Gå til sidens hovedinnhold

Forvarsel på regjeringsskifte. Så mye må du betale i skatt dersom det blir rødgrønn regjering

Målinger viser at det ligger an til rødgrønt regjeringsskifte. Her finner du en oversikt over hvilke skattene-endringer du vil merke.

- Festen til de rike er snart slutt.

Slik åpnet Audun Lysbakken SVs landsmøte, tidligere denne våren. Opposisjonen har gått hardt ut mot den sittende regjeringen og hevder at politikken har medført økende sosiale forskjeller i det norske samfunnet.

Sammen lover de rødgrønne partiene å sikre et mer rettferdig Norge.

Det betyr at skatter og avgifter vil komme på bordet i flere debatter fram mot valget, der en ting er sikkert - et regjeringsskifte vil koste de med stor formue.

- Det er ingen tvil om at et rødgrønt regjeringsskifte vil bety at skatte- og avgiftsnivået vil øke for borgere og næringsliv, sier Skattepolitiske talsperson i Høyre Vetle Wang Soleim.

Økte skatte og avgifter

Ifølge gjennomsnittsmålingen fra Poll of Polls ligger Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti an til å få et soleklart flertallet på Stortinget.

Partiene er imidlertid ikke enige om hvem som skal styre landet.

Arbeiderpartiet vil samarbeide med både Sp og SV, men Senterpartiet ønsker bare Ap i en mulig flertallsregjering. Uansett hvordan partiene velger å samarbeide, vil et rødgrønt regjeringsskifte føre til endringer i skatte- og avgiftspolitikken.

Alle tre partiene ønsker å innføre skattelettelser til de med lave inntekter og økte skatter til de som tjener mest. Hva det betyr å tjene mest er partiene imidlertid ikke helt enig om.

Les også: Full splid om årsaken til økning i formuesulikhetene: - Det har vært en fest på børsen

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil innføre økt skatt til de som tjener over 750 000 kroner, mens SV vil øke skattene til de som tjener over 600 000 kroner. Man kan derfor forvente et tall mellom dette.

- Statsminister Solberg har brukt økte avgifter for oss alle, dyrere tjenester og velferdskutt til å finansiere skattekutt særlig for de rikeste. Konsekvensen er ytterligere økte forskjeller både sosialt, geografisk og økonomisk, sier Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Nils Kristen Sandtrøen til Nettavisen.

Les også: Byrådskaoset i Oslo slår ut på fersk måling: Disse sikrer seg stortingsplass

Økning i formuesskatten

Helt siden Solberg-regjeringen kom til makten i 2013 har ulikhetene knyttet til formue økt. De ti prosent rikeste i Norge eier halvparten av all nettoformue i landet.

Nettavisen har tidlige omtalt opposisjonens beskyldninger rettet mot regjeringen, der flere mener reduksjon i formuesskatten har ført til økt formuesulikhet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er derfor alle tre tydelige på at formuesskatten skal settes opp, hvilket betyr at de med større formuer må bære en enda tyngre sekk.

Les også: Rødgrønn blokk styrker seg på målingene

Samtidig vil også flere av partiene sette opp grensen for når man må betale formuesskatt, slik at det de omtaler som «vanlige folk» ikke merker noe særlig til skatteøkningen.

- Med SVs skatteopplegg vil folk flest få skattekutt sammenlikna med i dag, mens de med høye inntekter og store formuer må betale mer i skatt, sier finanspolitisk talsperson i SV Kari Elisabeth Kaski til Nettavisen

Men hva skjer med arveavgiften?

Verken Arbeiderpartiet eller Senterpartiet ønsker å gjeninnføre arveavgiften. I Aps partiprogram kommer det frem at partiet heller tar sikte på å skjerpe formueskatten, da de mener arveavgiften i liten grad treffer de med størst formue.

Leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum har også lovet til Nettavisen at hans parti ikke vil røre denne avgiften.

Gunnar Stavrum: En rødgrønn valgseier gir fullstendig kaos på Stortinget hvis ikke Slagsvold Vedum bløffer

SV er imidlertid ikke enige med de to andre partiene. De foreslår å senke skatten på arbeid, og heller øke skatten på formue, arv og eiendom. Partiet mener en gjeninnføring av arveavgiften vil bidra til å redusere forskjellene i landet, da 74 av de 100 rikeste i Norge er arvinger.

- Arveskatten er omfordelende. Veksten i ulikheten og at formuene konsentreres på færre hender må stoppes, og da er skatt på stor arv et av de viktigste tiltakene, sier Kaski til Nettavisen.

Dette vil føre til konflikt i et eventuelt regjeringssamarbeid med Ap og Sp.

Les også: Uenighet om økning i sosiale ulikheter: - Venstresiden har som mål å bekjempe rikdom

Sigbjørn Gjelsvik er finanspolitisk talsperson i Senterpartiet og mener det er uaktuelt for partiet å gjeninnføre arveavgiften.

- Arveavgiften var en dårlig utformet skatt som kunne innebære at vanlige folk ble avkrevd til dels store summer i avgift, mens de aller rikeste ofte klarte å organisere seg bort fra arveavgiften, sier Gjelsvik til Nettavisen.

Redde verden fra klimakatastrofe

Holdningene knyttet til miljøavgifter vil nok også føre til flere betente diskusjoner mellom de rødgrønne ved en eventuell valgseier.

SV er tydelige på at avgiftssystemet skal skattlegge det som medfører kostnader for samfunnet, slik som forurensning. Senterpartiet ønsker generelt mindre avgifter og vil dermed neppe støtte en økning i miljøavgiftene.

- Vi går til valg på å redusere avgiftsnivået i Norge blant annet fordi flate avgifter rammer lavinntektsfamilier mest, sier Gjelsvik til Nettavisen.

- CO2-avgifter må kun være et virkemiddel hvor det ikke fører til karbonlekkasje, handelslekkasje og tap av norske arbeidsplasser.

Les også

Bondevik: - Skulle ønske jeg kunne si jeg var kristen

I tillegg har de rødgrønne også vært tydelige rundt taxfree-avgiften. Her ønsker partiene å reversere avgiften, hvor Siv Jensen for et par år tilbake, sikret to ekstra vinflasker til de som ikke kjøpte snus og tobakk.

Høyre advarer

Selv om målinger viser et soleklart flertall for de rødgrønne, mener skattepolitisk talsperson i Høyre, Vetle Wang Soleim, at velgerne burde tenke seg om to ganger før de stemmer på venstresiden.

- Solberg-regjeringen har gjennom åtte år kuttet skatte- og avgiftsnivået for bedrifter og folk med cirka 35 milliarder kroner. En gjennomsnittsfamilie sitter nå igjen med 14.000 kroner mer i året, sammenlignet med da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV styrte landet. Det betyr mye for mange, sier Solheim til Nettavisen.

Han legger til at partiene på venstresiden har foreslått alt fra 3 til 30 milliarder i skatteøkning og at det verste er at de ønsker å øke skatten på norsk eierskap av bedrifter, understreker han.

- Et rødgrønt regjeringsskifte betyr at folk må betale mer i skatter og avgifter, og at det norske eierskapet svekkes betydelig, sier Soleim.

- En Høyreledet regjering vil bety forutsigbarhet, fortsatt lavere skatter og avgifter og en regjering som har respekt for at verdier som skapes der ute i størst mulig grad bør beholdes hos de som faktisk skaper arbeidsplassene.

Er du usikker på hva du skal stemme? Ta vår partitest her: