Atommakten Russland kom med nok en skremmende uttalelse om kjernevåpen i et intervju med CNN på tirsdag. Dmitrij Peskov er talsperson for president Vladimir Putin. Peskov nektet i CNN-intervjuet å utelukke bruk av kjernevåpen i Ukraina-konflikten dersom Russland står overfor det de omtaler som en «eksistensiell trussel».

- Men en eksistensiell trussel mot hvem? Det russiske folk eller mot Putin selv? sier ICAN-leder Beatrice Fihn til Nettavisen.

Alltid oppdatert: Siste nytt om krigen i Ukraina

Russland har nedfelt i sin kjernevåpendoktrine at kjernevåpen kan anvendes i en konvensjonell krig «når selve statens eksistens står i fare».

Et skrekkscenario kan for eksempel være at en hardt presset Putin beslutter å angripe Ukraina med et taktisk kjernevåpen for å demonstrere Russlands makt. Det vil si et «mindre» kjernevåpen med begrenset rekkevidde og mindre kjernefysisk ladning. Strategiske kjernevåpen er langtrekkende og har store kjernefysiske ladninger (atomforsker Halvor Kippe forklarer forskjellen på strategiske og taktiske kjernevåpen lenger nede i artikkelen).

Les også: Nato-sjef Stoltenberg med beskjed til stormakten: - Må leve opp til sitt ansvar

- Det finnes ingen små kjernevåpen

Beatrice Fihn er leder for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN), som ble tildelt Nobels fredspris i 2017. Fihn la ut en lang Twitter-tråd tirsdag kveld der hun redegjorde for både kortsiktige og langsiktige konsekvenser av et angrep med et «lite» taktisk kjernevåpen. Stikkordene er en 4000 graders varm ildkule, radioaktivt nedfall, hundretusenvis av umiddelbare dødsfall og senvirkninger blant overlevende som leukemi, spontanabort og medfødte misdannelser.

- Det finnes ingen små kjernevåpen, sier Fihn til Nettavisen.

- Når vi snakker om russernes taktiske kjernevåpen, er de på samme størrelse som atombombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945. Det er klart at man hypotetisk sett kan diskutere ulike bruksområder og størrelser, men kjernevåpen er kjernevåpen. Et angrep med et taktisk kjernevåpen vil forårsake katastrofale konsekvenser, sier hun.

- Man vet heller ikke hvordan en sånn bruk av taktiske kjernevåpen vil ende. Når et land først tar i bruk et taktisk kjernevåpen, hvordan vil andre atommakter reagere? Vil det ende med en fullskala atomkrig? Hvis det kommer et innkommende missil med atomstridshoder, vil man vente og se før man responderer, om det var et «lite» eller stort kjernevåpen? sier Fihn.

Les også: Kremls talsmann: Russland kan bruke atomvåpen under en eksistensiell trussel

Den 6. august 1945 besluttet USA å slippe atombomben «Little boy» over Hiroshima. Tre dager senere slapp de atombomben «Fat man» over Nagasaki. Hensikten var å tvinge Japan til en ubetinget overgivelse. Siden den gang har ingen atommakter anvendt kjernevåpen i krig. ICAN-lederen forteller at konsekvensene av «Little boy» var ekstremt ødeleggende: minst 140.000 dødsfall, 70 prosent av Hiroshimas bygninger ble jevnet med jorden, 90 prosent av byens leger og sykepleiere ble enten drept eller skadet og 42 av 45 sykehus var ikke lenger funksjonelle.

I tillegg til dette kommer langtidsvirkningene.

- Forskning og studier om langtidsvirkninger fra Hiroshima og Nagasaki, og atomprøvesprengninger i for eksempel Kasakhstan eller på Marshalløyene, viser at jo yngre en er når en blir utsatt for radioaktivt nedfall, desto større risiko for at en får langsiktige sykdommer. Så barn er mest utsatt, sier Fihn.

- Risikoen har absolutt økt

Allerede samme dag som invasjonen startet 24. februar, truet president Putin med en umiddelbar respons som man «aldri har sett lignende til i historien» hvis noen utenforstående blandet seg inn i konflikten. Dette ble tolket som at Putin truet med kjernevåpen. Tre dager senere kunngjorde Putin i en TV-opptreden at landets kjernevåpen ble satt i såkalt kampberedskap.

Nato-land og Vesten for øvrig vil ikke involvere seg direkte i krigen i Ukraina. Årsaken er at Putin har gjort det krystallklart at han vil gjengjelde en eventuell Nato-innblanding, noe som vil utløse en tredje verdenskrig og i verste fall en fullskala atomkrig.

- Risikoen for bruk av taktiske kjernevåpen har absolutt økt, og jeg tror det finnes en stor uro om hva statsledere kan tenkes å gjøre i en veldig desperat situasjon der de føler at det ikke finnes noen annen utvei, sier Fihn.

- Situasjonen er uhyre farlig akkurat nå. Ikke bare når det gjelder kjernevåpen, men også med tanken på mistanken om mulig bruk av biologiske og kjemiske våpen. Det vil i så fall eskalere krigen til en ekstremt farlig situasjon hvor man ikke lenger vet hvordan de ulike statslederne vil reagere. Russland sier at kjernevåpen kan anvendes mot en eksistensiell trussel. Men en eksistensiell trussel mot hvem? Det russiske folk eller Putin selv? Hvem bestemmer og avgjør når et kjernevåpen skal anvendes? sier hun.

I et intervju med Sky news truer den russiske FN-ambassadøren Dmitry Polyanskyj med retten til å bruk atomvåpen hvis landet møter på Nato-provokasjon.

- Hvis Russland blir provosert eller angrepet av Nato, hvorfor ikke, vi er en atommakt, sier han til kanalen.

