Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Den tidligere stjernediplomaten og fredsmegleren Terje Rød-Larsen er i hardt vær. Som leder av den FN-tilknyttede tenketanken International Peace Institute (IPI) har han kommet under sterkt press.

Nektet å snakke med pressen

Det er Dagens Næringsliv som gjennom en rekke artikler det siste året har satt et kritisk blikk på hvordan Terje Rød-Larsen opererer. Dette gjelder både pengebruken og mangel på åpenhet. IPI har blitt støttet av den norske staten med over 130 millioner kroner.

Fokus fra pressen fikk etter hvert Utenriksdepartementet til å reagere. Riksrevisjonen har også satt i gang undersøkelser. Rød-Larsen er en mann med tette forbindelser. Undersøkelsene bør også omfatte Rød-Larsens kontakter i UD og hvordan dette har påvirket pengestøtten. Her står vennen og tidligere ekspedisjonssjef Geir O. Pedersen sentralt.

Selv har Rød-Larsen holdt seg taus som en østers helt til nå, men innrømmet i forrige uke å ha mottatt lån fra Epstein. Han har nektet plent å snakke med pressen.

Videoen som viser hvordan han stikker av fra Dagens Næringsliv i New York er direkte komisk.

Her kan du lese flere innlegg av Kjell-Magne Rystad.

Var lyseste stjerne på diplomathimmelen

La oss begynne med begynnelsen.

Det som virkelig gjorde Terje Rød-Larsen kjent var fredsarbeidet i Midtøsten i første halvdel av 1990-tallet. Dette toppet seg med Oslo-avtalene og veikartet for fred mellom Palestina og Israel. Rød-Larsen var mannen som kunne gå fritt inn dørene både hos PLO-leder Yasser Arafat og Israels statsminister Yitzhak Rabin.

Med Rød-Larsen som den praktiske tilrettelegger forgikk hemmelige fredsforhandlinger på Borregaard Hovedgård i Sarpsborg i 1993. Da avtalen ble offentliggjort på plenen foran Det Hvite Hus med en smilende president Bill Clinton 13. september samme år, gav dette Norge stor prestisje.

Mange ville sole seg i glansen av avtalen. Ikke minst den norske regjeringen. Dette innledet en gullalder for norsk fredsdiplomati. Hard innsats og mye penger ble lagt ned for at Norge skulle skinne som en humanitær stormakt.

Den lyseste stjernen på fredshimmelen var Terje Rød-Larsen.

Det norske korthus

Etter at Oslo-avtalene var i havn var det på tide å komme seg videre. 25. oktober 1996 tiltrådte Torbjørn Jaglands regjering som han pompøst omtalte som Det Norske Hus. Terje Rød-Larsen ble planleggingsminister.

Pompøst navn gir fallhøyde. Og fall skulle det bli.

Vittige stemmer fikk raskt grunn til å omdøpe regjeringen til Det norske korthus.

Les også: Hvor lenge kan Støre bli sittende?

Statsråd Terje Rød-Larsen ble angrepet av pressen med Dagens Næringsliv i spissen fra dag én. Bakgrunnen var Rød-Larsens engasjement i det fallerte fiskeprosjektet Fideco på 1980-tallet. Der kom det frem at han hadde fått en stor gevinst på aksjer han ikke hadde skattet for. Det endte med en bot på 50.000 kroner.

Og avgang som statsråd etter 35 dager. Det var lenge før Jagland rakk å si sine berømmelige 36,9.

Oslo-avtalene i grus

Etter den forsmedelige statsrådavgangen har Rød-Larsen jobbet videre med fredsdiplomati og var blant annet visegeneralsekretær i FN før han i 2004 ble leder for IPI.

Men hans stjerne har vært dalende. Allerede ved årtusenskiftet var det klart at Oslo-avtalene for fred mellom Israel og Palestina ikke var vellykket.

I Palestina har utviklingen vært tragisk til tross for enorm pengestøtte utenfra. De palestinske områdene er delt i to; både geografisk og politisk. På Vestbredden styrer den gjennomkorrupte Fatah-bevegelsen, mens Hamas, som har vært klassifisert som terrororganisasjon av både USA og EU, styrer på Gaza-stripen.

Les også: Vil ikke Erna være statsminister lenger?

Peres-prisen og forherligende teaterstykke

Kjendisstatusen, og at Rød-Larsen angivelig skal ha medvirket til at Israels daværende utenriksminister Shimon Peres fikk Nobels fredspris i 1994, har blitt koblet til at han og kona Mona Juul i 2002 mottok 50.000 dollar hver fra Peres-senteret. Dette ble svært omstridt.

Mona Juul valgte å betale pengene tilbake. Det gjorde ikke ektemannen.

Les også: Noe er alvorlig galt med norsk bistand til fattige land

Oslo-prosessens fiasko hindret heller ikke at det ble satt opp et teaterstykke i New York som skamroste Rød-Larsen og diplomatkona Mona Juuls rolle, mens blant annet utenriksminister Johan Jørgen Holst ble latterliggjort.

Aftenpostens Harald Stanghelle var nådeløs da han omtalte dette i 2017.

Privat lån fra sexforbryteren

Verst er likevel den nære kontakten til sexforbryteren Jeffrey Epstein. Forbindelsen til Epstein har vært tett, og Rød-Larsen har forsøkt hardt å holde det unna offentligheten.

Fra Epstein har IPI mottatt stor pengestøtte samtidig som Rød-Larsen har mottatt et privat lån på 130.000 dollar.

Et slikt lån er uansett en kritikkverdig rolleblanding mellom Rød-Larsens stilling i IPI og hans private interesser. Det tar styret i IPI nå tak i.

Og som Rød-Larsen selv skriver til IPIs støttespillere; lånet var en alvorlig feilvurdering (grave error of judgement).

Så skandalisert som han nå er, hvor lenge kan han bli sittende som leder av IPI?

I fritt fall

Fra å ha vært den mest lysende stjernen på diplomathimmelen har Terje-Rød Larsen blitt en skandalisert mann som både ledende politikere og det norske diplomatiet nå har god grunn til å holde avstand fra.

Les også: Skal norsk natur ofres for Tysklands store klimatabbe?

Utover boten han fikk for skattesnusk i Fideco-saken, er Terje Rød-Larsen så vidt vites ustraffet.

Like fullt er det dannet et inntrykk av en mann som tar snarveier, og som selv har hatt vanskelig for å se problemer med måten han har opptrådt på. Han kan vanskelig skylde på andre enn seg selv.

Det er trist å se på.

Terje Rød-Larsen er diplomatstjernen som har endt i fritt fall.