Friske meninger

Fra problem til grønn løsning

Mat, vann og energi:

Saltvann og solenergi gir slike frodige resultater i et ørkenområde i Jordan. - En smakfull ørkentomat, en delikat ørkenpaprika og en nydelig ørkenaubergine er mye nærmere verdens kjøkkenbenker enn du tror, skriver Kjetil Stake. Foto: Sahara Forest Project, 

Saltvann og solenergi gir slike frodige resultater i et ørkenområde i Jordan. - En smakfull ørkentomat, en delikat ørkenpaprika og en nydelig ørkenaubergine er mye nærmere verdens kjøkkenbenker enn du tror, skriver Kjetil Stake. Foto: Sahara Forest Project, 

På 2020-tallet vil mat produsert på saltvann og solenergi fra grønne ørkenområder være en realitet.

Av Kjetil Stake, daglig leder Sahara Forest Project Foundation

FNs ledende klimaforskere sier i en ny alarmerende rapport at verden trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat. I kampen for å mette stadig flere munner står feil bruk av jordas landarealer for rundt 25 prosent av CO2-utslippene, 30 prosent av energibruket og 80 prosent av ferskvannsforbruket i mange land.

Samtidig skal verden gå fra dagens 7,7 milliarder til nærmere 10 milliarder mennesker fram mot 2050, og FN hevder verden må produsere opp mot 70 prosent mer mat enn det vi gjør idag.

Heldigvis finnes innovative, helhetlige løsninger for å endre jordas matsystemer uten at det går på bekostning av verken klima eller kvalitet.

Norske Sahara Forest Project er ett eksempel på en slik løsning. Vår forretningsmodell bruker det vi har nok av: Sol, saltvann, ørken og CO2 - til å produsere det verden trenger mer av: Mat, ferskvann og ren energi.

Løsningen lagrer samtidig CO2 gjennom revegetering av områder som en gang i tiden var frodige og grønne, og er med på å skape arbeidsplasser for lokalbefolkningen.

Skal verdens sammenhengende klima- og miljøutfordringer løses, er det behov for at helhetlige konsepter som Sahara Forest Project skaleres opp i stor skala i en rekke ørkenland som har tilgang til saltvann.

Bekjempe ørkenspredning: Snu store problemer til å bli lønnsomme, smarte løsninger.

Verdens ørkenområder vokser nå 35 ganger raskere enn noensinne i menneskehetens historie. De tørre områdene er for mange et dystert symbol rekke av vår tids største utfordringer: Klimaendringer. Tørke. Varme. Knapphet og konflikter rundt ferskvann. Høy arbeidsledighet. Mennesker på flukt. Radikalisering. Mangel på fremtidshåp.

Begynner vi derimot med å bekjempe en trend der stadig flere områder blir ufruktbare og omgjøres til ørken, kan vi løse mange utfordringer samtidig. Dersom vi gjør flere tørre områder grønne og frodige, samtidig som vi produserer mat, fornybar energi og ferskvann i klimasmarte systemer, kan vi både bidra til løse klimautfordringene, stoppe ørkenspredning, skape grønne arbeidsplasser og samtidig skaffe nok å spise og nok å drikke.

Dette viser vi i dag at er mulig ved å utnytte synergier av smarte, eksisterende miljøteknologier innen landbruk som selges som hyllevare.

En smakfull ørkentomat, en delikat ørkenpaprika og en nydelig ørkenaubergine er mye nærmere verdens kjøkkenbenker enn du tror

Systemtenking i landbruksindustrien er derimot foreløpig langt unna å være hyllevare. Og det er her Sahara Forest Project utfordrer og inviterer verdens matprodusenter og landbrukets underleverandører til å ta grep.

Knusktørre Midtøsten kan bli grønt

Gjennom å sette mat-, ferskvann- og energiproduksjon i en helhet, har norske Sahara Forest Project de siste to årene produsert flere titall tonn med grønnsaker av høy kvalitet i et knusktørt ørkenområde i Jordan i Midtøsten.

Over to milliarder mennesker bor idag i det FN definerer som tørre områder.

Jordan er ifølge den internasjonale forskningsorganisasjonen World Resources Institute (WRI) verdens femte fattigste land når det gjelder ferskvannsressurser. Ifølge WRIs nylige rapport rundt status på globalt ferskvann befinner 12 av de 17 mest vannstressede nasjonene i verden seg enten i Midtøsten eller Nord-Afrika.

Klikk på bildet for å forstørre.

