Gå til sidens hovedinnhold

Frp og Sp åpner for å gi E-tjenesten rett til masselagring av nettrafikk

Venstre håper opposisjonen vil være med å si nei til regjeringens nye e-lov. Men både Frp og Sp flagger allerede nå at de er positivt innstilt til lovforslaget.

Venstre tok onsdag regjeringen Solbergs første formelle dissens da forslaget om at E-tjenesten skal få masselagre nettdata, ble lagt fram.

Partiet mener tiltaket griper for langt inn i personvernet og går over grensen for hva en stat bør gjøre overfor egne innbyggere.

Nå håper partiet å få med seg opposisjonen på Stortinget til å stanse forslaget. Med Venstres åtte mandater ute, er Høyre og KrF avhengig av å enten få med seg enten Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet sammen med et annet parti for å få det nødvendige flertallet på 85 mandater.

Les mer: Venstre tar dissens i regjering på deler av ny etterretningslov

Spent på Stortinget

– Det er opp til Stortinget om de ønsker å gi staten denne myndigheten som flertallet i regjeringen foreslår. Jeg er spent på hvordan det blir mottatt. Få partier har tonet flagg hittil, men vi vet jo at Frp og Sp i alle fall tidligere har stemt imot lignende forslag, slik som datalagringsdirektivet. Dette forslaget er ganske likt, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

Les kommentaren: Ny E-lov ivaretar Norges sikkerhet og personvernet

Men Venstres håp om å få stanset loven, kan se ut til å strande. Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet antyder langt på vei at de er positive til lovforslaget.

– Frp i all hovedsak er enig i regjeringens forslag, fastslår Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

– Norge har i dag for dårlig beskyttelse og avvergelsesmulighet mot angrep på norsk digital infrastruktur. Loven ivaretar etter vårt syn personvernet i tilstrekkelig grad, og e-tjenesten vil kontrolleres grundig av domstolene, EOS-utvalget og Riksrevisjonen, skriver Tybring-Gjedde i en epost til NTB.

Les: Statsadvokat vil la politiet få informasjon hentet inn under ny etterretningslov

– Positivt utgangspunkt

Også Senterpartiet er positive til lovforslaget.

– I den forverrede sikkerhetssituasjonen vi befinner oss i, er det viktig at E-tjenesten har de verktøyene de trenger for å kunne verne landet vårt mot spionasje og digitale angrep. Nå har man klart å få på plass en lov som balanserer personvern og statssikkerhet på en måte Senterpartiet vil gå inn og vurdere med positivt utgangspunkt, skriver Liv Signe Navarsete, partiets utenriks- og forsvarspolitiske talskvinne, i en epost.

Les: E-sjefen: - Det blir fest i Russland og Kina hvis Norge dropper datalagring

De to partiene vil kunne gi regjeringen nødvendig flertall, men forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) har vært tydelig på at han håper ikke bare på et flertall, men et bredt politisk flertall bak den nye omstridte loven.

– Tilliten til den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene er helt essensiell for tilliten til demokratiet, så her håper jeg vi klarer å få et bredt flertall bak loven, uttalte han til NTB onsdag.

Les også: EOS-utvalget retter kraftig kritikk mot PST i sin årsmelding

Ap taus

Arbeiderpartiet vil foreløpig ikke tone flagg om de vil være med å skape et slikt bredt flertall, men Aps Jette Christensen, som sitter i utenriks- og forsvarskomiteen, sier Stortinget har fått det de har bedt om: en e-lov med oppdaterte hjemler hvor menneskerettigheter, kontroll og nødvendighet av virksomhet er mer beskrevet enn før.

– Jeg ser fram til komiteens behandling og forventer at det blir gjennomført høring også fra Stortingets side så loven blir best mulig, skriver Christensen i en epost.

SV og Rødt er derimot tydelig i sin støtte til Venstres standpunkt.

– Jeg er svært bekymret for konsekvensene av regjeringens forslag til ny etterretningslov. Vi kan ikke gi etterretningstjenesten så vidtrekkende fullmakter når det gjelder å samle og lagre metadata om nordmenns nettrafikk over landegrensen, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Rødt sier klart nei til utvidet overvåking og datainnsamling som kan svekke menneskerettighetene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) sier de foreløpig ikke har tatt stilling til lovforslaget.

- Fremdeles masseovervåking

Datatilsynet slaktet det opprinnelige forslaget til ny etterretningslov i høringsrunden. Lite ser ut til å være endret i nytt forslag, mener tilsynet.

Datatilsynet var en blant flere svært kritiske høringsinstanser da forslag til ny lov for etterretningstjenesten ble sendt på høring i 2018.

Tilsynet var særlig skeptisk til forslaget om lagring av metadata av all nettrafikk som krysser grensen og mente det innebar masseovervåking av nordmenn, og at det kunne stride mot menneskerettighetene.

Da forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) presenterte endelig lovforslag onsdag, sa han at regjeringen har lyttet til kritikken og gjort flere begrensninger på E-tjenestens bruk av metadataene.

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, mener derimot lite ser ut til å være endret.

– Med forbehold om at vi ikke har rukket å lese hele forslaget grundig, er det fremdeles relativt likt som sist. Vi synes fremdeles formuleringene i loven er vage og uklare på hvem og hva som skal omfattes av dette, og hva loven betyr for vanlige norske borgere. Det er viktig med et så presist lovverk som mulig siden dette skal praktiseres hemmelig, sier Thon til NTB.

– Vi står fast ved at dette innebærer masseovervåking av nordmenn, understreker han.

Kommentarer til denne saken