Frp har gjort et elendig valg. Det eneste lyspunktet er at man har kommet i skyggen av andre og enda større endringer i velgermassene. Det er Vedum og Støre som stjeler overskriftene. Men valgresultatet bærer bud om tydelig mistillit mot regjeringens to sentrale partier, Høyre og Frp.
De første årene i regjering gikk ganske godt for Frp. Men hvetebrødsdagene er forlengst over. Nå er det Frp sin troverdighet som parti som står på spill.
Tybring-Gjedde mener flere skandaler er noe av forklaringen
Flere av grepene i valgkampen tyder på at Frp har mistet sine gamle instinkter. Var det veloverveid å gjøre Venstre til hovedmotstander i en konflikt om bompenger? Ellers var det helt stille fra Frp, bortsett fra et dårlig timet og smakløst utspill om båtflyktninger på tampen.
De gamle folkelige rabulistene i Frp har havnet i den verst tenkelige posisjonen. De blir sett på som en del av styringseliten. Partiet kan rett og slett være i ferd med å miste sin sjel
Frp ser ut til å ha mistet noe av seg selv. Kanskje er det maktens pris å glemme hvor man kommer fra? Andre partier har rykket inn og overtatt Frps profil som protest- og opposisjonsparti. Nedturen i Kristiansand er et interessant symbol. Der har en av de viktigste sakene vært offentlig pengebruk på en omstridt Kunstsilo. Seierherren på Sørlandet ble i stedet eks-Frp’eren Vidar Kleppe. I Tromsø stilte Frp seg bak et badeland som forlengst har passert en milliard kroner.
Det er stadig mindre som tyder på at Frp's mannskap i regjering vil kunne vinne gjenvalg i 2021. Selvskadingen i bompengesaken gjør partiet sårbart, og lojaliteten blant velgerne fra 2017-valget er i praksis ikke-eksisterende.
Ap og Frp med samarbeid i Møre og Romsdal
Spørsmålet er nå hvor lang tid det tar før Frp forsvinner ut av regjering. På deler av partiets grunnplan i Nord-Norge er det et utbredt syn at det eneste som kan redde stumpene av Frp før det er for sent, er å forlate regjeringen, for å forhindre å bli ytterligere marginalisert.
Siv Jensens store problem er at velgerne hennes ikke synes retorikken henger sammen med politikken. Frp kan gjenta på inn- og utpust at de er mot bompenger. Likevel er det et faktum at bilister betaler mer enn noensinne, med Frp sin velsignelse. Valgresultatet viser at partiledelsen hadde overdrevne forventninger til bompengeforliket kort tid før valget. I praksis hadde det liten effekt.
Frp har gjort det til en egen øvelse å krangle med sine borgerlige samarbeidspartier, spesielt om kjernesaker. Få i Frp ser ut til å ta inn over seg at ingen av de fire borgerlige partiene tjener på stadig konflikt. Det tok fokus bort fra Frps saker og valgkampen.
Nå er det kommentatorene som må minne Frp om hvem som pleide å være hovedmotstanderen i norsk politikk. Frp har byttet ut Arbeiderpartiet med lille Venstre som fiende.
Siv Jensens store problem er at velgerne hennes ikke synes retorikken henger sammen med politikken
MDG fosser frem, men har likevel bare rett over seks prosent av velgerne i Norge. MDGs framgang legger til rette for økt polarisering. Her er det rom for motstemmer som vil markere seg som forsvarerne av dieselbilen, veiene, bygdene. Det rommet ser ut til å være okkupert av Senterpartiet og bompengepartiet. Kan Frp gjenvinne sin gamle posisjon her?
Frp vil nekte flyktninger på sosialhjelp å sende millioner tilbake til hjemlandet
De som har makt, vil nødig gi den fra seg. Slik er politikken. Frp har nå et stort antall rådgivere og statssekretærer i regjeringsapparatet. Og stolene i departementet har sikkert blitt ekstra komfortable for mange av dem.
Mitt inntrykk er at Frp har blitt mer og mer lik de andre partiene. De gamle folkelige rabulistene i Frp har havnet i den verst tenkelige posisjonen. De blir sett på som en del av styringseliten. Partiet kan rett og slett være i ferd med å miste sin sjel.
Dette innlegget ble først publisert hos Nordnorsk Debatt.