OSLO (Nettavisen, NTB): 18. oktober 1944 gikk sovjetiske tropper inn i Norge og innledet frigjøringen fra tysk okkupasjon. Seks dager senere rykket troppene inn i Kirkenes. Byen ble frigjort 25. oktober, som den først i Norge.
28. oktober var hele Sør-Varanger frigjort, og de tyske troppene startet tilbaketrekkingen fra Finnmark. Nesten all bebyggelse mellom Tanaelva og Lyngen i Troms ble utslettet.
Kong Harald: - Også våre helter
75-årsjubileet for frigjøringen ble markert i Kirkenes med blant andre kong Harald, statsminister Erna Solberg (H), utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov som gjester.
- Norge vil aldri glemme sovjetarmeens krigsinnsats, sa kong Harald i sin tale på torget i Kirkenes, melder NTB.
Med Russlands utenriksminister blant tilhørerne hyllet kongen den sovjetrussiske innsatsen. Han minnet om at sluttoffensiven i nord kostet over seks tusen sovjetiske liv.
– Vi vet hvilke tap og ofre den krevde. De mange soldatene som deltok på sovjetisk side, er også våre helter, sa kong Harald.
Les også: Russlands utenriksminister bekymret over NATOs posisjon
Norsk-russiske forbindelser er stadig et aktuelt tema, og spørsmålet om løslatelse av spiondømte Frode Berg har vært på agendaen i forkant av frigjøringsjubileet.
Lavrov om Frode Berg: Kan komme hjem når som helst
Strategisk viktig
Øst-Finnmark var et viktig strategisk sted under 2. verdenskrig på grunn av sin grense mot Sovjet. Ikke noe annet sted ble det stasjonert like mange tyskere som i Finnmark og Nord-Troms, skriver Varanger museum på sine nettsider om jubileet.
Et viktig poeng med markeringen er at dramatikken som utspilte seg i Finnmark da krigen gikk mot slutten, ikke skal bli glemt, skriver Forsvarets Forum.
Den brente jords taktikk
«Da sovjetrussiske styrker nærmet seg og Nazi-Tyskland gjorde retrett, ble befolkningen tvangsevakuert, og okkupasjonsstyrkene startet den brente jords taktikk. 17.000 bygninger ble brent ned. 50.000 mennesker ble tvangsevakuert med båt, først til Troms og deretter videre sørover», heter det i deres oppsummering av historien.
Mange mennesker gjemte seg og overvintret i huler og gammer. Da den røde armé befridde gruva i Bjørnevatn 25. oktober 1944 var det 3500 menneskene som hadde gjemt seg i gruvetunnelen. De ble de første til å heise det norske flagget i et frigjort, norsk område.