Gå til sidens hovedinnhold

Frp er halvert og mangler lokallag i de to største byene: Nå varsles det intern oppvask

Krisemålinger. Intern konflikt. Og partiet mangler lokallag i Norges to største byer. Nå varsler Carl I. Hagen en tøff intern diskusjon.

Fremskrittspartiet stormet ut av regjering for nøyaktig ett år siden. Tiden utenfor regjering har vært alt annet enn en suksess. Nå sliter partiet stadig på meningsmålingene, storbyene ligger brakk og Senterpartiet stjeler velgerne deres.

Etter løsrivelsen fra regjering har nedturen til partiet fortsatt. I 2017 var oppslutningen 15,2 prosent. På Nettavisens ferske måling kan partiet notere 8,4 prosent oppslutning.

Det betyr at Fremskrittspartiet har mistet nært 200.000 velgere siden stortingsvalget.

Les mer: Ett år siden Frps exit - får sjokktall på måling: - Ny bunnotering

Den tydelige beskjeden fra partileder Siv Jensen da partiet gikk ut av regjering var tøffere, tydeligere og mer kravstor i møte med regjeringen.

Nettavisen har snakket med en rekke kilder i partiet. Flere beskriver en krise for partiet som det vil ta lang tid å komme ut av. Enkelte er frustrert over en for hyggelig linje overfor regjeringen. Andre peker også med irritasjon på at Senterpartiet har stjålet klærne deres.

Noen peker også på at det er vanskelig å være Frp midt i en koronapandemi som domineres av regjeringen.

Partinestor Carl I. Hagen, som nylig sikret seg førsteplassen i Oppland Frp, varsler en tøff intern diskusjon etter flere krisemålinger.

– Dette er en veldig utfordrende situasjon. Og det trengs en skikkelig intern diskusjon om årsak og hva som skal gjøres. Vi har vært for hyggelige med regjeringen, sier Carl I. Hagen til Nettavisen.

– Hva bør gjøres?

– Jeg har en lang liste. Den skal jeg i tilfelle jeg blir spurt overlevere til partiledelsen, sier Hagen.

Les mer: Sjokktall: En av fem har meldt seg ut av Venstre

Eksklusjoner og merkelapper
Like før jul tok Fremskrittspartiet over nyhetsbildet for første gang på lenge. Denne gangen Frp-lederen i Oslo, Geir Ugland Jacobsen, skulle ekskluderes. Han ble beskrevet som en bråkmaker som nektet å føye seg etter partiets vedtak.

Kampen ble ikke bare et oppgjør med ett enkelt medlem – men et oppgjør med begrepet «nasjonalkonservativ», som i økende grad er blitt et begrep blitt brukt for å beskrive en del av Fremskrittspartiet.

Internt haglet kritikken. Medlemmer følte seg sett ned på. Kommentarfelt og Facebook-grupper fylte seg opp med anklager om at Frp også hadde dolket dem i ryggen.

På en av de mange Frp-gruppene på Facebook ventilerer tidligere og nåværende Frp-velgere sin frustrasjon over partiets linje. For mange er det krevende at partiet var med å øke antallet kvoteflyktninger fra 1000 i året til 3000 i året.

Men det er ikke bare i Oslo lokallaget er nedlagt og politikere ekskluderes. Også i Norges nest største by, Bergen, ligger lokallaget brakk. Det gjør at partiet står uten et fungerende lokallag i områder hvor det bor over én million nordmenn.

Les mer: Her er Frps tilleggskrav: – De som vil lure oss, finner andre smutthull enn Svinesund

Thomas Flesland sitter i Bergen bystyre og ble nylig ekskludert samtidig som Bergen Frp ble nedlagt i fjor høst. Nå er det fylkesstyret som har tatt over styringen i Norges nest største by.

– Fylkesstyret har sendt ut eksklusjonsvarsler over en lav sko. Det går mest på om de liker deg eller ikke, sier Flesland til Nettavisen.

Han forsto aldri helt begrunnelsen for hvorfor han skulle bli ekskludert fra partiet. Men ble beskrevet som «illojal».

– Jeg har sjelden hatt noen uvenner, så jeg forstår ennå ikke grunnen. Det utløsende var at vi var illojale. Men det står ikke beskrevet i eksklusjonsbrevet, sier Flesland.

Den ekskluderte Frp-eren fra Bergen mener mye av grunnen til at krisemålingene har kommet, er nettopp interne bruduljer.

– Man sier man skal være partiet for folk flest, og et parti alle kan være enig med, så ser man med prosessene de har kjørt i Oslo og Bergen at det ikke er rom for andre meninger. Partiet er blitt veldig tungt og toppstyrt, sier Flesland.

Han mener det også handler om Frps holdning i flere saker, som ACER-saken og en for lite kritisk EU-politikk.

Les mer: Carl I. Hagen vil gjøre Oslo-comeback

Flere Nettavisen prater med, mener Frp ville vært et stort parti – på størrelse med Sp – om de ikke hadde sittet i regjering i perioden hvor EU-skepsisen vokste og flyktningkrisen oppsto.

