I stor grad buddhismens nedarvete ballast av toleranse og tålmod.

– Jeg har ikke tid til å bære nag. Jeg har tre jobber å ta vare på, sa Ba, en engelsklærer jeg traff i strandbyen Nha Trang, da den første turistbølgen flommet over Vietnam for noen år siden.

Som med kambodsjanske Vibol, viste det seg at vi skulle bli nære venner, og mange år senere fikk jeg æren av å forene ham med hans Saigon-kjæreste. De var forlovet da hun flyktet til Norge. Da hun forsto at Ba ikke fikk utreise, som følge av sin families USA-sympatier, skrev hun at hun hadde giftet seg norsk (noe hun ikke hadde), for at Ba skulle kunne finne seg en kone i sitt hjemland. Jeg fikk oppklart denne «misforståelsen», og ordnet med norsk oppholdstillatelse. Etter elleve års atskillelse feiret de sitt norske bryllup.

Deres vietnamesiske venner var ikke like imponert over deres utholdenhet som meg.

– Hva er vel elleve år, så lenge man har rene hjerter, sa de.

– Kjærlighet og sterk vilje seirer over politikk og byråkrati.

De to storbyene, Ho Chi Minh City (tidligere Saigon) i sør og Hanoi i nord har taklet de siste tjue år med globalisering vidt forskjellig. I sør hadde man alltid sans for business, og høyhus har fortrengt både fortau og parker. Graham Greene, forfatter av Saigon-romanen «Den stillferdige amerikaner», ville har rynket på nesen. Romanen er obligatorisk lesestoff for alle Vietnam-farere, og Greene luktet krig ti år før USA slapp de første bombene.

Selv om jeg ble betatt av Ho Chi Minh City da Vietnam åpnet turismeportalen tidlig på nittitallet, foretrekker jeg nå Hanoi. Kommunistkadrene skrudde igjen kommerskranene her, med den følge at byen har beholdt mer av sin opprinnelige ro og verdighet. Gater og torg utsondrer eleganse, og på en vandring rundt Kem-innsjøen møter du oldinger med tynt silkeskjegg som spiller panfløyte mens barnebarnet hyler henrykt over sin nye iPod.

De små kafeene i Nha Tho (Kirkegaten) byr på en rekke muligheter til å nyte det fransk-vietnamesiske kjøkken, kanskje verdens beste.

I Hanoi kan et restaurantbesøk også være en humanitær handling. Jimmy Phams KOTO – kafé (navnet er en forkortelse for «Know One, Teach One») er blitt en attraksjon. Den ligger ved Litteraturtempel-parken. Mens ivrige servitører svinser rundt oss, forteller han hvordan turismen har reddet noen av Hanois tusenvis av gatebarn.

– Mange av dem var trukket inn i narkotika- og prostitusjonshandelen, forklarer Jimmy.

For femten år siden startet han opp KOTO med en stab av tenåringer reddet fra rennesteinen. De fikk husly og en liten lærlinglønn. Nå har Jimmy en liten hær av ansatte. Flere av dem kan forvente å få jobb i byens luksuhoteller med en lønn på nærmere tusen kroner måneden – en formue her.

Vietnam er en forundringspakke. Tempelruinene langs Parfymeelven som glir forbi keiserbyen Hué, Hoi Ans småbysjarm, de lange strendeme sør for Nha Trang. Eller kontrasten mellom sukkertoppøyene i Ha Long Bay og de taggete fjelltoppene i nord.

Ikke minst er Ha Long Bay en nytelse. Finn deg en junke der eieren virker sympatisk, skroget pålitelig og dekket komfortabelt. Snart begynner hav og øyer å folde seg ut som en vifte. Små strender dukker opp, de fleste folketomme. De eksisterer bare noen timer av gangen, som på utstilling, før tidevannet skjuler dem igjen. På klipper henger klær til tørk. Her lever huleboere.

En bukt inviterer til en dukkert og oppdagelsesferd inn i grotter med spøkelsesaktige dryppsteinformasjoner. Rundt turistbåtene driver fruktselgere skytteltrafikk på små flåter og utriggere. De minner om flytende pinnsvin med sine sprikende fiskestenger, og leverer fersk fisk til middag, servert ute på dekket, kun belyst av fakler og stjerner.

Etter at Hanoi-toget begynte å krysse inn i Kinas naturskjønne Yunnan-provins, er grensebyen Lao Chai blitt et populært stoppested for ryggsekkturister. Herfra går veien rett til himmels. I løpet av en drøy halvtime klatrer bussene 1300 høydemeter, til et fjellrike der toppene leker gjemsel med skyene som driver inn, og ofte skjuler Vietnams høyeste fjell, Fansipan med sine 3143 meter over havet.

Saken fortsetter under bildet

Klikk på bildet for å forstørre.

Tross populariteten til UNESCO-beskyttede Ha Long Bay, kan du fremdeles finne mennesketomme strender og øyer her. Foto: Michael Palis (Istockphotos)

Reiser & ferie anbefaler i Vietnam

«Badebyen» Nha Trang har vokst raskt som følge av turismen, og har du ennå ikke dykkersertifikat kan dette være et fint sted å skaffe det. Det er flere internasjonalt godkjente kurs å velge mellom. Mens selve Nha Trang har mistet mye av sin egenart, kan flere av de ni øyene i nærheten by på fine opplevelser utenfor allfarvei.

Fjellbyen Sapa er kanskje litt frynsete i kantene med en nedslitt «hovedgate», en gammel kirke der noen franske katolikker engang gjorde sporadiske forsøk på å omvende de uregjerlige stammene i omegnen samt små pensjonater og sjapper som selger ferdigpakkete trekkingutflukter. De er guidet av medlemmer fra minoritetsstammene, fargerikt kledd i håndsydde kjortler og drakter.
Sapa har et «wild east» preg som i 1990-årene forvandlet byen til en magnet for en voksende horde ryggsekkturister – og et veritabelt Klondyke for geskjeftige vietnamesere, som nå serverer spa-ghet-ti og ham-bu-gos som om de var født og oppvokst i Torino og Texas.

Fra Sapa kan du fortsette – på to eller fire hjul – i naturskjønne omgivelser på landeveien vestover mot Dien Bien Phu og grensebyen til Laos, Tay Trang. Ta videre peiling mot landsbyen Muong Khua. Derfra går det sørover i Laos, og du kan selv velge hvordan – på landevei eller elv.

ABONNER PÅ REISER & FERIE digitalt eller på papir

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.