– Du kan ta Himars og doble rekkevidden. Det er i praksis ganske like stridshoder på litt under 100 kilo, sier Palle Ydstebø til Nettavisen.

Ydstebø er sjef for landmakt på Krigsskolen og uttaler seg om det som på fagspråket kalles GLSDB, som igjen står for Ground Launched Small Diameter Bombs.

GLSDB er en artillerirakett der stridshodet er en målstyrt flybombe av typen SDB, med en rekkevidde på 15 mil. Rakettene kan avfyres fra rakettartillerisystemer som M142 Himars og M270, systemer som Ukraina allerede bruker.

Les mer: Ukraina kan få nytt supervåpen: – Vil gjøre en forskjell

Overlegne

Fra før har Reuters meldt at Ukraina vil få tilgang på GLSDB i løpet av våren 2023, og nå er det Politico som melder at USA vil kunngjøre dette allerede fredag denne uken.

Da Russland gikk til en fullskala invasjon av Ukraina natt til 24. februar i fjor var de overlegne når det kom til ildkraft. Mye av russernes suksess på vårparten skyldtes at de kunne sønderbombe et område over lengre tid, helt til det ikke var noe igjen å forsvare. Når dette var gjort rykket russerne fram med egne styrker. Det var slik de tok Mariupol i mai, og senere nabobyene Sievjerodonetsk og Lysytsjansk.

– Her får russerne ingenting annet enn to grushauger til prisen av noen tusen egne soldater. Det er banalt sagt prisen for å ta Sievjerodonetsk og Lysytsjansk, sa oberstløytnant Geir Hågen Karlsen til Nettavisen i juni.

Les mer: Østfronten i Ukraina: – De ødelegger alt i sin vei

Omtrent samtidig som Karlsen sa dette fikk Ukraina tilgang på våpensystemet Himars fra USA. Himars har en rekkevidde på cirka 8 mil, altså halvparten av GLSDB.

Ukrainsk overtak

– Himars bidro sterkt til å snu krigen for Ukraina. De fikk et overtak og kunne konkurrere med russerne på artilleri, sier Palle Ydstebø til Nettavisen.

Etter at Ukraina fikk Himars har nemlig russerne måttet flytte ammunisjonslagrene sine lenger bort fra fronten. I sommer var det flere enorme eksplosjoner på russiskokkupert land fordi Ukraina plutselig hadde fått lenger rekkevidde. I samme periode ble også mange russiske kommandanter drept, fordi Ukraina kunne angripe russiske kommandosentre de tidligere ikke hadde hatt tilgang til.

Les mer: Sender ny type våpen: – ⁠ Nå kan Ukraina begynne å plukke ut det russiske systemet

– Etter at Himars ble tatt i bruk har artilleribruken gått kraftig ned på russisk side. Både fordi russerne har mistet mye ammunisjon, men også fordi de nå har lengre vei fra ammunisjonslagrene til frontlinjen, sier Ydstebø.

Logistikken til den russiske hæren er i stor grad avhengig av jernbanelinjer, og med GLSDB kan Ukraina slå ut nye russiske ammunisjonslagre, kommandosentre og jernbanebruer som russerne er avhengige av.

Endret premissene

En av de største seirene for Ukraina så langt i krigen er da de gjenerobret Kherson by i fjor høst. Det var mye takket være månedsvis med Himars-bombing av bruer over elven Dnipro, noe som gjorde det umulig for russerne å forsyne styrkene sine på vestsiden av elven.

Les mer: Angriper bak fiendens linjer – norsk donasjon kan spille sentral rolle

– Himars var definitivt med på å endre premissene i krigen. Vi så det tydeligst i Donbas, artilleribruken til russerne gikk kjapt ned da Himars kom, sier Ydstebø.

Ukraina har lenge bedt om våpen med enda lengre rekkevidde. Helst vil de ha et våpensystem som kalles ATACMS, med 30 mils rekkevidde. Men nå som det ser ut til at de får GLSDB vil de likevel kunne nå russiske mål som i dag er utenfor rekkevidde. Ydstebø sier Ukraina kan nå så godt som alle russiske mål på fastlands-Ukraina med GLSDB. Ukrainerne kan også for første gang angripe Krim-halvøya, som russerne har okkupert siden 2014.

Les også: Full forvirring om ukrainske stridsvogner: – Vet det ikke er nok

Ukraina har tidligere hatt enkeltangrep med det man antar er droner mot Krim, men med GLSDB vil de kunne angripe russiske posisjoner med en helt ny intensitet. Ukrainerne kan også gjøre det svært vanskelig for russiske styrker å frakte forsyninger fra Krim-halvøya til russiske styrker i fylkene Kherson og Zaporizjzja

– Det er svært få jernbanelinjer og veier inn mot Krim. Ukraina vil også nå kystveien som går langs Mariupol, sier Ydstebø.

Politico skriver at USA vil kunngjøre leveransen av GLSDB fredag, samme dag som det er møte i Ramstein-gruppen. Ramstein-gruppen ledes av USA og har navnet sitt fra den amerikanskledede militære flyplassen Ramstein i Tyskland. Der skal flere vestlige land samles for å diskutere hvilke flere våpenleveranser de kan gi til Ukraina. Palle Ydstebø sier han er spent på å se hva som kommer fra møtet.

– Det har kommet overraskelser derfra før, så det blir spennende å se, sier han til Nettavisen.

Les mer: Mener dette er et problem for russerne: – Gir et helt annet regnestykke

Kommet i bølger

– Våpenleveransene til Ukraina har kommet i bølger, og startet ganske forsiktig. Etter hvert som krigens grusomheter gikk opp for stadig flere vestlige ledere åpnet man fort opp for å sende ting som tidligere var uaktuelt, sier Geir Hågen Karlsen til Nettavisen fredag formiddag.

Da Russland gikk til en fullskala invasjon av Ukraina natt til 24. februar i fjor annonserte Tyskland at de ville sende 5000 hjelmer, og Norge ville prinsipielt ikke sende våpen til et land i krig. Dette har i løpet av krigen endret seg, og nå snakkes det høyt om å sende stridsvogner til Ukraina, noe britene allerede har annonsert at de vil gjøre.

– Nå har det blitt ganske åpenbart for alle at ukrainerne trenger stridsvogner og andre pansrede kjøretøy for å klare å frigjøre land fra russerne, sier Karlsen til Nettavisen.

Fredag møtes rundt 50 land på flybasen Ramstein i Tyskland for å diskutere militærhjelp til Ukraina. Karlsen er sikker på at det vil bli annonsert flere våpen til Ukraina i løpet av dagen.

– Jeg setter en flaske vin på at de vil bli enige om å sende flere stridsvogner, sier han til Nettavisen.

Les også: Skal ha mistet 1000 soldater på én kveld: – Det får konsekvenser

Les også: Full forvirring om ukrainske stridsvogner: – Vet det ikke er nok