– I stedet har folk gått til Senterpartiet, for Frp har sviktet på de punktene, sier Flesland.

Mange peker på Siv Jensen som en god og stødig leder for partiet, og at om hun skulle gå av, ville partiet gått ned mye på målingene. Samtidig hersker det mye kritikk mot Jensen på Frp-grupper på Facebook, og hos store deler av grasrota.

Artikkelen fortsetter etter målingen.

– Uklare

Marius Nilsen kom inn som en rakett i Agder Frp, og vant nominasjonskampen mot Åshild Bruun-Gundersen for noen måneder siden. Han mener partiet har blitt for uklart på en del områder, og innrømmer at det gjenstår mye ​målrettet arbeid før partiet ​når gamle høyder.

– Man fremstår som et uklart alternativ på en del områder, og prioriterer også feile saker. Koronapandemien har desimert norske arbeidsplasser, og det regjeringen gjør er å ødelegge norsk konkurranseevne med den nye klimaplanen, sier Nilsen.

Agder-toppen mener partiet må være tøffere i møte med regjeringen, og ​mer stake ut sin egen kurs.

– Det må være tydelig standpunkt i flere saker. Lov og orden, ikke bli som Sverige​ med én skyteepisode om dagen, også må vi tilbake til å fronte en skikkelig næringspolitikk for å skape arbeidsplasser – spesielt i kjølvannet av koronapandemien, sier han.

Selv jobber han som salgssjef i en ​mellomstor bedrift, og har et sterkt ønske om at partiet skal gjenreise seg som et «næringslivsparti»​, med fokus på gode rammer for sysselsetting. Det andre store ønsket hans er å få Senterpartiet over på borgerlig side.

– Høyre var kjent for å være kalkulatorpartiet. Nå virker de ikke å vite lenger hvordan man slår på en kalkulator. Jeg håper Senterpartiet kommer over ​på riktig side, og at vi kan føre en fornuftig politikk sammen.

Samtidig er det en økende bekymring blant flere i partiet at Høyre går i retning MDG. Spesielt peker flere på klimaplanen som regjeringen nylig la frem. Der skal drivstoffprisen kraftig opp, det skal åpnes opp for «nullutslippssoner» i byene og det kommer krav til at kommunene neste år må begynne å kjøpe kun elbiler.

– Høyre sikter på MDGs velgere, og bli likest mulig dem. Vi er nødt til å ha en god miljøpolitikk, men det å tro at Norge skal redde verden med fem millioner innbyggere er fullstendig galimatias. Vår befolkning tilsvarer én måneds befolkningsvekst i verden, sier han. ​Det hjelper ingenting for miljøet globalt at Norge øser ut penger og ødelegger egen konkurranseevne, det er bare stupid. Vår befolkning tilsvarer én måneds befolkningsvekst i verden, sier han.

– Ingen takhøyde

Fremskrittspartiet har lenge stått sterkt blant solbrune norske pensjonister på kysten av Spania. Men også der hoster det i maskineriet for tiden.

Lokallagsleder Odd Furuseth forteller til Nettavisen at han mener det ikke lengre er takhøyde for det han mener i partiet. Han har vært medlem siden 2003 og tok over lokallaget Alfaz del Pi Frp for åtte år siden.

– Det har bygget seg opp over tid. Jeg har ikke følt det slik før. Det føles som om partiet ikke vil ha meg med, fordi jeg mener noe annet enn ledelsen. Det er spesielt dette med klima. Selv om man ikke er enig, mener jeg det må være mulig med debatt, sier Furuseth til Nettavisen.

Han legger på skylden på ledelsen, og mener de har stadig gjort partiets meningskorridor trangere.

Flere sentrale rådgivere i partiet legger vekt på timingen, og at det vil ta lang tid før partiet klarer å bygge seg opp igjen. Den beste veien videre er å fokusere på kjernesakene til partiet frem til valget, og forsøke å gjøre et greit valg, og deretter satse på stor vekst når Senterpartiet kommer inn i regjering. Flere uttrykker også skepsis til at Senterpartiet klarer å holde oppslutningen oppe helt inn til stortingsvalget.

Tøft med statsbudsjettet

Sandnes i Rogaland er en av områdene partiet står sterkt. Siden 2001 har Frp regjert i en noe uvanlig konstellasjon sammen med Arbeiderpartiet. Varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) er enig i at det er en trist situasjon for partiet, men er optimistisk.

– Jeg synes det er trist. Men alt er unormalt på grunn av pandamien. Vi leverte mye bra i regjering, men jeg er enig med Siv Jensen i at det ble grått og kjedelig.

Han innrømmer at det var tungt for partiet å støtte det siste statsbudsjettet, og at det ble gjort av hensyn til landet - og ikke partiets politikk.

– Nå skal jeg ikke kritisere noen, men det var tøft av oss å være ansvarlig å støtte statsbudsjettet denne gangen. Vi gjorde det for landet, og ikke oss selv. Det ansvaret måtte vi ikke ta, sier Borgli.

Reklame

Er dette årets beste påskeegg?