10. desember deles årets fredspris ut i en seremoni i Oslo rådhus. Blant de inviterte er Irans ambassade i Oslo.
Det stiller fredsprisvinner Shirin Ebadi seg kritisk til, i lys av høstens demonstrasjoner i Iran og måten iranske myndigheter har håndtert dem på.
– Jeg sendte et brev til Nobelkomiteen og ba dem utestenge den iranske delegasjonen fra seremonien. Men de begrunner handlingen sin med at de følger protokoll, sier Shirin Ebadi til Nettavisen.
– Finner ikke ord
Ebadi mottok Nobelprisen i 2003, for sitt arbeid for demokrati og menneskerettigheter i Iran.
Hun har vært spesielt opptatt av kvinners rettigheter i landet.
Den 30. oktober skal Ebadi ha sendt et brev til den norske Nobelkomiteen, hvor hun kritiserte beslutningen om å invitere representanter fra Iran til årets fredsprisutdeling.
– Med denne uakseptable begrunnelsen inviterer de en delegasjon fra et regime som drepte 450 personer, blant dem 60 mindreårige, og arresterte flere enn 14.000 innbyggere, sier hun og legger til:
– Jeg finner ikke ord til å beskrive det, annet enn at jeg er dypt skuffet.
Nobelstiftelsen i Sverige trakk i oktober sine invitasjon til den iranske, russiske og belarusiske ambassaden til utdelingen i Stockholm, med begrunnelse i den «alvorlige og eskalerende situasjonen» i Iran, og krigen i Ukraina.
Fortsatt invitert
Den norske Nobelkomiteen har valgt å holde på at alle ambassadører skal inviteres til seremonien.
– Det er ikke naturlig for Nobelinstituttet å gå inn i en polemikk med en tidligere fredsprisvinner, sier Olav Njølstad, direktør i Nobelinstituttet til Nettavisen.
– Vi har den aller største sympati med de modige iranerne som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i Iran og har stor forståelse for deres frustrasjon og sinne. Men vi har samtidig en 70 år lang og vel begrunnet tradisjon på at vi inviterer alle ambassadører i Norge til prisutdelingen.
Demonstranter krever revolusjon i Iran
Begrunnelsen er at myndighetene i alle land med offisiell representasjon i Norge, skal få anledning til å bli eksponert for fredsprisvinnernes budskap, tanker og ideer, forklarer Njølstad.
– Dette er spesielt viktig når det, som her, dreier seg om land med autoritært styresett. Land som kanskje er i krig med andre land, eller fører krig mot egen befolkning, sier han.
Njølstad sier til Nettavisen at Nobelinstituttet ikke har mottatt brevet fra Ebadi.
– I lys av utviklingen i år, med demonstrasjonene i Iran og krigen i Ukraina, kan du forstå at enkelte reagerer på at disse landene får delta på fredsprisutdeling?
– Jeg har full forståelse for det. Men vi må avveie det opp mot det som har vært vårt prinsipielle standpunkt i 70 år: At fredsprisens budskap skal gjøres kjent for alle lands myndigheter.
– Ikke minst for representanter for de myndigheter som ikke lever opp til de idealene fredsprisen står for, sier han.
Takket nei
– Den svenske Nobelstiftelsen valgte å trekke invitasjonene, hvorfor gjøres ikke det samme i Norge?
– Stockholm får stå for de beslutningene de har tatt, og den tradisjonen de forvalter. Vi har veldig sterke grunner til at vi ser på det som positivt og ønskelig å ha alle representert.
– Et siste moment er at i Stockholm inviteres ambassadørene ikke bare til prisutdelingen, men også til den store banketten med om lag 1000 gjester. Hos oss er det ikke slik at vi inviterer alle ambassadører både til premieutdeling og bankett.
Den iranske ambassadøren i Norge har takket nei til invitasjonen til fredsprisutdelingen. Mens den russiske og belarusiske ambassaden fortsatt ikke har svart på invitasjonen, opplyser Nobelinstituttet til Nettavisen.
Årets fredspris går til menneskerettighetsforkjemperen Ales Bjaljatski fra Belarus, den russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial og den ukrainske menneskerettighetsorganisasjonen Center for Civil Liberties.
Les brevet fra Shirin Ebadi til Nobelkomiteen:
Honorable Ms. Berit Reiss-Andersen
Chair of the Norwegian Nobel Committee
Since its inception, the Islamic Republic of Iran has ignored human rights and punished any opposition and criticism from citizens with bullets and prison sentences, hence the international community responded by appointing a special rapporteur for the situation of human rights in Iran, a position which Mr. Javaid Rehman is currently holding.
Unfortunately, the patience that people have been showing, led the government of Iran to use more violence. In the last two months, the killing of a young girl in the streets of Tehran by the morality police was the last straw and resulted in street protests in more than one hundred cities in Iran.
This time as well, the government’s response to protesters was bullets and prison. The government never declares the statistics of those killed and arrested. Collecting the information is only possible through the families who contact human rights organizations, and it must be highlighted that the number of people who died until this date is more than 280, and at least 35 of which were less than 18 years old.More than 1,000, including 300 high school students are among the arrested, who are being held in undisclosed government-owned locations due to overcrowding of prisons.
I am the only Iranian who was honored with receiving the Nobel Peace Prize. By referring to the existing correspondence records, you will see the behavior of the Islamic Republic towards me and my family. They confiscated all my properties and assets, and they arrested my sister and husband. I am an example of thousands of Iranians who received such a punishment for criticizing the government and its improper actions.
Dear Ms. Anderson,
as you know, the Swedish Nobel Committee has refused to invite the Iranian ambassador to participate in the Nobel ceremony in protest of the killing and suppression of Iranian people. And I, hereby as an Iranian citizen urge you to support the pro-democracy struggles of the Iranian people by not inviting the Iranian ambassador to all Peace Nobel ceremonies.
Sincerely,
Shirin Ebadi
2003 Nobel Peace Prize Laureate
30 October 2022
Nettavisen har vært i kontakt med Irans ambassade i Oslo om saken, uten å ha fått svar.
Nobels fredspris går til Ales Bjaljatski, Memorial og Center for Civil Liberties
