Gå til sidens hovedinnhold

Fra landhandel til lokalavis

I det pittoreske trehuset der Ullern Avis Akersposten holder til, var det en gang landhandel! Olaf Randklev prøver å ta vare på det gamle miljøet med stor pietet.

RØA: Men la oss ta det fra starten. I Schleswig i Tyskland bodde en kar som het Martin Fürstenau. En dag på slutten av 1800-tallet fikk han utferdstrang, pakket kofferten og dro til Norge for å se seg omkring. En dag kom han dit Vækerødveien og Griniveien krysser hverandre.

Praktisk, tenkte han. Det perfekte sted å drive handel! Hit er det lett for alle å komme.

I 1868 overtok han Griniveien 6 og Vækerøveien 203. Flere fikk øynene opp for den gode beliggenheten. Røa som handelssted var blitt til! Fürstenau hadde en skikkelig landhandel med kandissukker og sigarer, melk og ferskvarer, kaffe, brød og snurrepiperier, og nødvendige landbruksartikler, som kraftfor og koks. Og drops i fine farger for unger med klirrende småmynt i lommen.

Da Fürstenau var borte, fortsatte enken å drive butikken en stund, men snart solgte hun til Gudbrand Randklev og Olafs farfar.

Nr. 203 er opprinnelig en slags sveitservillatype, bygd rundt 1903. Det er barndomshjemmet mitt, forteller Olaf, eller Basse som han ofte kalles.

Jeg vokste opp midt i krysset! Jeg husker at jeg sto på rørene til sentralvarmen på kjøkkenet, og bet meg fast i vinduskarmen. Jeg ville se ut, på alt som foregikk! En tid var det legekontor i 2. etasje hos oss, ellers var det bare bolig der oppe. Mor og far flyttet hit til Røa i 1946. Resten av familien bodde der fra før, siden 1923.

Landhandel i nr. 203

Man kjøpte Vækerøveien 212 og 210, den nyere gården der ICA er nå. Fra 1922-37 var første etasje i nr. 203 en ren landhandel som familien drev.

Farfar kjøpte huset til familien. I første var det en liten manufaktur; Fru Bolstad, som holdt til der i en god del år. I 1937 bygde far og onkel en ny matvarehandel over gaten, med egne avdelinger for fisk, kjøtt, kolonial og så videre. Veldig moderne i 1937! Siden ble det jernvare- og fargehandel i første etasje i nummer 203, forteller Randklev.

Bolstad var her fremdeles da jeg vokste opp. Jeg kjøpte boligeiendommen Vækerøv 201 av en kamerat, Jan Bevø Nordengen, "Jan på Haugen", som han ble kalt. Her laget jeg Kafé Tid. Jan på Haugen likte ikke larmen som fulgte med da T-banen ble flyttet tilbake dit den lå tidligere, og lot meg overta.

Det var stor stas da lokalavisen flyttet inn i 203 for rundt fem år siden. Veldig morsomt med "avishus"! De hører liksom til i dette miljøet. I 203 burde de fortsatt være, men det er for lite. Vi kan ikke blokke det ut, for det er langt på vei verneverdig. De flytter til 210 i desember, forteller han.

Farfar Randklev har han aldri truffet.

Han døde 1936, lenge før jeg ble født. Jeg er blitt fortalt at han var en streng herre. Han hadde stokk med sølvhåndtak og brukte den til å peke med når det var noe han ville folk skulle utføre. Han sa ingenting, bare pekte! Men han var snill, og hjalp mange med økonomiske og familiære problemer. Vi var en veldig tett familie her, med onkler og tanter i de forskjellige husene rundt. De hadde kort vei til jobb! sier Olaf Randklev.

Da Fürstenau kom, var det en butikk her fra før som han overtok, i en jordkjeller under legehuset. Den hadde egen inngang med kjellerlemmer ¿ den eldste bedriften på Røa! Han overtok etter en rekke andre eiere. Da 203 åpnet, var det landhandel der fra dag én.

Der Røa-legene holder til, var det stall og fjøs, med en herlig eple- og frukthage på både for- og baksiden! Og det gikk kyr der parkeringsplassen bak huset er. Fürstenau bygde til den andre delen av Griniveien 6.

Jeg har sett bisselet til Aron, hesten far brukte til å kjøre varer med, forteller Olaf. Men da bilene gjorde sitt inntog, ble han fortrengt av T-forder og lastebiler, som ikke gikk på havre. I huset med de blå vindusrammene, der Aneli holder til (også nr. 201), sies det at mestertyven Ole Høiland bodde! Da vi satte det i stand, lette jeg etter skatten han kanskje hadde gjemt der, men fant ingen, humrer Olaf.

Det hadde bodd en skomakerfamilie på syv i det lille huset, som da var på åtte kvadrat. Vi fant høye dørterskler som var slitt så de buet ned på midten, og mye annet rart.

Lokalaviser i 2. etasje

I dag holder 7-Eleven til i første etasje i 203. I kjelleren jobber keramikerne Pål og company, "De veldreide". I annen etasje formidler de ikke ukjente lokalavisene Akersposten, Ullern Avis og Nordre Aker Budstikke alt spennende og rart som skjer i bydelene Ullern og Vestre og Nordre Aker. Avisene flyttet inn i huset høsten 2003, nå er det blitt litt for trangt i lokalene, så i de september bærer det over gaten, der lokalene over Ica nå pusses opp.

Olaf er tredje generasjon Randklev. Han tar vare på det gamle trehusmiljøet med stor pietet. Bygninger blir jo preget av tidens tann, men for eksempel vinduer som er blitt skiftet ut, er nøyaktige kopier av de opprinnelige. Kafeen har fått et lite tilbygg av glass, det er nennsomt gjort, og står fint til den gamle arkitekturen.

Jeg prøver jo å ta vare på dette, uten å ødelegge miljøet, sier Olaf. Han kan være stolt av sitt verk. Nåtiden har en stygg tendens til å rive ned det maleriske som gir trivsel, til fordel for lite billedskjønne betongkolosser og trafikkmaskiner. Vi trenger folk som har sans for gamle miljøer og tar vare på det som var, til glede for ettertiden. Han er som en gartner som vanner lokalbefolkningens historiske røtter.

Med tiden kan det nok bli forandringer, men det får vi overlate til senere generasjoner, sier han.

Reklame

Best i test: Maskinene som gjør frityrmaten sunn