RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Fra narkoslaver til gjeldsslaver

Sist oppdatert:
Du så Siv og Knuts kamp for å bli rusfrie på tv. - Hadde vi visst hvilke problemer vi sto overfor, ville vi valgt å forbli narkomane, sier Knut.

Over 600.000 mennesker fulgte for et drøyt år siden Siv og Knut i kampen for å bli rusfrie i NRKs serie «Siv og Knut – en kjærlighetshistorie».

Se faktarammen til høyre for bakgrunnshistorien til Siv og Knut.

Men hva har skjedd med ekteparet siden kameraene ble skrudd av høsten 2005? Svaret er til dels rystende, men det er fortsatt håp for Siv og Knuts framtid.

Enorm gjeld
- Vi satt på bar bakke da dere sist så oss på TV. Vel var vi rusfrie, men vi eide ikke nåla i veggen. Tvert imot hadde vi en gjeld på rundt en million kroner, sier Knut til Nettavisen.

Nettavisen har den siste tiden satt søkelyset på Gjelds-Norge. Disse sakene kan du lese i artikkellisten til høyre.

Vi treffer Knut i den samme posituren som vi så ofte så ham på tv. Sittende på bakken med en pappkopp med småmynter foran seg midt i travle Oslo. Men nå har plakaten foran ham en annen skrift på seg.

«Siv og Knut fra TV programmet er rusfrie. Men vi er gjelds slaver til staten. Staten har ikke slettet en krone.»

Dype spor
Tiden som rusmisbruker satte dype spor på flere måter. I tillegg til de åpenbare fysiske og psykiske påkjenningene opparbeidet Siv og Knut seg stor gjeld. Den besto blant annet av boliglån, billån, studielån og bøter, mye av dette kom fra tiden før de ble rusavhengige.

«To år til som de vi har opplevd nå orker vi ikke.»

Knut Løvli

- Vi trodde gjelden utgjorde rundt 300.000 kroner, men det viste seg at inkludert renter, gebyrer og inkassosalærer var vi oppe i 978.000 kroner, forteller Knut.

Avslag på søknad
Siv og Knut håpet de kvalifiserte til statens gjeldsordning, slik at de måtte betale ned det de kunne på gjelden i fem år, og så ville være gjeldfrie. Men de fikk avslag på søknaden.

Knuts uføretrygd og Sivs rehabiliteringspenger rakk ikke langt. Situasjonen så mørk ut.

- På papiret hadde vi den lønnen som er vanlig for to personer på sosialen. Men når både namsmannen, statens innkrevingssentral, andre kreditorer og barnebidrag hadde trukket fra lønnen, var det ikke mye igjen å bo og leve for, konstaterer han.

Et nytt liv
Gjelda måtte betales, et nytt hjem skulle skapes helt fra bunnen av, og de måtte stadig betale regninger de fleste andre slipper.

- For å nevne noe har vi store utgifter i forbindelse med skrantende helse. Dessuten har Siv lagt på seg rundt 30 kilo og dermed nesten doblet vekten. Så hun måtte skifte ut hele garderoben, sier Knut.

I tillegg skulle de prøve å leve et ”normalt” liv med alt hva det innebærer av utgifter. Det viste seg helt umulig.

Tilbake til gata
Dermed bar det rett ut på gata igjen, med pappkoppen stående foran seg, for Knut. Han ville ikke at Siv skulle sitte på gaten og «bomme», siden kvinner som gjør dette ofte blir trakassert.

- Hun har isteden ordnet med alle praktiske ting. Bare å prøve å rydde opp i gammel gjeld og sette seg inn i diverse skjemavelder og rettigheter er en heldagsjobb. Derfor har ikke Siv fått startet på studiene sine igjen heller, forklarer Knut.

