I skrivende stund har partileder Siv Jensen nettopp sagt at Frp forlater Solberg-regjeringen. Og grunnene for partiet til å gå ut, kan være både gode og legitime:

A) Partiet har et landsmøtevedtak som sier at«norske myndigheter skal ikke under noen omstendigheter hjelpe eller medvirke til at IS-krigere eller IS-kvinner kommer tilbake til Norge».

B) Partiet mener at de lenge har blitt presset av KrF og Venstre. Jeg skrev i forrige uke kommentaren Om begeret er fullt, kan du jo bare få et større. Her overvurderte jeg tydeligvis lengden på tålmodighets-strikken i partiet.

Samtidig har partiledelsen i løpet av helgen malt seg inn i et hjørne mange tror det kan være vanskelig å komme seg ut av uten å miste troverdighet.

Og i det politiske spetakkelet som følger en regjeringskrise, er det forståelig at mange har behov for å understreke hvor forferdelig IS-kvinnen kan ha vært:

1) Hun har brukt sitt syke barn som brekkstang for å berge seg selv. Bare dette kan være nok til å vurdere omsorgsovertakelse senere. Her kan vi minne om Bibelens kong Salomo, som i krangelen mellom to kvinner om «eierskapet» til et barn, foreslo å dele barnet i to, slik at de fikk en halvpart hver. Den «ekte» moren tryglet om at da måtte den andre få barnet - slik at det ikke ble skadet. Den vise kong Salomo ga barnet til denne kvinnen, og vi tenker vel alle vårt om hva han hadde sagt i denne saken.

2) Det styrker ikke akkurat medlidenheten til kvinnen at hennes forsvarer Nils Christian Nordhus nå plutselig ikke vil si hvor syk 5-åringen egentlig er. Dette forsterker inntrykket av at regjeringen kan ha latt seg presse, kanskje på svakt grunnlag, og her har ikke IS-kvinnens forsvarer Nordhus bidratt til å styrke stillingen hennes. Det går an å si mye uten å bryte en selvpålagt taushetsplikt.

3) Å straffe IS-medlemmer i «snille» Norge for hva de har gjort i Syria kan være uproporsjonalt. Strafferammene er for små, kan vi mene, seks års fengsel virker for svakt til å yte «rettferdighet» overfor ofre for tortur og vilkårlige henrettelser og andre avskyelige forbrytelser i Midt-Østen.

4) Å hente IS-medlemmer til Norge kan være farlig. Det kan være vanskelig å skaffe fellende bevis, selv om det i seg selv er straffbart å være medlem av terror-organisasjoner. Og vel satser det norske fengselssystemet stort på rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet, men akkurat her skal vi ikke ha overdrevne forventninger. Men vi skal heller ikke overdrive hvor vanskelig det er å holde øye med et enkelt, straffedømt IS-medlem.

Det kan finnes enda flere grunner til å avsky IS-kvinnen som nå er siktet for å være medlem i to terrorist-organisasjoner.

LES OGSÅ: Erna Solberg om Frp-exit

Mitt poeng er likevel dette:

Det kan være forståelig at Fremskrittspartiet går ut av regjering. Og det er forståelig at partiet føler behov for å blåse opp IS-kvinnens betydning - nettopp for å legitimere valget om å gå ut.

Men vi andre må fortsatt holde tunga beint i munnen. Vi er nødt til å holde fast på rettsstatens prinsipper - altså at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist.

Det må også gjelde avskyelige IS-kvinner. Hun må straffes for det hun har gjort. Ikke for alt det andre vi vet IS-medlemmer har gjort.

Historien er full av eksempler på at sterke følelser og forhåndsdefinerte synspunkter kan være med på å utfordre rettssikkerheten, både i vanlige straffesaker og mer omfattende rettsoppgjør etter store konflikter.

Spørsmålet er nå selvsagt hvilke grep vil Erna Solberg ta for om mulig å holde Solberg-regjeringen flytende.

Uansett må nå både den tredje og fjerde statsmakt klare å holde hodet kaldt, selv om begeret skvulper over både i den første og andre.

***

*Mediene eller pressen blir ofte kalt den fjerde statsmakt, siden Stortinget (lovgivende), Regjeringen (utøvende) og Domstolene (dømmende) blir kalt den første, andre og tredje.