Utenfor Aqaba, Jordans femte største by, har norske krefter satt matproduksjon, tilgang til ferskvann og fornybar energiproduksjon i noen av verdens tørreste områder i en helt ny sammenheng. Foto: Sahara Forest Project

Sahara Forest Project er langt fra «rocket science», selv om amerikanske NASA riktignok har vært sentrale innen forskning og utvikling rundt alternative områder for matproduksjon hvor resussrsene er begrensede.

Sahara Forest Project består i all hovedsak av tre hovedteknologier som funker bra hver for seg, men ennå bedre når de settes sammen. Dette er: Saltvannsnedkjølte drivhus, solenergianlegg og ulike teknikker for utendørs planting.

Konseptet er testet gjennom et vellykket pilotprosjekt i Qatar, i samarbeid med Yara. I 2017 åpnet Kronprins Haakon og Kong Abdullah II av Jordan vårt nåværende test-og demonstrasjonsprosjekt i Jordan på cirka 30 mål. Sahara Forest Project har med støtte fra norske myndigheter, EU, USA, Grieg-stiftelsen og Yara satt matproduksjon, tilgang til ferskvann og fornybar energiproduksjon i noen av verdens tørreste områder i en helt ny sammenheng.

Norge tar på seg ledertrøya for bærekraftige matsystemer

Klimaendringene blir stadig mer intense og mer uforutsigbare for flere hundre millioner store og små matprodusenter over hele verden. Verdens realiteter krever derfor endring. Norske myndigheter har posisjonert seg godt for å kunne bli verdensledende på verdens nye bærekraftige matsystemer. Helt siden det internasjonale klimatoppmøtet på Bali i 2007 har Norge vært et internasjonalt foregangsland innen den globale kampen med å bevare verdens regnskoger. Gjennom regjeringens klima- og skoginitiativ (NICFI) har Norge vist gjennom flere år at de ser utfordringene i blant annet landbruk og regnskog i sammenheng.

I juni i år signerte intet mindre enn sju av Erna Solbergs ministre, med utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, utenriksminister Ine Eriksen Søreide og klima- og miljøminister Ola Elvestuen i spissen, regjeringens nye handlingsplan for bærekraftige matsystemer.

I Jordan har Norge i en årrekke aktivt støttet opp rundt Sahara Forest Project, og vært et konkret eksempel på norsk støtte for å få opp innovasjonskonsepter som bidrar til mat-, vann- og energiproduksjon, samtidig som de er bra både for mennesker og miljø.

En «no-brainer»

Mange medier kaller den nye FN-rapporten alarmerende og sjokkerende.

Forskerne og miljøorganisasjoner krever handling fra politikere og næringslivsledere.

Bellona-leder og Sahara Forest Projects grunnlegger Frederic Hauge mener eksempelvis at den nye FN-rapporten ikke er en varsellampe, men et helt blinkende diskotek.

For å lykkes med å få bedre kontroll på utfordringene må myndigheter, sivilsamfunn, næringsliv og forbrukere stå sammen for å få realisert større satsinger som ser produksjon av ferskvann, fornybar energi og mat i sammenheng med klimakamp og nye arbeidsplasser.

Derfor må miljøløsninger som Sahara Forest Project kommersialiseres, og skaleres opp.

Verden reddes ikke av smarte løsninger som ikke gjøres lønnsomme. Det hjelper lite å demonstrere at teknologier og konsepter fungerer, dersom ikke myndigheter og store globale aktører omfavner både idé, konsept, gjennomføring og sluttprodukter, og konkluderer med at tilrettelegging for at slik ny matproduksjon er bra både for miljøet, bra for mennesker og bra for business.

Det er liten tvil om verden før eller senere vil få grønne ørkenområder. Ser man på tallene og statistikkene og trendene, er implementering av ørkenprosjekter lik Sahara Forest Project en «no-brainer». Verdenssamfunnet har ikke lenger råd eller tid til å sløse med jordas dyrkbare områder og jordas ressurser slik man har gjort de siste tiårene. Solenergi faller dramatisk i pris. Det vil bli billigere å avsalte sjøvann.

Sahara Forest Project mener derfor bestemt at det bare er et tidsspørsmål før grønsakene i kurven din også kommer fra det som idag er et tørt område.

En smakfull ørkentomat, en delikat ørkenpaprika og en nydelig ørkenaubergine er mye nærmere verdens kjøkkenbenker enn du tror.

Og når de spises vil de være en del av klimaløsningen, framfor en del av klimaproblemet, ettersom grønnsakene bidrar til å skape ny vegetasjon og et nytt økosystem som lagrer CO2 i bakken.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.