Han forteller videre om diverse hendelser der de er blitt fratatt sosialstøtte, mistet bostøtte fordi leiligheten deres var for liten, fått avslag på konetillegg i trygda fordi Siv var for ung (da 38 år). Hvordan de har måttet betale tv-lisens uten å ha TV og betale bilforsikring som noen hadde tegnet i deres navn. De har heller aldri kunnet vite hvor mye som trekkes av trygden deres hver måned.

- Det har vært så mye å stri med og så mye usikkerhet i hverdagen. To år til som de vi har opplevd nå, orker vi ikke, konstaterer Knut.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Siv og Knut er fortsatt like glade i hverandre, men hverdagen er tøff for rehabiliterte rusmisbrukere. (Arkivfoto)
Siv og Knut er fortsatt like glade i hverandre, men hverdagen er tøff for rehabiliterte rusmisbrukere. (Arkivfoto)

«Det var ikke en krone å hente hos Staten.»

Robert Svoren, Banksjef Nordea

Hjelp
Den foreløpige redningen ble etter hvert hjelp fra Nordea. Banken har et lånekontor der man kan pante eiendeler. Av og til holder de auksjon og overskuddet går til humanitære formål.

- Knut regnet ut at han ville være gjeldfri når han ble 75 år hvis de levde på flatbrød resten av livet. Vi bestemte oss for å hjelpe dem, sier banksjef i Nordea Robert Svoren til Nettavisen.

Staten nektet
De satte seg ned med Knut og gikk gjennom all gjelden. Etter forhandlinger med kreditorene fikk Nordea kuttet gjelden betraktelig, bortsett fra hos en part. Staten.

- Alle var mer enn villige til å lempe på kravene bortsatt fra det offentlige. Der var det ikke en krone å hente, forteller Svoren.

Resultatet ble uansett at totalgjelden ble kraftig redusert og deretter gradvis betalt av Nordea, Siv og Knut. Før sommeren så det ut til at de siste avdragene var i ferd med å betales. Nå skulle de endelig være kvitt gjeldsspøkelset.

Nye skuffelser
- Men så kom det en ny trøkk i trynet. Jeg hadde jobbet med å klippe gresset på Ekebergsletta sommeren før, og plutselig fikk jeg en restskatt på 34.000 kroner. De sa jeg måtte betale i løpet av to måneder. Hvordan mente de jeg skulle klare det, lurer Knut.

Dette holdt på å bli den skjebnesvangre dråpen som kunne fått begeret til å renne over. Knut ble så fortvilet at han satte seg på T-banen til byen, fast bestemt på å kjøpe seg noen piller for å døyve presset og alle tankene som kvernet i hodet. Heldigvis hoppet han av et par stasjoner før han nådde sentrum.

- Men ennå er det ikke over. Nå har jeg akkurat fått varsel om at de vil komme og ta møblene vi endelig har klart å kjøpe oss, fortviler Knut.

«Hadde Siv og jeg visst hvilke problemer vi sto ovenfor for 2,5 år siden ville vi valgt å bli i Skippergata.»

Knut Løvli

Elendig oppfølging
Oppfølgingen fra det offentlige etter en rehabiliteringsperiode er altfor dårlig, mener han.

- Det er mange rusmisbrukere som sier til meg at de ikke orker å bli rusfrie, fordi de vil måtte forholde seg til en enorm gjeld. Da er det lettere å bare fortsette det livet de har nå, forklarer Knut før han igjen setter ord på hvor fortvilet hans og Sivs situasjon har vært.

- Hadde Siv og jeg visst hvilke problemer vi sto ovenfor for 2,5 år siden ville vi valgt å bli i Skippergata (stedet der narkomane samles i Oslo, red.anm.), sier han bestemt.

- Slett gjelda
Knut har en klar oppfatning om hva staten må gjøre for at rehabiliterte rusmisbrukere skal unngå tilbakefall og ha mulighet til å komme seg på fote igjen.

- Kan man bevise at man er rusfri så må det offentlige fryse gjelda. Og holder man seg rusfri så bør den slettes, sier Knut og mener at dette også vil gavne staten.