Les også: 253 russere har gyldig farledsbevis i Norge: - Dette er en kjemperisiko

- Kan oppstå misforståelser

Russland kom nylig med ubegrunnede påstander om at Ukraina har biologiske og kjemiske våpen, og at USA også har denne typen våpen lagret i Europa. USAs president Joe Biden avviser dette på det sterkeste. Biden sier videre at Putin er trengt opp i et hjørne og at det er tydelig at Putin selv vurderer å bruke disse anklagene som et påskudd til å angripe Ukraina med biologiske og kjemiske våpen.

- Det er også en høy risiko for at det kan oppstå misforståelser som gjør at situasjonen kan eskalere veldig raskt, sier Fihn.

Hun viser til en hendelse mellom de to atommaktene India og Pakistan for to uker siden, der India ved et uhell avfyrte en missil som landet på pakistansk jord.

- Tenk om det ble avfyrt et missil ved et uhell fra et Nato-land mot Russland, eller motsatt, sånn som situasjonen er nå. Det ville kunne få katastrofale følger, sier hun.

«Nuclear blackmail»

ICAN-lederen omtaler Putins trusler om bruk av kjernevåpen som «nuclear blackmail», og sier invasjonen av Ukraina er et tydelig bevis på at avskrekkingspolitikken som har preget atomalderen, ikke virker.

- Tror du krigen i Ukraina kan på sikt føre til mer atomnedrustning i verden, Fihn?

- Ja, det tror jeg faktisk. Dette er en uholdbar situasjon, og man innser at man ikke kan fortsette med en avskrekkingspolitikk som muliggjør en invasjon, at det blir «nuclear blackmail» (strategi hvor en bevisst truer med atomvåpen for å oppnå et mål). Et demokratisk land vil aldri kunne vinne et «nuclear chicken race» mot en diktator som Putin, sier hun.

Les også: Huitfeldt med advarsel: - Ikke tid for «kjepphester» nå

- Det er enormt viktig at vi tar denne kampen for et atomvåpenforbud. Nå har vi fått svaret på hva atomavskrekking leder til. Det leder til en invasjon av andre land. Dette kan ikke fortsette. Jeg kan heller ikke se hvordan vi kan tillate å slippe Russland inn i det internasjonale samfunnet igjen hvis de fortsatt har kjernevåpen. Det blir litt som Tyskland etter andre verdenskrig, at resten av Europa ikke ville tillate et militært opprustet Tyskland. Vi må sørge for at det blir en nedrustning, sier hun.

Taktiske og strategiske kjernevåpen

Ifølge estimatene til SIPRI (Det internasjonale fredsforskningsinstitutt i Stockholm), var det til sammen 13.080 kjernevåpen i verden i 2020. Kjernevåpnene er fordelt på de ni atommaktene USA, Russland, Kina, Frankrike, Storbritannia, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea.

SIPRIs beregninger viser at Russland 6255 kjernevåpen i 2020, hvorav 1625 var operative. USA hadde til sammen 5550, hvorav 1800 er operative. Atomforsker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), redegjør overfor Nettavisen hva som er forskjellen på taktiske og strategiske kjernevåpen.

- Taktiske eller sub-strategiske kjernevåpen er ment for slagmarksbruk, hvor målene ikke behøver å være gitt på forhånd. Strategiske kjernevåpen er kjernevåpen som gjerne er rettet mot motpartens faste kjernevåpeninstallasjoner samt byer, og er i tilfellet Russland og USA våpen i høy beredskap, sier Kippe til Nettavisen.

Les også: Biden med Putin-advarsel: – Han er trengt opp i et hjørne

Kippe sier at størsteparten av de strategiske kjernevåpnene er stridshoder montert på missiler med interkontinentale rekkevidder, som avfyres enten fra ubåter, underjordiske siloer eller landmobile ramper (ikke i de vestlige kjernevåpenmaktene).

- Noen av våpnene, som de som er i siloer, regnes som førsteslagsvåpen («counter force», mot militære mål), mens andre har en rolle som andreslagsvåpen (eller gjengjeldelsesvåpen, «counter value», mot myke mål). Sistnevnte er gjerne ubåtleverte, ballistiske missiler. Disse kan gjerne være siktet inn mot storbyer, siden de fast baserte kjernevåpnene til motparten regnes å være avfyrt når disse tas i bruk, sier Kippe.

- Hvor store antar man at Russlands taktiske kjernevåpen er?

- Både USA og Russland har gjort prøvesprengninger av ladninger på langt under ett kilotonn. Amerikanerne er åpne om at de har våpen med en brøkdel av et kilotonn i sitt arsenal (B-61 Mod 12), og det finnes kilder som hevder at det mye omtalte russiske Iskander-missilet, som har mange ulike typer stridshoder, kan utrustes med et stridshode på 5 kilotonn, som er cirka en tredjedel Hiroshima-bomben, sier han.

- Nå er det alvor og vi må gjøre noe

Snaut 90 land har undertegnet FNs forbud mot atomvåpen. FN-traktaten, som trådde i kraft i januar i fjor, fastslår at «all bruk, lagring eller testing av atomvåpen er forbudt under folkeretten».

Forbudstraktatens første statspartskonferanse avholdes fra 21. til 23. juni. Ingen NATO-land har ratifisert forbudstraktaten, men Støre-regjeringen har kunngjort at Norge deltar som observatør på konferansen.

- Denne krigen har vekket stor interesse for atomvåpenforbudet. Denne statspartkonferansen, som Norge skal delta på som observatør, blir første mulighet verden har til å samle seg rundt en plan som kan forby atomvåpen. Dette blir ingen rask prosess, og det vil ta lang tid, men nå er det alvor og vi må gjøre noe, sier Fihn.