MANGLERUD: Søndag 30. november fylte Liv Hegsbro utrolige 102 år. Fredagen i forkant ble bursdagen markert med blomster, bursdagssang, klemmer og marsipankake på eldresenteret.
Her har hun vært bruker og frivillig siden stedet åpnet for nærmere tredve år siden, og hun går fortsatt dit på egne ben fra høyblokken i Rugveien.
Liv er her i snitt fem dager i uken og har veldig mye å bidra med, sier styrer Heidi Karsrud Nordal imponert.
Syr uten briller
102-åringen er tilknyttet håndarbeidsgruppen, og jobber to til tre dager i uken.
Liv syr fortsatt hardangersøm uten briller. Hun jobber under julemesser og påskemesser, er alltid i godt humør og er nærmest blitt en maskot her på eldresenteret, sier Karsrud Nordal og gir jubilanten en god klem.
Liv sprer glede og humor. Hun husker så mye fra sine yngre dager og deler sine erfaringer. Jeg har lært mye av Liv, og synes det er godt å se at hun fortsatt har så mye livsglede, selv om hun er gammel, sier Karsrud Nordal.
Jeg skal være her i tyve år til, legger jubilanten til med et smil.
Flørter og danser
Liv Hegsbro sier at hun ikke gjør noen verdens ting for å holde seg i form.
Men jeg drev mye med gymnastikk i gamle dager, og mannen min og jeg var skaumennesker og hadde hytte på fjellet, sier 102-åringen.
Og så er hun fæl til å flørte, sies det fra sidelinjen.
Ja! sier Hegsbro entusiastisk. Hun er ikke enig i at eldresenterets herrer er for unge for henne.
Han jeg flørter mest med er forlova, men det gjø'kke no, humrer hun.
102-åringen er velsignet med et godt humør, og svinger seg også på dansegulvet når muligheten byr seg.
Oppdro syv søsken
Liv Hegsbro ble enke for mange år siden og har ikke barn.
Som eldstemann i en søskenflokk på åtte var jeg med på å oppdra syv søsken. Jeg har drevet med unger hele livet, sier Hegsbro, som selv valgte å ikke få egne barn. Nå er det eldresenteret som nyter godt av hennes blide åsyn , og som til gjengjeld er et av hennes faste holdepunkter i tilværelsen
Dette senteret betyr masse for meg, sier jubilanten og får nok en god klem av styreren.