Han peker på at staten bruker mye penger på å få narkomane rusfrie. Knut mener man må få en ordentlig mulighet til en ny start etter endt rehabilitering. Hvis ikke vil disse pengene ofte være totalt bortkastet ved at mange får tilbakefall.

- Det går ikke an å tenke seg hvor stort press det er med en gigantgjeld hengende over seg samtidig som man akkurat har vært gjennom en rehabilitering og skal starte livet på nytt. Det er svært lett å få tilbakefall, sier Knut og forteller at han vet om flere tilfeller der nettopp dette har skjedd.

Siv går fortsatt på Subutex. Hun vil fortsette med sosiologistudiene så snart hun kan. (Arkivfoto)
Siv går fortsatt på Subutex. Hun vil fortsette med sosiologistudiene så snart hun kan. (Arkivfoto)

Får støtte
Knut får støtte av Nordeas banksjef Robert Svoren.

- Det offentlige burde ha et sted som rehabiliterte rusmisbrukere kan gå til for å få hjelp til å komme ut av gjeldsuføret. Det sosialkontoret vi har i dag fyller ikke denne rollen, mener han.

Svoren skjønner ikke hvordan en vanlig rehabilitert narkoman, med dagens oppfølging, skal kunne fungere i samfunnet når han samtidig sliter med stor gjeld.

Tilbud om stoff
Mens vi sitter og prater kommer det flere mennesker forbi som ønsker Knut lykke til og gir ham en slant i koppen. Knut takker alltid høflig og slår gjerne av en prat. Men det kommer også de som utilslørt forteller at de gjerne kan skaffe ham stoff om han ønsker.

- Da takker jeg høflig nei, de vet tydeligvis ikke bedre, sier Knut overbærende.

Siv går fortsatt på Subutex for å hemme heroinsuget, og ingen av dem har sprukket siden tv-serien sluttet.

- Men vi har tross alt vært to sterke personer sammen om dette. I tillegg har vi vært heldige og fått en del hjelp. Da kan man bare tenke seg hvordan det kan gå for andre, sier han.

«De som har gitt meg noen kroner i koppen har æren for at vi ikke har havnet i Skippergata.»

Knut Løvli

Gjeldfrie
Det ser ut til at Siv og Knut snart skal klare å bli helt gjeldfrie. Koppen foran Knut fylles litt raskere enn den gjorde før han var på tv. Dermed er restskatten nå halvert, og han håper å kunne betale tilbake resten før kalenderen viser november og det blir for kaldt å sitte ute.

- De som har gitt meg noen kroner i koppen har æren for at vi ikke har havnet i Skippergata igjen. De bør være stolte av seg selv, sier Knut takknemlig.

Aldri mer gata
Han er ikke i tvil om at han har sittet på gata for siste gang den dagen siste rest av gjelden er betalt.

- Alt jeg har fått inn her har gått til gjeld og litt mat. Jeg vil ikke sitte her bare fordi jeg har lyst på luksusting som nye sko, bukser, hårklipp eller en tannbehandling, sier han og gliser så noen brune stubber kommer til syne.

Da har den reflekterte 42-åringen med de store menneskelige ressursene langt viktigere ting på agendaen fremover.

- Jeg vil starte en veldedig organisasjon som skal samle inn penger til fattige. Jeg har møtt så mange tragiske skjebner mens jeg har sittet her. Noe må gjøres, og jeg må tydeligvis ta saken i egne hender. De som egentlig skal ordne opp bare prater, og prat gir ikke mat på bordet, konstaterer Knut.

«Vi ønsker ikke at andre skal oppleve det samme helvete som vi har vært gjennom.»

Knut Løvli

Rottegift
Knuts brennende ønske om å hjelpe andre kommer også til uttrykk ved at han har vært på flere skoler og holdt foredrag. Der har han fått gode tilbakemeldinger.

