Gå til sidens hovedinnhold

Frp hudfletter regjeringen: - Høyre har latt Venstre ha hjemme-alene-fest i klimadepartementet

Frp fillerister Norges klimapolitikk og anklager Høyre for å gi Venstre fritt spillerom for symbolpolitikk.

Regjeringen styrket nylig Norges forpliktelser i Paris-avtalen: Vi er nå forpliktet til å klimakutte minst 50 prosent innen 2030.

Dette skjedde kun en uke etter at Miljødirektoratet la frem den enorme «Klimakur 2030»-rapporten, som analyserte hvilke mulige klimakutt som kan gjennomføres i Norge. Verken kostnader eller konsekvenser var skikkelig utredet - og i rapporten skrev direktoratet at tiltakene de beskrev ikke nødvendigvis var ønskelige.

Les også: Regjeringen har vedtatt klimapolitikk uten å vite noe om kostnaden: - Har ikke noe valg

Ved å forsterke klimamålene har regjeringen i praksis bundet seg til å gjennomføre alle tiltakene som rapporten omtaler.

- Vi vil helt sikkert trenge de aller fleste av tiltakene i Klimakur, sa fagsjef Stig Schjølset i Zero på et seminar i forrige uke.

De fleste land planlegger å øke sine utslipp

Mens Norge skal gjennomføre stadig mer radikal politikk, er innsatsen andre steder i verden mindre offensiv. Det fikk mye oppmerksomhet da Nettavisen publiserte saken «Dette er klima og CO2-tallene som sjelden blir snakket om», med en liste over hva slags mål verdens land reelt sett har satt seg i Paris-avtalen.

Blant annet viser tallene at noen av verdens aller største forurensere planlegger å fortsette å øke sine utslipp i årene som kommer.

Les mer

Dette er klima og CO2-tallene som sjelden blir snakket om

Statsråden ble faktasjekker

Tallene var så oppsiktsvekkende at Frps stortingsrepresentant Roy Steffensen valgte å stille miljøvernminister Sveinung Rotevaten (V) et skriftlig spørsmål:

«Kan statsråden bekrefte at de forskjellige lands forpliktelser til Paris-avtalen er i tråd med artikkel fra Nettavisen 17. jan. i år, alternativt fremskaffe de korrekte tall og forpliktelser fra hvert land?» skrev han i et skriftlig spørsmål.

I svaret skriver Rotevatn at tallene er en bearbeidelse av de formelle forpliktelsene gjort av Climate Action Tracker for å kunne sammenlignes. Paris-avtalen ga verdens land fri mulighet til å formulere sine egne klimamål uten et felles referanseår, og er derfor et lappeteppe av løfter som ikke kan sammenlignes uten å bearbeide tallene.

- Frem til 2010 var det bare utviklede land som hadde egne klimamål. Utviklingslandene fikk først forpliktende klimamål i 2015 og disse gjelder for 2025 eller 2030. Målene er utformet på ulik måte og har ulike referanseår, eller har ikke opplyst noe om referanseår. Land kan selv velge hvordan de vil utforme og oppfylle sine mål, skriver Rotevaten i sitt svar.

For eksempel er Kinas løfte å redusere CO2-intensitivitet sammenlignet med 2007-tall. Brasil har et fast CO2-utslippsmål som inkluderer skogsatsing. Australia sammenligner seg med 2005-nivå. Sør-Korea har et utslippsmål som ligger 37 prosent under et utslipps-scenarie som kalles «business as usual», som innebærer økte utslipp. Norge og EU har lovet 40 prosent lavere CO-utslipp sammenlignet med 1990-nivå.

- Climate Action Tracker (som Nettavisen bruker som kilde) sammenligner landenes klimamål med 1990, selv om det ikke er det landene selv har forpliktet seg til. En må derfor vise til målene slik de er meldt inn under Paris-avtalen for å få en korrekt fremstilling. Det at landene har svært ulik måte å sette opp målene på gjør at de ikke enkelt kan sammenlignes i en liste med samme referanseår, sier Rotevatn.

Les også: Cicero etterlyste debatt i Nettavisen: Nektet selv å møte Klimarealistene hos Fredrik Solvang

- Norge har gått foran, de store landene må komme på banen

- Nettavisens artikkel har rett i at det er stort behov for å kutte utslippene og øke ambisjonene i klimapolitikken for å nå temperaturmålene vi ble enige om i Paris. Klimagassutslippene i verden øker fremdeles og det er stor oppmerksomhet om behovet for å øke ambisjonene i klimapolitikken. I 2020 skal alle land oppdatere eller melde inn nye mål.

- Norge har gått foran og meldt inn et forsterket mål om å kutte utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Samtidig er det en kjensgjerning at Norge ikke kan løse problemet alene, særlig er det viktig at de store utslippslandene kommer på banen. Det blir en viktig sak i år, sier Rotevatn.

I hvilken grad disse landene vil gjøre det, er ikke kjent.

Les også: Brasil mener Norge har kastet bort åtte milliarder på regnskog - Norge mener det har vært «stor sukess»

Frp: - Ingen overraskelse at folk reagerer med klimaopprør

- Interessant, sier Roy Steffensen (Frp) til Nettavisen.

Han reagerer særlig på opplysningen om at alle land står helt fritt til å vedta sine mål og referanseår.

- Svaret til Rotevatn bekrefter vel her at fremstillingen til Nettavisen er riktig, at målt mot 1990 vil for eksempel India øke sine utslipp med 495 prosent. Eksempelvis bruker Japan og Canada 2013 og 2005 som sine referanseår. Med det som utgangspunkt ville vi ligget mye bedre an, sier Steffensen.

- Jeg er opptatt av at vi skal redusere utslipp, men fra regjeringen nå ser vi tegn på menneskeskapt klimahysteri og da er det ingen overraskelse at folk reagerer med folkeopprør.

- Da kler det statsministeren og klimaministeren dårlig å rakke ned på folk fordi de protesterer på en politikk de mener er ut av kontroll, og fordi de er bekymret for at norske arbeidsplasser og norsk næringsliv risikerer å gå tapt underveis, sier Steffensen videre.

Jon Georg Dale: - Venstre har hjemme-alene-fest

Fremskrittspartiets miljøpolitiske talsperson Jon Georg Dale mener Høyre har latt Venstre få fritt spillerom i klimaspørsmålet:

- Når regjeringen varsler forsterkede klimamål uten å ane verken kostnader eller global effekt er det nok et bevis på at det er symbolpolitikken som er det viktigste i klimapolitikken, og at Høyre har latt Venstre få ha alene-hjemme-fest i klimadepartementet, sier energi- og miljøpolitisk talsmann i Frp, Jon Georg Dale til Nettavisen.

Dale sier at Fremskrittspartiet er opptatt av tiltak som kutter utslipp, og ikke flytter utslipp, som han formulerer det. Han mener det er all grunn til å frykte at regjeringens forsterkede klimamål kommer til å øke kostnadene for folk og næringsliv i Norge.

- Vi må må forberede oss på en regjering som vil gjøre det betydelig dyrere å være bilist i norske distrikter, norsk matproduksjon vil reduseres og norsk næringsliv taper konkurransekraft mot våre utenlandske konkurrenter. Regjeringens beslutning viser dessverre at symbolpolitikken har vunnet over fornuften, sier energi- og miljøpolitisk talsmann i FrP, Jon Georg Dale.

Reklame

Verdens smarteste ladekabel til mobil er norsk

Kommentarer til denne saken