Gå til sidens hovedinnhold

Framtida var på besøk

Den amerikanske pianisten, komponisten og bandlederen Vijay Iyer viste oss med sin trio at han har noe helt eget å fare med.

(KONGSBERG/SIDE2) : Godt og vel 40 år gamle Vijay Iyer har vært en stadig dårligere skjult hemmelighet i de indre jazzkretser kloden rundt det siste tiåret. Det har liksom aldri vært noen tvil om Iyers enorme talent, men det store gjennombruddet har likevel latt vente på seg. For noen år siden fikk vi mer enn en forsmak gjennom en strålende duokonsert med altsaksofonisten Rudresh Mahantappa i Molde.

Både Iyer og Mahantappa har indiske røtter og det har tildels prega musikken, men ikke i denne trioen i noen særlig grad. Etter fiolinstudier fra han var 3 til han var 18 og etter matematikk- og fysikkstudier på prestisjetunge Yale, blei det jazz som overtok hovedoppmersomheten til Iyer. Et møte med den originale komponisten og saksofonisten Steve Coleman satte han på sporet til noe som garantert vil føre til ei unik karriere - egentlig er Vijay Iyer de allerede, men vi har helt sikkert mye å glede oss til i åra som kommer også. Vi snakker nemlig om en søkende sjel som stadig åpner nye dører.

På Kongsberg møtte vi han sammen med bassisten Stephan Crump og trommeslageren Marcus Gilmore. De har jobba sammen henholdsvis siden 1999 og 2003 og du verden som det høres. Her er det tydeligvis både en personlig og musikalsk empati som skinner gjennom fra første takt. Om det er musikk Iyer har skrevet sjøl eller er henta fra inspirasjonskilder som originalene Herbie Nichols, Andrew Hill og Henry Threadgill - pluss en fantastisk versjon av Michael Jacksons «Human Nature» - en melodi som har fulgt Iyer siden barndommen - så lar Iyer lange linjer få tid til å utvikle seg. Her er det ingen hast sjøl om musikken kan være intens og du verden så godt er!

Stephan Crump og Marcus Gilmore var nye bekjentskaper i levende live. Crump hadde en vakker tone i den spesielle 3/4 store bassen og Gilmore, som for sikkerhets skyld er barnebarnet til trommelegenden Roy Haynes, fortalte oss med sitt usedvanlig «melodiske» trommespill at det ikke er det minste feil med trommegenene.

Vijay Iyer Trio er på ingen måte et band med pianist pluss komp. I tradisjonen etter Bill Evans Trio spiller alle en like viktig rolle og de kler og utfordrer hverandre på et glitrende vis. Vi gleder oss allerede til nye og spennende møter med Vijay Iyer.

Han takket oss for å ha delt både moment, air og space med de tre - det var så avgjort vi som skal takke.

Av: Tor Hammerø.

Reklame

Black weekend: Salgene fortsetter - Her får du oversikten du trenger