- Jeg tror ikke det lenger har så stor effekt å fortelle ungdommen at narkotika er farlig. Så jeg viser dem isteden hva som blandes inn i narkotikaen. Alt fra rottegift til innmaten av lysstoffrør risikerer du å få i deg, og det er livsfarlig, sier han.

Både Siv og han vil engasjere seg mer i kampen mot narkotika.

- Vi ønsker ikke at andre skal oppleve det samme helvete som vi har vært gjennom, sier Knut.

Han kan ikke påta seg noen fast jobb siden helsa er skrantende. Yrkesskadene fra tiden som skogsarbeider har satt dype spor. På vinterstid kan Knut aldri vite hvordan kroppen vil fungere fra dag til dag. I tillegg må han være svært forsiktig med hva han spiser, og dessuten har han dysleksi.

Siv og Knut drømmer om en gang å kunne kjøpe seg sin egen bolig og få barna tilbake til seg. (Arkivfoto)
Siv og Knut drømmer om en gang å kunne kjøpe seg sin egen bolig og få barna tilbake til seg. (Arkivfoto)

Drømmer om husmannsplass
Siv og Knuts store drøm er en gang å kunne kjøpe seg egen bolig. Drømmen har lenge vært utopisk, men nå øyner de et lite lys i tunnelen.

- Vi har ingen egenkapital, men håper vi kanskje kan få Husbankens sosiale etableringstilskudd. Kanskje kan vi en gang få råd til en husmannsplass, som vi kan restaurere, utenfor Oslo, drømmer Knut.

Tre barn hver
Både Siv og Knut har tre barn fra tidligere, og det er ikke lett å ta imot besøk fra disse i den lille ettromsleiligheten de bor i på Grorud. Likevel treffes de stadig vekk.

- Vi har hatt de med på bowling og i Frognerbadet, og av og til overnatter de på sofaen. Men vi tilbyr de alltid sengen vår, forsikrer Knut.

Knuts barn er etter hvert blitt ganske gamle, mens Siv sine er yngre. Håpet med en ny bolig er at Sivs barn skal få flytte inn igjen.

- Men staten gjør det håpløst for alle rehabiliterte rusmisbrukere å få tilbake barna sine. Det virker som om barna har det veldig fint når de er sammen med oss, og vi har vært rusfrie i over to år. Hva mer kan det offentlige kreve, undrer Knut.

«Siv liker skrekkfilmer, mens jeg liker best science fiction.»

Knut Løvli

Hundeoppdrett
Om barna foreløpig må vente har ekteparet i hvert fall glede av chihuahuaen Lucky Luke. Når Knut ser inn i fremtiden, har de skaffet seg en dame til Lucky. De ønsker nemlig å begynne med hundeoppdrett om husmannsdrømmen går i oppfyllelse.

- Da blir nok jeg ”mannen som steller hjemme”, mens Siv vil ta ferdig sosiologistudiene sine, sier Knut.

Han håper de etter hvert kan klare å forsørge seg selv og slippe å være sosialklienter resten av livet.

Filmentusiaster
Så ofte Siv og Knut får tid benker de seg ned foran tv’en med en film. Deres store hobby er nemlig å samle på DVD-er. De kjøper av og til noen på salg når de har penger.

- Vi startet allerede for mange år siden da vi var på kjøret. Nå har vi rundt 300 stykker. Siv liker skrekkfilmer, mens jeg liker best science fiction, sier han og omtaler dem selv som ekte filmentusiaster.

Det står i stil til deres eget liv, som de siste årene i stor grad har vært som en dårlig skrekkfilm. Så er det bare å håpe at fremtiden vil bli som en romantisk komedie der alt går bra til slutt for Siv og Knut.

Tv-programmet ”Siv og Knut – en kjærlighetshistorie” sendes nå i reprise. Det første av seks programmer gikk på NRK2 mandag klokken 22.50.

Les flere artikler om privatøkonomi her.

Hva synes du bør gjøres med gjelden til tidligere rusmisbrukere? Diskuter under.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere